Ildsjelene fra NTNU bak droneselskapet Aviant skal snart fly blodprøver fra avsidesliggende sykehus som Røros, og inn til St. Olavs hospital. Allerede nå flyr de to slike ruter i Sverige.

Amazon drømmer om å levere pakker på døra med droner, mens andre ser for seg å bruke droner til å søke etter mennesker som har gått seg vill i fjellet om vinteren. Eller hva med å undersøke en isbre med en drone?

Noe som må løses før droner virkelig kan slippes fri, er is på vingene.

Et fly med mye is på vingene eller propellene vil før eller siden kræsjlande.

Ising av droner må skje automatisk

Is fører til mer luftmotstand og vinger som virker dårligere. Dette må kompenseres for med mer motorkraft.

Ising av droner er en alvorlig fare som i betydelig grad begrenser bruken av autonome ubemannede fly.

Det finnes ingen pilot om bord som kan aktivere slike systemer for fjerne isen.

Det må skje automatisk.

Akkurat hvordan dette skal skje jobber flere forskere ved NTNU med. En av dem er forsker Richard Hann. Han jobber med teknisk kybernetikk.

Jo raskere et fly flyr, jo mer friksjon har det med luften. Denne friksjonen skaper varme, som påvirker isdannelsesprosessen.

Kan varme opp de utsatte overflatene

– For raske fly kan denne varmen forhindre isdannelse ved temperaturer nær frysepunktet. Siden droner vanligvis er mye tregere enn bemannede fly, kan de møte alvorlige isforhold ved nær frysepunktet, sier Hann.

Nå har de gjort flere funn om hvordan droner kan fjerne is automatisk. En løsning er å varme de utsatte overflatene på flyet elektrisk med karbonfibermaterialer.

– Forsøkene viste at avising med en oppvarmet overflate gir den mest energieffektive isbeskyttelsen, sier Hann.

Elektrisiteten skaper et varmt skille som fører til at isen slipper taket.

I nordiske land kan det dannes is på vingene nesten hele året. Også midt i juli.

Nå har Hann og professor Tor Arne Johansen ved UAV Icing lab ved NTNU fått støtte fra Forskningsrådet for å komme til bunns i flere sider av ising og ubemannende fly.

Vi gjør oppmerksom på at flere av forskerne har økonomiske interesser i droneselskapet Aviant.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER