Kraftverket ved Palmafossen kan gi mer energi og samtidig gjøre det lettere for fisk å ta seg opp laksetrappa til høyre i bildet. (Foto: Hans-Petter Fjeldstad, Sintef)
Kraftverket ved Palmafossen kan gi mer energi og samtidig gjøre det lettere for fisk å ta seg opp laksetrappa til høyre i bildet. (Foto: Hans-Petter Fjeldstad, Sintef)

Økt kraftproduksjon kommer laksen til gode

Voss Energi fikk først avslag på søknaden om å utvide Palmafossen kraftverk i Raundalselva. Det var før de fikk forskerhjelp til å finne løsninger som gagner både laks og kraftproduksjon.

Publisert

Palmafossen ligger i et nasjonalt laksevassdrag som har vært vernet siden 1986. Fra 1905 har det ligget et lite kraftverk der, og i forbindelse med opprusting søkte Voss Energi om å få utvide kraftverket fra en årlig produksjon på 1,8 gigawattimer (GWh) til 16,3 GWh.

Det vil i praksis si at det nye kraftverket vil kunne forsyne omtrent 1030 husstander, mer enn ni ganger flere enn dagsens kraftverk.

Men vossolaksen er en truet storlaksstamme, og lista for å få gjøre endringer i et nasjonalt laksevassdrag ligger høyt.

– I nasjonale laksevassdrag skal man ikke tillate inngrep hvis de går nevneverdig negativt ut over laksen, sier Jarl Koksvik i Miljødirektoratet.

Det daværende Direktoratet for naturforvaltning frarådet at det skulle gis konsesjon med bakgrunn i potensielle negative effekter for laksen i sin høringsuttalelse da saken var oppe i første runde. Det samme gjorde Fylkesmannen i Hordaland.

Voss Energi fikk avslag siden Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mente at ulempene ved opprusting og utvidelse av kraftverket var større enn fordelene.

På jakt etter miljødesignløsninger

Yngve Tranøy, prosjekt- og utviklingssjef i Voss Energi, ga likevel ikke opp. Potensialet for kraftproduksjon er mye større enn dagens beskjedne produksjon, og Tranøy skannet forskningsmiljøet etter løsninger som kunne gjøre det mulig bygge ut uten at det skulle gå på bekostning av laksen.

Han fikk nyss om at seniorforsker Morten Kraabøl i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sintef-forsker Hans Petter Fjeldstad skulle holde foredrag om hvordan man kan løse problemer knyttet til fiskevandringer forbi kraftverk på en konferanse i Kristiansand.

– Jeg reiste ned til Kristiansand i hui og hast og oppsøkte dem på slutten av seminaret for å forklare problemstillingen, forteller Tranøy.

Han spurte om de to forskerne kunne tenke seg å ta en titt på Palmafossen kraftverk.

– Vi så ganske raskt at laksen ville kunne ha en fordel av en utvidelse av kraftverket, forteller Kraabøl.

Fossen som kraftverket ligger ved, utgjør et naturlig vandringshinder for laksen. I 1954 ble det bygget en laksetrapp, men laksen har vansker med å komme opp den eksisterende trappa i Palmafossen, og det er i dag lite laks oppstrøms for kraftverket. 

Økt kraftproduksjonen vil faktisk kunne gjøre det lettere for laksen å komme seg opp, ifølge forskerne.

– Ved å ta bort noe av det frådende vannet og heller kjøre det inn i turbinen, vil fisken lettere kunne oppholde seg i kulper nedenfor fossen og lettere finne inngangen til trappa. Da får du både mer kraft og mer laks, forklarer Kraabøl.

Laksetrappa må dimensjoneres for storlaksen

Sammen med NINA-forsker Torbjørn Forseth utarbeidet Kraabøl og Fjeldstad en rapport med forskningsbaserte forslag til tiltak for å gjøre det lettere å komme både opp og ned forbi kraftverket. Både Forseth og Fjeldstad er tilknyttet forskningssenteret Cedren (Center for Environmental Design of Renewable Energy).

Ett av forslagene var å forbedre laksetrappa, da den er for liten slik den er i dag.

