Modellen for kraftpriser som brukes i dag fører til samfunnsøkonomiske kostnader på flere titalls millioner kroner.

– Vi har konstatert at dagens modell resulterer i områdepriser som ikke er så effektive som de kunne vært, forklarer Lars Magne Nonås.

Han disputerte for doktorgraden ved NHH med avhandlingen «Optimization topics within power markets, inventory systems with transshipments and election systems».

Kraftig forenkling

Norge, og resten av Norden, er delt inn i forskjellige soner for strømpriser. Innad i disse områdene skal prisen være lik. Områdeprisene skal i teorien føre til strømpriser som gir effektiv fordeling av de knappe kraftressursene.

I én del av doktorgradsavhandlingen viser Nonås at modellene som beregner dagens områdepriser har svakheter som gjør at markedet ikke er så effektivt som det kunne vært. Det taper norske strømkunder på.

– Forbrukerne bærer i alle fall en del av det samfunnsøkonomiske tapet. Å anslå kostnaden til flere titalls millioner kroner er ikke en underdrivelse. Dette er faktisk et ganske forsiktig anslag, påpeker Nonås.

Nord Pool, som er markedsplassen for strøm i Norge og de nordiske landene, bruker en egen modell for å beregne strømpris i de ulike sonene. Problemet er at denne modellen er kraftig forenklet versjon av virkeligheten.

Etterspørsel, tilbud og nettverksbegrensinger innad i hver sone blir lagt sammen før informasjonen settes inn i modellen deres.

Flaskehalser

– Nord Pool beregner inntak og uttak i strømnettet svært grovt i sin modell. Slik mistes verdifull informasjon.

– I de amerikanske markedene er det for eksempel en mye større grad av detaljert informasjon som er grunnlaget for prisberegningen. Dette muliggjør en mer effektiv flaskehalshåndtering, sier Nonås.

Kraftmarkedet er spesielt, siden tilbudet innenfor en sone alltid må være lik etterspørselen. Det faktum at strøm ikke kan lagres og at flyten av kraft er vanskelig å styre, gjør det utfordrende å lage gode modeller for kraftmarkedet.

Det kan altså føre til flaskehalser og betydelig effektivitetstap.

– Flaskehalsproblemer betyr at det fysiske strømnettet ikke kan sørge for optimal flyt. I Norge håndterer vi flaskehalsene på to måter. Først og fremst bruker vi prismekanismen gjennom fastsettingen av sonepriser, forklarer Nonås.

Mens soneprising brukes for å håndtere flaskehalser mellom landsdeler, kan motkjøp av strøm brukes for å håndtere flaskehalser innad i en sone. Teoretisk sett er det mulig med optimal håndtering av flaskehalsene på denne måten.

I praksis oppstår det imidlertid incentivproblemer som truer effektiviteten i strømmarkedet.

Ny industri

– Det kan for eksempel hende at systemoperatøren må betale ut konsumenter og produsenter for at en strømleveranse skal være gjennomførbar i det fysiske nettverket, forklarer Nonås. At modellen til Nord Pool ikke er mer avansert, har flere forklaringer.

Det er ikke mer enn to tiår siden vi gikk fra monopol til deregulerte kraftmarkeder, så det er en relativt ny industri, påpeker Nonås. For at markedene skal være likvide er det nødvendig med en viss forenkling av modelleringen for inntak og uttak av strøm i en sone.

Nord Pool ønsket i utgangspunktet å operere med en felles pris innenfor sonene. De ser vekk fra den detaljerte informasjonen de allerede har om faktiske forhold internt i sonene.

– Det finnes egentlig ikke veldig mange gode grunner til at de gjør dette. En mer detaljert nettverksmodellering ville ha gitt bedre og riktigere priser, noe som fører til bedre flyt på strømnettet, avslutter Nonås.