Kritiske materialer som krom, kobber, germanium og litium er mineraler og metaller som det vil bli veldig stor etterspørsel etter i tiden som kommer.
– Mineral- og metallandskapet i verden vil endre seg med at verden går fra å bruke fossile energikilder til fornybar energi. Solcellepaneler, vindturbiner og batterier er alle avhengig av litium, kobber, jern, sølv og andre kritiske materialer, forklarer seniorforsker Roman Vakulchuk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Sammen med kollega Indra Øverland har han skrevet en vitenskapelig artikkel om dette som ble publisert i tidsskriftet One Earth i desember i fjor.
1000 prosent økning i etterspørsel
For at vi skal nå togradersmålet i Parisavtalen, vil teknologi som lager ren energi, trenge fire ganger så mye mineraler innen 2040, målt mot dagens behov, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
– Dette betyr at den totale etterspørselen etter kritiske materialer vil øke med 1000 prosent. Og etterspørselen etter germanium vil gå i taket, med hele 8600 prosent. Størrelsen på de kommende endringene er altså av en type vi ikke har sett tidligere, sier Vakulchuk.
Kan sette det grønne skiftet i fare
Men allerede i 2021 var det mangel på tilgang til mange mineraler.
– Markedsforstyrrelser og mer statlig eierskap og kontroll er eksempler på faktorer som kan true den globale tilgangen på kritiske materialer over hele verden, sier Vakulchuk.
Et eksempel han gir, er da prisen på litium, på grunn av de nevnte faktorene, steg med mer enn 400 prosent i 2021.
– Klarer man ikke å sikre nok forsyninger av kritiske materialer, kan dette sette det grønne skiftet i fare og forårsake betydelige geopolitiske gnisninger, sier han.
Geopolitikk er læren om hvordan politikk er avhengig av geografiske forhold.
– Det enkle svaret på hvordan vi kan unngå dette scenarioet er at vi må finne opp ny teknologi for ren energi som krever færre eller ingen kritiske materialer. Det er ikke så enkelt å oppnå det, men det er mulig. Vi kan for eksempel få en ny generasjon vindturbiner som ikke trenger kritiske materialer, sier Vakulchuk.
Vakulchuk og kollegaene ser nærmere på disse scenarioene i en annen studie, som handler om hvordan fornybar energi og geopolitikk henger sammen.
– Men før dette skjer, er altså stabile og uavbrutte forsyninger av kritiske materialer helt essensielt for det grønne skiftet, sier forskeren.
Sentral-Asias andel i verden:
38,6 prosent av mangan
30,07 prosent av krom
20 prosent av bly
13,6 prosent av sink
8,7 prosent av titan
5,8 prosent av aluminium
5,3 prosent av kobber
5,3 prosent av kobolt
5,2 prosent av molybden
Glemt i dagens analyser
Store deler av verdens forekomster av en rekke kritiske materialer ligger i Sentral-Asia.
For eksempel har regionen nær 39 prosent av verdens mangan, litt over 30 prosent av krom, 20 prosent av bly, rundt 13 prosent av sink, 9 prosent av titan, samt betydelige forekomster av andre kritiske materialer.
Annonse
Land i Sentral-Asia er Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.
– Men selv om Sentral-Asia var blant Sovjetunionens viktigste kilder til metall og industrielle mineraler, har regionen blitt glemt i dagens analyser av kritiske materialer, påpeker Vakulchuk.
Det synes han er overraskende.
– Det er absolutt overraskende, gitt at Kasakhstan alene er like stort som Vest-Europa og har en av verdens rikeste og mest varierte mineralressursbaser.
Som et potensielt supermarked for mineraler
Det er særlig to grunner til at regionen er så viktig, forklarer forskeren. Den første er å finne i størrelsen på mange av reservene.
– Landene i Sentral-Asia er allerede blant de 20 mestproduserende av kritiske materialer i verden. Ser vi på enkeltland, har Kasakhstan for eksempel verdens største reserver av krom, som brukes til vindturbiner og er den andre største produsenten av dette.
Den andre grunnen ligger i alle de forskjellige mineralene Sentral-Asia har.
– Regionen, og særlig Kasakhstan, kan anses som et potensielt supermarked for de fleste kritiske materialer som trengs til produksjon av ren energi. Det at Sentral-Asia ligger relativt nærme markedene i Øst-Asia, Europa, Sør-Asia og Midtøsten, kan også være en fordel.
Han oppsummerer:
– Alt dette gjør regionen viktig for mineraløkonomi, forsyningssikkerhet og geopolitiske perspektiver. Resultatet er at Sentral-Asia med stor sannsynlighet kan bli en ny hotspot for mineralutvinning, og en stor global forsyner av kritiske materialer for ren energiteknologi.
Kina som en nøkkelspiller
Annonse
Ett land har absolutt ikke ignorert Sentral-Asias betydning på dette området. Det landet er Kina, som fortsatt er den dominerende spilleren i det globale markedet for kritiske materialer.
USA anser Kinas dominans på dette området som en risiko for amerikansk sikkerhet, ifølge Vakulchuk.
– Kina deler en 3.300 kilometer lang grense med Sentral-Asia og investerer stort i regionen. Kinesiske selskaper spiller allerede en fremtredende rolle i utvinning av kritiske materialer i Kirgisistan og Tadsjikistan, hvor de eier størstedelen av lisensene.
Han forteller videre at Kina er landet som Kasakhstan eksporterer størstedelen av sine kritiske materialer til. Kinas import fra landet av molybden, som brukes i vindturbiner, har for eksempel økt med 444 prosent fra 2017 til 2020. Mens EU og USA ikke er blant hovedimportørene av kritiske materialer fra regionen, spiller Russland også en viktig rolle her.
Vakulchuk tror det faktum at Kina allerede er en så sentral importør av Sentral-Asias kritiske materialer, styrker landets posisjon i forsyningslinjene for disse materialene.
– Gitt den raskt voksende etterspørselen etter slike materialer i Kina, mangelen på konkurranse fra andre investorer og kjøpere i Sentral-Asia og regionens praktiske og sikre beliggenhet for eksport til Kina, vil regionens eksport dit bare fortsette å vokse. Dette kan styrke Kinas dominerende posisjon, ja på flere måter monopolposisjon, i verdensmarkedet for kritiske materialer.
Både fordeler og ulemper
Ifølge forskeren kan videre utvikling av Sentral-Asias mineralressursbase gi regionen mer geopolitisk tyngde og betydning i internasjonale forhold:
– Vi mener et skifte fra eksport av hydrokarboner til kritiske materialer kan gi omdømmefordeler. Skiftet kan potensielt legge til rette for regionens eget grønne skifte og forbedre internasjonal status.
Vakulchuk advarer likevel om at dette kommer med en risiko.
– I studien vår diskuterer vi mulige risikofaktorer, som regionens aldrende gruveinfrastruktur og utvinningsaktivitet som utenlandske firma står bak, særlig kinesiske, som en kilde til konflikt, ressursforbannelse, begrenset styring og korrupsjon, utbredt avhengighet av Kina og flere.
Han mener at hvis disse ikke håndteres, kan de innebære betydelig risiko for regionens muligheter til å dra nytte av de kritiske materialene i denne sammenhengen.
Annonse
Land i Sentral-Asia er Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.(Illustrasjon: Shutterstock/NTB)
Norge bør vurdere
Mange norske aktører planlegger nå storskala prosjekter innen fornybar energi, i form av batterifabrikker og havvind.
Selv om Norge har flere kritiske materialer selv, forventer Vakulchuk at nye batterifabrikker vil kreve betydelige forsyninger av kritiske materialer fra utlandet.
Hans kollega Indra Øverland har uttalt:
– Der Kina, EU og USA har tenkt på dette og posisjonert seg aktivt for å få tilgang til eller kontrollere forsyningslinjene, har det vært lite strategisk tenkning og refleksjon rundt dette i Norge.
– Gitt Sentral-Asias betydelige reserver, burde Norge vurdere regionen som en potensiell kilde til disse sårt tiltrengte kritiske mineralene, sier Vakulchuk.
Roman Vakulchuk, Indra Øverland og Daniel Scholten: Renewable energy and geopolitics: A review. Renewable and Sustainable Energy Reviews, 2020. Doi.org/10.1016/j.rser.2019.109547
Kritiske materialer i Kasakhstan
De sentralasiatiske landene er allerede blant de 20 største produsentene av kritiske materialer i verden
Kasakhstan har verdens største kromforekomst og er den nest største produsenten av dett i verden. Krom brukes i vindturbiner. Landets reserver er estimert til 230 millioner metriske tonn, mens det tallet på verdensbasis er 570 millioner.
Kasakhstan har verdens femte største sinkreserver og åttende største malmreserver, og er på listen over de 20 landene i verden som er rikest på kobber, kadmium og bauksitt.
