Foredling av fisk krever mye strøm på Norges nest største øy. Selv om linjenettet har blitt modernisert de siste årene, har den positive utviklingen i sjømatindustrien ført til at grensen for kapasiteten i nettet nærmer seg. Spesielt under vinterfisket blir det synlig.

De neste fem årene skal skoler, private hjem og bedrifter, blant annet innen fiskeindustrien, derfor teste og innføre smarte energiløsninger for å sikre nok strøm. Dette er en del av prosjektet Smart Senja. Troms Kraft Nett eier prosjektet og samarbeider med folket på Senja. Forskere fra UiT Norges arktiske universitet bidrar.

Det er ikke første gangen Senja-samfunnet ligger helt fremst i utviklingen av fremtidens energiløsninger. Da Thomas Edison åpnet verdens første vannkraftverk i 1882, var Senja det neste samfunnet som stod for tur.

Vannkraftverket forsynte Hamn Nikkelverk med strøm til belysning, og satte dermed øygruppen helt i front av den globale elektriske revolusjonen. Nå vil de være fremst i en grønn revolusjon.

Står ved et veiskille

Strømnettet på Senja går ikke i sirkel, men treffer på mange blindveier. Jo lenger ut på yttersida du kommer, jo svakere nett er det.

– Samfunnet står nå ved et veiskille. Skal de bygge ut det nettet som finnes, gjennom å bygge en ny land- eller sjøkabel? Eller skal de finne en smart måte å unngå overbelastning på med lokal fornybar energi, som solenergi, lokal vannkraft, vind og batteri, spør samfunnsgeograf Berit Kristoffersen.

Hun leder forskningsinnsatsen for UiT i Smart Senja ved Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC), et tverrfaglig forskningssenter.

Fire stipendiater skriver doktorgrad og ti professorer og førsteamanuensiser bidrar med forskning i løpet av prosjektperioden.

Tester solceller og strømstyring

Ingen smarte, tekniske løsninger er landet ennå, for prosjektet er fortsatt i startfasen. Kanskje ender det hele med at det blir bygd en ny linje for å levere tradisjonell kraft, men i mellomtiden prøver aktørene ut de fornybare energiløsningene.

Dette er noe av det som er under testing:

• Regulering av kjøleanlegg hos industrien og varmtvannsberedere hjemme hos folk
• Installasjon av store batterier i nettet, som kan lades når det er ledig kapasitet og levere strøm når det trengs.
• Etablering av ny, fornybar kraft ved hjelp av lokale solcelleanlegg.
• Utvikling av smarte styringssystem, som gjør at det er lett å forutse hvor mye energi som produseres og hvor mye forbruket blir.
• Etablering av lokal handelsplass for kjøp og salg av energi.

– Potensialet for fornybar energiproduksjon kan være stort. Spesielt hvis man lager et hybrid energisystem med lokal fornybar energi, sier Kristoffersen.

Like mye sosialt som teknisk

De tekniske løsningene er bare halve puslespillet, for dette prosjektet er like mye en sosial som en teknisk prosess, ifølge forskerne.

Å få til en grønn omstilling må skje i samarbeid med lokalsamfunnet. Bedrifter, skoler, og innbyggere må få utforme de løsningene de selv skal være en del av.

– På Nord-Senja skal vi bruke fem år på å gå fra en tradisjonell løsning til noe som er smartere. En hel befolkning skal tenke nytt, og det må vi bruke tid på. Derfor jobber vi tett med samfunnet og lokale aktører i fiskeindustrien, sier Berit Kristoffersen.

Tatt godt i mot på energikafeer

For å finne de beste løsningene, er lokalbefolkningen blitt med, blant annet er det arrangert energikafeer sammen med bygdelagene. I disse møtene snakker representanter fra lokalt næringsliv og innbyggere om hvilke løsninger som kan være bra.

