Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Forskere har sett nærmere på potensialet for fleksibel energibruk i bygninger.
(Foto: Colin Behrens / Pixabay)
Mye å spare på å spre strømbruk utover døgnet
Mest er det å spare på lading av elbil, ventilasjon og oppvarming. Men foreløpig er ikke byggene våre smarte nok til å utnytte potensialet.
Energiselskapene i Norge er lovpålagt å tilby kundene strøm hele døgnet hele året. Dermed er strømnettene dimensjonert for å tåle belastningen de timene i året med høyest strømbruk, det vil si om morgenen og ettermiddagen på årets aller kaldeste dager.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) planlegger energiselskapene i Norge å bruke 135 milliarder kroner på å forsterke strømnettet de neste årene. Regningen sendes til kundene.
– Brukerfleksibilitet kan i noen tilfeller være et alternativ til å bygge ut kapasiteten i nettet. Dette kan skje ved at brukerne av byggene reduserer strømbruken sin på de tidspunktene med størst belastning og flytter bruken til tider på døgnet med lavere belastning, forteller sivilingeniør Synne Krekling Lien i Sintef.
Sammen med entreprenørselskapet GK og NVE har Sintef undersøkt i hvilken grad energibruken i utvalgte yrkesbygg kan reduseres i timene med høyest belastning.
De har også undersøkt hvilke endringer som kreves for å få til dette.
Arbeidet ble gjort i regi av FME ZEN ved Sintef, et forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. Resultatene presenteres i rapporten ZEN case study: End user flexibility potential in the service sector.
Mest å spare på oppvarming, ventilasjon og lading av elbil
Studien tar utgangspunkt i åtte bygninger av typen kontorbygg, skoler, lager og en idrettshall.
Selv om forskerne fikk litt mindre informasjon enn de håpet på, siden bygningene hadde mindre detaljert overvåking av energibruken enn først antatt, er konklusjonen likevel klar:
– Potensialet for fleksibel energibruk er stort, og det er mest å hente ved å redusere bruk av strøm til oppvarming, ventilasjon og elbillading på de travleste timene i døgnet, sier Lien.
Men for å få det til må bygningene våre bli smartere. Det krever store investeringer, spesielt i de eldste bygningene.
Må lønne seg å satse på fleksibilitet
Selv om sentrale driftsanlegg og andre styringssystemer brukes i stor grad i norske yrkesbygg, er det få bygg som i dag er klargjort for å styre energibruk basert på eksterne signaler som for eksempel prissignaler og signaler fra nettleverandør.
Det finnes i dag ikke hyllevare for automatisk styring av energibruk i bygg, og den største barrieren for fleksibel strømbruk er store investeringskostnader for å gjøre bygningene smartere.
For å få byggeierne til å satse på energifleksibilitet må lønnsomheten øke.
– For eksempel kan man se for seg at nettselskap kan gi prisavslag til store strømbrukere hvis de reduserer bruken i topplastperioden. Kontorbygg kan redusere luftmengder til ventilasjon, og de kan forvarme byggene klokken fem om morgenen og skru ned oppvarmingen når folk kommer på jobb. En annen mulig forretningsmodell er å gjøre strømmen mye dyrere i de travleste timene, sier Lien.
Teknologi som styrer
I industrien er det i dag et marked for fleksibilitet. Bedriftene får prisfordeler av nettselskapene for å koble ut enkelte laster i bestemte perioder.
Tilsvarende tekniske løsninger for bygninger er under utprøving.
– For å nå målet om nullutslippsområder er det helt nødvendig å kunne styre og omfordele strømbruken, i og mellom bygninger, på en fleksibel måte. FME ZEN arbeider videre for å utvikle teknologi og løsninger som gjør dette mulig, forteller Synne Krekling Lien.
Referanse:
Synne Krekling Lien mfl.: ZEN Case study: End user flexibility potential in the service sector. Forskningsrapporter / ZEN Reports, 2020. ISBN: 978-82-536-1678-0
Les også disse artiklene fra Sintef:
