Det går mot Halloween – eller allehelgensaften, om du vil. Sammen med flaggermus og gresskar, har edderkoppen med sitt nett nærmest blitt et symbol på feiringen.

Det er også edderkoppsesong i hus og hytte, og mange lar seg skremme av nettopp det.

Edderkoppene elsker de mørke krokene i huset ditt. Og der, mellom alt støvet, spinner de seg et passelig nett og lager seg en hjemmekoselig bolig. Og plutselig, når du minst venter det, kryper de frem. Og de går stille – så stille at du ikke merker det før du har en åttebenet, mørkegrå skapning i nakken.

Det er nettopp slik medieomtale som bidrar til at flere får edderkoppfobi, hevder forskere bak en italiensk studie, publisert i tidsskriftet People and Nature i august.

Edderkopper har nemlig en uheldig posisjon i mediebildet, mener Mike Jeffries, som er professor i økologi ved Northumbria University i England - men ikke har noe med studien fra Italia å gjøre. I en artikkel i The Conversation drøfter han tematikken.

Veldig få edderkoppbitt er farlige, poengterer økologen.

Fortsatt er araknofobi, eller edderkoppfobi, veldig vanlig. Så – må media ta på seg skylda, eller i det minste litt av den? Blir edderkoppen svartmalt i avisene?

Brukte Google til å finne edderkopp-artikler

I et forsøk på å komme til bunns i skyldspørsmålet begynte de italienske forskerne å søke rundt på Google etter avisartikler om edderkopper. De brukte og kombinerte søkeord som «edderkopp», «bitt» og «stikk», og lette fram artikler skrevet mellom 2010 og 2020.

Det skal sies at edderkopper ikke stikker. Men det stopper ikke nødvendigvis journalister fra å skrive om edderkoppstikk, hevder forskerne i studien.

De fant 314 rapporteringer i media der mennesker hadde uhyggelige møter med edderkopper. De fleste handlet om arter som er ansett som spesielt giftige eller farlige i Italia; blant annet sort enke.

Forskerne ville finne ut hvor kraftig og dramatisk avisene vinklet hver artikkel, så de undersøkte hvor ofte ord som «djevelsk», «frykt» og «panikk» var brukt. Og de sjekket hvor stor appell artiklene fikk ved å se på delinger i sosiale medier.

Dessuten undersøkte de hvor sannferdig informasjonen var. Og forskerne konkluderte med at informasjonen slett ikke alltid var overbevisende, og ofte direkte feil.

Hovedperson i italiensk krimroman

Forskerne fant en økning i antall rapporteringer om edderkoppangrep gjennom årene, og en litt spesiell sammenheng.

Økningen hang sammen med en enslig rapport om et bitt fra Mediterranean recluse, eller Loxosceles rufescens. Bittet førte ifølge rapporten til døden for en pasient.

Økningen hang i tillegg sammen med utgivelsen av en italiensk krimroman, der en edderkopp av samme art ble brukt som mordvåpen, skriver Jeffries.

Edderkoppen i det førstnevnte tilfellet ble aldri fanget, og dødsårsaken ble derfor ikke endelig bekreftet.

Heslig bevegelsesmønster?

Er edderkoppenes dårlige rykte, og frykten for dem, delvis medias skyld? Vi har spurt Leif Edward Ottesen Kennair. Han er professor ved Institutt for psykologi ved NTNU. Blant mye annet underviser han i angst- og fobibehandling.

– Jeg ser ingen grunn til å tro på det eller å gi det så veldig mye «kred», fastslår Kennair.

Han mener vi heller må se til evolusjonen. I Afrika, hvor mennesker ble til for 2-300 000 år siden, var det nødvendig å være på vakt for edderkopper. Der finnes det nemlig arter man virkelig ikke vil bli bitt av; enkeedderkoppene, for eksempel. Bittene er sjelden dødelige, men det skjer - og det er uansett en ubehagelig opplevelse, ifølge Store Norske Leksikon.

Når vi snakker om edderkoppfobi, mener Kennair det er viktig å se på hvordan vi oppfatter edderkoppenes ganske snikende adferd; og det er gjort forskning på nettopp det, forteller han.

– Jeg tror nok at edderkopper, på samme måte som slanger, på grunn av det spesielle bevegelsesmønsteret, har en særstilling i hva vi syntes er vemmelig, heslig og skummelt.

– En del av vår natur

– Edderkoppfobi er nok en del av vår natur. Veldig mange synes de er heslige, og det er spesifikke detaljer ved edderkopper vi henger oss opp i, forklarer han.

– Samtidig som jeg sier at det er et genetisk og evolusjonært utgangspunkt, er det viktig å få med seg at som alle evolusjonspsykologer, er jeg ingen genetisk determinist, fastslår Kennair.

I genetisk determinisme mener man at all menneskelig adferd er bestemt av arvematerialet.

– I dette tilfellet er det sånn at et resultat av evolusjonen kan kureres på 45 til 90 minutter – som regel uten problemer, fortsetter han.

Kan bli altoppslukende

I alvorlige tilfeller kan edderkoppfobi og andre fobier gjøre en alvorlig inngripen i livet – og til og med gå på helsa løs, forteller Kennair.

– Jeg vet om folk som har måttet kjøre langt til noen man er trygg på fordi det er en edderkopp i huset. Og jeg vet om mange som syns at edderkoppfobi er en tøysete ting, men som selv er fryktelig redd for sosiale situasjoner. Og det er faktisk ikke noe særlig farligere enn edderkopper.

– Jeg har hatt pasienter med alle mulige slags fobier, og nesten alle fobier kan bli så alvorlige at det er farlig for helsa. For eksempel fordi man ikke får god nok behandling i helsevesenet, eller at man ikke kan utøve jobben sin, eller at det går så langt at man ikke kan ta seg av dyr i stall eller fjøs på grunn av edderkopper, fortsetter han.

– Jeg hadde en pasient som holdt på å miste gården fordi vedkommende, på grunn av edderkopper, ikke våget seg inn i stallen for å ta seg av dyrene.

Bør ikke bagatelliseres

Edderkoppfobi er ikke spesielt rasjonelt i Norge. Her har vi ikke farlige edderkopper. Men vi bør ikke bagatellisere fobien, mener Kennair.

– Det er viktig å vite at det finnes effektiv behandling som kan gjennomføres veldig fort og greit.

Og å gjøre media medskyldig i edderkoppfobi ville vært et stort sidespor - og heller ikke særlig gunstig for fobi-behandlingens del, mener han.

– At jeg vet så mye om det evolusjonære grunnlaget til angst i seg selv og til hva som spesifikt er knytta til edderkopper, gjør at jeg kan ha en effektiv behandlingstilnærming. Og hvis man mister det funksjonelle perspektivet på angst og frykt, mister man også en veldig effektiv måte å behandle det på.

– Jeg vil nok si at her er det lurt å ta den ervervede kunnskapen i fagfeltet i betraktning, avslutter Leif Edward Ottesen Kennair.

Referanser:

Mammola, Stefano., Nanni, Veronica., Pantini, Paolo., Isaia, Marco. (2020). Media framing of spiders may exacerbate arachnophobic sentiments. People and Nature.

Les også

Kan man spise spindelvev?