– Vi tester, forankrer og får nye ideer på energikafeene. Det handler også om å skape rom for dialog og tillit. Nå må vi bare levere på det som skal skje, sier Kristoffersen.

I tillegg har skoleelever fått undervisning i strøm og fornybare energikilder. Skolene på Husøy og Senjahopen har fått solcellepanel på bygningene.

– Dialogen med skolene har vært en stor suksess. Skoleelevene synes det er kult, de er opptatt av klima og engasjerte i det som skal skje i lokalmiljøet deres, sier hun.

Fiskeriselskapet Brødrene Karlsen på Husøy vurderer solcelleanlegg på taket. De er en av de mange kraft-krevende bedriftene i Senja-samfunnet. Denne bedriften vurderer også i tillegg å skaffe batterier som kan lades om natta når det er god kapasitet på nettet. Når maskinene går for fullt på dagtid, kan batteriene tas i bruk. Slik blir det mindre belastning på strømnettet.

– Vi ønsker at dette prosjektet skal ha en overføringsverdi til andre steder, for eksempel fiskevær i vekst, slik det er på Husøy og Senjahopen. Vår ambisjon er at vi kan vise vei for andre steder i Norge og verden, sier Kristoffersen.

Styrer strømforbruk i hjem

Flere husstander har fått installert et smart styringssystem i boligen sin, en såkalt «Jimmy-boks». Løsningen er oppkalt etter den første kunden, fiskeren Jimmy Tøllefsen på Husøy.

Systemet for strømstyring regulerer forbruket i boligen. Det kan blant annet justere temperaturen på alle varmekablene i huset og i varmtvannsberederen. Ved å blant annet senke temperaturen på natta, kan en vanlig husstand spare rundt 300 kroner på strømregningen i måneden.

– Det handler om å bevisstgjøre innbyggerne om at det ligger en gevinst i energisparing, både for miljøet og for lommeboka, sier Kristoffersen.

Prosjektlederne fikk seg noen overraskelser da de introduserte den smarte styringsboksen via de nye strømmålerne folk har fått i husene sine. De trodde innbyggerne på Senja ville være skeptisk til overvåking, men de som fikk installert systemet var mest opptatt av brannsikkerhet. Var det trygt å ha en boks i hus som sørger for lading av el-bilen om natta?

Senja som et mini-Norge

Inger Helene Svartdal er statsviter og skriver doktorgraden sin om prosjektet. Hun forteller at en vanlig måte å tenke om slike pilotprosjekter er at øysamfunn som Senja er en miniversjon av Norge.

Svartdal mener at det ikke har så stor betydning om øysamfunn er et mini-Norge eller ikke.

– Det vi ser så langt på Senja er at inkluderingen og samskapingen som skjer mellom forskere, prosjektaktører og lokalsamfunn er den viktigste suksessfaktoren. Lokalbefolkningen vet at de bor på et værutsatt område på enden av nettet og at risiko for strømbrudd er høyere. Derfor er de allerede motivert for å få bedre energiløsninger. For bedriftene er det mer akutt, de trenger strøm til både produksjon og vekst, sier hun.

Så muligheter etterhvert

Når et helt samfunn skal få helt nye energiløsninger, må innbyggerne få tid til å bli kjent med ideen. De må finne ut hva de får ut av det, for så å ta stilling til de ulike alternativene. I starten var mange skeptisk, men etter hvert begynte de å se mulighetene.

– De så at for eksempel solcellepanel kan være lurt, fordi de da kan selge den strømmen de ikke bruker. Et solcellepanel vil ikke løse alle problemene, men er et element i det større systemet, sier Svartdal.

Omstillingen er en sosial revolusjon også, der ny teknologi forandrer måten vi lever på.

– Selv om teknologien er driveren, er det sosiale like viktig. Vi jobber med samfunnet på Senja for at de nye energiløsningene skal være relevante for det livet vi lever, sier Inger Helene Svartdal.

:

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.