– Her snakker vi om virkelig stor laks, på over en meter. Forslagene vil gjøre trappa om til ei ordentlig storlakstrapp, sier Kraabøl.

I forbindelse med ny laksetrapp vil forskerne også kunne få presise data på alle fisk som går opp og telle alle som går ned. Det vil gi god oversikt over både hvilken fisk som vandrer og når på døgnet og året det skjer.

Ikke nok å komme seg trygt opp

Mindre vannføring og bedre trapp vil altså gjøre laksen i stand til å ta elva oppstrøms fossen og kraftverket i full bruk. Da blir det også desto viktigere å hindre at laksen går inn i turbinene på tur ned igjen. Forskerne har derfor anbefalt å sette opp en finmasket rist, en såkalt varegrind, foran tunnellinntaket.

– Slike fysiske sperrer har ikke vært brukt i særlig grad i Norge før, forklarer Fjeldstad.

Laksen vil få flere muligheter til å komme seg trygt ned, både via flomluker som slipper overflatevann, der den kan bli med fossen ned, og via mindre fiskeåpninger i tilknytning til gitteret foran turbininntaket, som leder fisken trygt ned via et rørsystem.

Kraabøl understreker at løsningene ikke bare kommer laksen til gode, men også sjøørreten.

– Det er svært gledelig med tanke på den alvorlige sjøørretsituasjonen.

Luker i bunnen av varegrinda er dessuten beregnet på ål.

– Fylkesmannen i Hordaland og Direktoratet for naturforvaltning var i 2009 bekymret for at nedvandrende laks skulle gå inn i turbinene. Dette er noe av det vi tror vi har funnet en løsning på, i tillegg til at vi anbefaler utbedring av laksetrappa og gitter som hindrer fisken i å svømme inn i tunnelutløpet, oppsummerer Fjeldstad.

Fra avslag til konsesjon

Voss Energi klaget på avslaget fra NVE, og saken gikk til Olje- og Energidepartementet (OED). De valgte å arrangere en befaring for å klargjøre det de mente var nye momenter i saken. På denne befaringen holdt forskerne en lang presentasjon av rapporten de hadde skrevet. OED ønsket en ny høringsrunde for å sikre at alle momentene var kommet på banen.

Forskerne hadde klart å overbevise myndighetene om at de skal få fisken trygt opp og ned. De nye forslagene gjorde at Miljødirektoratet og Fylkesmannen ikke lenger vurderte prosjektet til å være i strid med beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag, og saken endte med at OED ga Voss Energi konsesjon.

Den moderne måten å tenke på vannkraft på

– Dette er et eksempel på at det går an å få til gode løsninger både med tanke på natur og fornybar energi, sier Fjeldstad.

Mange med samme problemstilling har allerede ringt Tranøy i Voss Energi. Han mener slik miljødesign har stort potensial.

– Den kunnskapen og det gjennomslaget forskerne har, er veldig spennende for bransjen. Det er enkle fysiske innretninger som ikke gjør utbyggingen veldig mye dyrere. En må bare bruke den riktige teknikken. Det er vinnvinn for alle, konkluderer Tranøy.

Det er, ifølge Kraabøl, også vinnvinn med tanke på den doble miljøutfordringen: hvordan sikre lokalmiljø og biodiversitet, samtidig som vi trenger mer fornybar energi.

– Dette er tiltak som går direkte på ivaretakelse av de norske økosystemene, ikke bare på klima og CO2, sier Kraabøl.

I de nærmeste årene kan et stort antall konsesjoner åpnes for revisjon dersom allmennheten krever det. Da vil slik kunnskap om miljødesign være svært relevant, og det blir mulig å kreve tiltak som kan rette opp i gamle miljøskader.

– Det er nå toget går for å løse opp igjen disse gamle problemene. Man kan bruke all den nye, forskningsbaserte kunnskapen til å gjøre disse revisjonene på en oppdatert og bedre måte, sier Kraabøl.

Referanse:

Torbjørn Forseth og Atle Harby (red): Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag, Norsk institutt for naturforskning, temahefte 52, september 2013.