Fisk ikke så stresset likevel

Fisk tåler raske endringer i vannføringen bedre enn tidligere antatt. Driften av regulerte vassdrag kan tilpasses til beste for både energiproduksjonen og miljøet i elva.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Effektkjøring

Hyppig start og stopp av vannkraftverk nødvendig for å produsere energi tilpasset variasjonen i sluttbrukers forbruksmønster.

Slik effektkjøring har tiltatt de siste tiårene etter at energiloven ble innført tidlig på 1990-tallet, da den operative driften i større grad ble styrt av gjeldende kraftpris.

Scenarier for framtida peker i retning av økt effektkjøring, både som følge av utveksling av elektrisitet med utlandet og innfasing av ikke-regulerbare kraftkilder som vindkraft i nettet.

Spørsmålet er hvordan økosystemet i de regulerte vassdragene vil respondere på et endret kjøremønster.

Noen frykter at dette vil forverre situasjonen i vassdrag som allerede er sterkt preget av vannkraftreguleringen.

Om prosjektet

Prosjektet EnviPEAK ser på effekten av effektkjøring på livet og miljøet i elvene.

Prosjektet avsluttes i 2012, og skal munne ut i råd og anbefalinger til de regulerende myndigheter når nye vassdrag skal reguleres, og når gamle reguleringsbestemmelser skal revideres.

EnviPEAKs prosjkt i Finland er gjennomført hos det finske lakseforskningsinstituttet i Paltamo. Finnene har bygd seks identiske, parallelle elveløp, eller kanaler, noe som gjør anlegget spesielt godt egnet for slike studier. På den måten kan de bruke flere av kanalene til å kjøre eksperimenter, mens andre kan fungere som referansekanaler.

I Norge finnes to kanaler i Suldalslågen og to i Rogaland, men forskerne vurderer anlegget i Paltamo for å være langt mer effektivt.

De fleste antar at fisken i våre vassdrag blir skadelidende når vannkraftverkene startes og stoppes hurtig (såkalt effektkjøring), med påfølgende endringer i vannstanden, selv om kraftprodusentene opererer innenfor reguleringsbestemmelsene.

– Tidlige resultater fra studier vi har utført i Finland tyder på at bildet er mer nyansert enn hva man tidligere har hatt en forestilling om, sier seniorforsker Tor Haakon Bakken ved Sintef.

Effekt om sommeren

Professor Ole Kristian Berg ved NTNU har ledet forsøkene i finske Paltamo siden august 2010.

Der ble fisken utsatt for stress som følge av kraftige variasjoner i vannstand og vannføring. Dette ble kontrollert opp mot en liknende gruppe fisk som ikke ble utsatt for samme raske endringer.

Ved å måle blant annet fiskens vekst og kondisjon, kunne forskjellene mellom de to gruppene analyseres.

– På vinteren kunne vi ikke påvise at fisken er spesielt rammet av effektkjøring. Men om sommeren ser vi en viss effekt, dog ikke så mye som vi trodde på forhånd.

– Dette peker mot at man må ta sesongmessige hensyn når myndighetene gir anbefalinger om drift av vannkraftverkene, sier Berg.

Han understreker at det fremdeles er for tidlig å komme med noen bombastiske konkusjoner, siden laboratorieresultatene må verifiseres gjennom grundige studier i virkelige regulerte og uregulerte vassdrag.

– Likevel gir disse laboratorieresultatene veldig gode indikasjoner på hvordan fisk opplever ytre påkjenninger. I laboratorieforsøk kontrollerer vi omgivelser for å eliminere parametere som ikke skal påvirke resultatet.

– Spesielt vinterresultatene er usikre. Fisken har da en så lav metabolisme – den går nesten inn i en dvaletilstand – at det er svært vanskelig å fastslå nøyaktig hvilken påvirkning effektkjøring gir.

Stranding

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Tor Haakon Bakken peker på at mange forhold spiller inn for å vurdere de mulige konsekvensene av økt effektkjøring, hvor stranding av fisk er en viktig dødelighetsfaktor som ikke er studert i forsøkene i Finland.

Fra tidligere forskning i Norge og internasjonalt er det kjent at fisken, og andre organismer som lever i elva, kan bli fanget i små kulper eller på tørr grunn.

– Man vet imidlertid for lite om hvor stor andel av fisken som overlever stranding, hvorfor noen fisk overlever og andre ikke, samt hvordan man kan eliminere problemet.

– Det finnes enkelte tommelfingerregler, men disse er basert på et veldig lite sett av forsøk. De fanger heller ikke opp diversiteten av vassdrag, type regulering og fiskebestander.

Påvirker flere forhold

Bakken understreker at effektkjøring også påvirker andre forhold ved miljøet i elva. Sammensetning av bunnforhold er veldig avgjørende for kvaliteten på leveforholdene i elva.

Fisk og bunndyr har klare klar til hvordan elvebunnen og vannføring i ulike livsfaser. Dette virker blant annet inn på fiskens gyting. Laks og ørret har klare krav til bunnforholdene ved gyting.

– Det er viktig at vannføringen er riktig når gyting inntreffer, slik at avkommet sikres «gode reder» som ikke tørrlegges når vannstanden går ned. Vi kan heller ikke lure fisken til å gyte under en effektbølge på steder som tørrlegges når produksjonen stanser.

Bakken peker også på andre faktorer som påvirker økosystemet i leva. Variasjoner i vanntemperatur, nedbør og tilfang av mat spiller også inn. Noe av dette kan påvirkes av reguleringen, andre ting gjør det ikke.

– Laboratorieforsøk som i Finland er nødvendige for å studere enkeltfaktorer, men resultatene må verifiseres gjennom studier i virkelige elver, noe vi allerede er i gang med.