Denne artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen - les mer.
Tanken er at droner med kamera, radar og laserskanner skal samle inn data i vanskelig tilgjengelig og skredutsatt terreng.(Foto: Tore Humstad / Statens vegvesen)
Statens vegvesen tester droner for å overvåke skredfare
Forskerne tester laserskanning for å kartlegge skredfare mot vei.
Ideen bak forskningsprosjektet GEOSFAIR (Geohazard Survey from Air) er at droner med kamera, radar og laserskanner skal samle inn data i vanskelig tilgjengelig og skredutsatt terreng.
Dronene henter inn data som hjelper skredspesialistene til å gjøre bedre vurderinger. Det igjen hjelper driftspersonell til å ta mer treffsikre beslutninger.
Målet er bedre sikkerhet og høyere oppetid på veien.
Nylig har forskerne og fagfolkene som er involvert i prosjektet kommet med en rapport som oppsummerer funnene så langt.
– Å fly droner i stedet for helikopter er både raskere, billigere, mer fleksibelt og tryggere for de som skal fly. Vi får mer for pengene og sparer miljøet ved å bruke droneteknologi, sier prosjektleder Tore Humstad. Han er skredfaglig rådgiver i Statens vegvesen.
Forskningsprosjektet kan lykkes med sine ambisjoner gjennom at deltakerne tester og rapporterer funn på følgende områder:
Teste ulike instrumenter for om de gir nyttig beslutningsgrunnlag
Automatisere dataflyt – innsamling, bearbeiding og visualisering av data
Betjene teknologien – droner, sensorteknologi, samt tolkning og presentasjon av data
LIDAR og snøskredfare
Sist vinter testet Vegvesenet og sju leverandører ulike såkalte LIDAR-sensorer på snø.
LIDAR er en optisk teknikk for fjernmåling som bruker laserstråler til å lage høyoppløselige terrengmodeller. Lidardata kan brukes til å måle snøoverflater, beregne snøfordeling og endringer i snøen og dermed vurdere snøens stabilitet. LIDAR kan også brukes i mørket eller ved dårlige lysforhold.
Rapporten fra felttesten konkluderer med at disse sensorene egner seg til å kartlegge snøoverflaten.
– Snøoverflaten sammenholdt med barmarksdata gir god informasjon om snødybde og snømengder. Gjentagende flygninger gir oss informasjon om endringer i snøforholdene, forteller Humstad.
Slik ser en modell av snøoverflaten ut ved laserskanning fra drone.(Foto: Statens vegvesen)
Utfordringer som må løses
To utfordringer må løses før droner med LIDAR-skanner kan bli en operativ løsning: datakvalitet og brukerterskel.
Analyser av data viste både unøyaktigheter og systematiske feil. Både dataflyt og datapresentasjon må drilles og forbedres. Dessuten kan ikke hvem som helst operere dronene.
– Droner med sensorer skal betjenes av skredspesialister, som gjerne har en fagbakgrunn innen geofag. Regelverk for droneflyging og krav til kompetanse om sensorer og dataflyt kan gi høy terskel for effektiv bruk av teknologien. Derfor blir det avgjørende at både droneflygingen og datatolkingen automatiseres i så stor grad som mulig, sier Tore Humstad.
Rapporten konkluderer med at dronen bør ha flere instrumenter aktivert samtidig for å gi et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette skal testes videre i prosjektet.
Samferdselsministeren har forventninger
Annonse
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har merket seg forskningsprosjektet og har store forventninger til at prosjektet kan bidra til å redusere risiko og øke tryggheten langs skredutsatte veier.
Nå venter en ny snøsesong med mer feltarbeid og analyse.
Se video fra da samferdselsminister Jon-Ivar Nygård orienterte Stortinget om prosjektet 5. april 2022:
forskning.no vil gjerne høre fra deg! Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Om prosjektet
GEOSFAIR har fått seks millioner kroner i støtte gjennom Norges forskningsråds Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Statens vegvesen leder prosjektet og samarbeider med NGI (Norges geotekniske institutt) og Sintef. Prosjektperioden er 2021–2024.
