Forestill deg å drikke en spindelvevssmoothie eller å kjøpe mel tilsatt edderkoppspinn.

Det høres kanskje merkelig ut, men husk at den danske restauranten Noma, med to Michelin-stjerner, drysser levende maur på maten og serverer burgere med mugg.

Grensene for hva som er akseptabelt å spise, er alltid i endring.

Det å bruke insekter som proteinkilde, som alternativ til kjøttindustrien, med enorme CO2-utslipp, er kanskje det som har inspirert Denny, en videnskab.dks lesere.

Han har i hvert fall sendt inn følgende spørsmål: «Kan man spise spindelvev?»

Vi ringer til to forskere som gir sitt svar.

Edderkoppers nett er pakket med protein

Vi tar først kontakt med førsteamanuensis Sebastian Frische fra Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet i Danmark.

Frische har tidligere finstudert fiberstrukturen i edderkoppers nett, og han følger fortsatt ivrig med i utviklingen innen forskningsfeltet.

Han mener det gir mening å spise edderkoppspinn. Det er nemlig fullt av proteiner.

– Nettet består stort sett bare av protein. Litt avhengig av hva slags silke det er snakk om, inneholder det to typer av protein, forteller Frische.

De heter spidroin 1 og spidroin 2. Det er de som gjør edderkoppspinn så sterkt at det forskes på hvordan man kan produsere det kunstig og bruke det til for eksempel å lage skuddsikre vester.

I tillegg til protein inneholder edderkoppspinn også betraktelige mengder av K-vitamin, som får blodet til å størkne raskt. Av samme årsak brukte man tidligere edderkoppspinn på sår.

Men altså: Kan man spise spindelvev?

Det er ikke farlig å spise edderkoppspinn

Sebastian Frische forteller at man teknisk sett godt kan rulle et edderkoppspinn rundt gaffelen i stedet for spagetti og stappe det i seg, uten at det ville gjøre noen skade. Det er imidlertid et «men» …

– Ernæringsmessig tviler jeg på at det gir så mye mening, sier Frische.

Han peker på to grunner:

1. Kroppen vår kan ikke bryte ned det proteinet som nettet inneholder. Derfor kan vi ikke ta opp proteinet i kroppen.
2. Dessuten er det utrolig lite mat i et spindelvev.

– Nettet kommer fra en ørliten kjertel i edderkoppen, det inneholder ikke engang et gram protein, kanskje noen få milligram. Det er ikke noe som monner ernæringsmessig, forklarer Frische.

Tarmene våre kan ikke bryte ned det sterke nettet

Nå tilbake til grunn nummer 1.

I tillegg til at man ville måtte samle et enormt antall spindelvever for å få nok protein, er det neste problemet at spindelvev er vanskelig å bryte ned for de enzymene vi har i kroppen.

– Forutsetningen for at man kan ta opp næring fra proteiner, er at de blir brutt ned, altså klippet i små stykker. Men de enzymene mennesker har i tarmen til å bryte ned maten, kan ikke bryte ned edderkoppspinn, forteller Frische.

Faktisk er det forskningsmessig godt underbygget at det krever spesielle fordøyelsesenzymer, som mennesker ikke besitter, å bryte ned spindelvev. Frische har selv forsket på hvordan man kan oppløse spindelvev, for å studere hva de består av:

• Første skritt er å tilsette urea. Det er en organisk nitrogenforbindelse som kan brukes til å forandre protein, slik at det mister sin opprinnelige struktur. Den prosessen kalles denaturering. Når man påfører urea, svulmer nettet opp og avslører strukturene i trådene.
• Først når nettet er svulmet opp, kan det bli brutt ned, og det gjør man ved hjelp av enzymet proteinase K. Det er et fordøyelsesenzym som kan bryte ned mange slags fibre. Noen arter har det i kroppen – men ikke mennesker, forteller professoren.

– Når vi ikke kan bryte ned spindelvevet, skjer det det samme som hvis vi spiser hår. Det kommer det heller ikke noe ut av. Ugler gulper det opp, og katter kaster opp hårballer. Jeg tror edderkoppspinn ligger i samme kategori, sier Frische.

Edderkoppers silkeprotein er uforlignelig

For å få enda en vitenskapelig vurdering av om mennesker kan spise edderkoppspinn, ringer vi også til Irina Iachina fra Syddansk Universitet, som arbeider med edderkoppspinnets molekylære oppbygning.

Hun er enig med Sebastian Frische i at fordøyelsessystemet vårt ville ha problemer med å bryte ned proteinet i edderkoppspinn. Proteinene er nemlig helt unike.

– Proteinene i edderkoppsilke eksisterer ikke noen andre steder i verden. Evolusjonen har latt proteinene i silken utviklet seg helt uforstyrret, så det er et godt spørsmål om vi i det hele tatt kan bryte ned dem, sier Iachina, doktorgradsstudent på SDU NanoSyd under Syddansk Universitet, og forteller litt mer om proteinenes spesielle egenskaper:

– Det finnes ikke noe menneskeskapt materiale som kommer i nærheten av edderkoppspinnets kvaliteter, og det er proteinet som gir silken fantastiske egenskaper. For eksempel har edderkoppens silke en bruddstyrke omtrent som stål, det kan strekke seg og bli 60 prosent lengre enn uten å ryke, og så er det veldig lett, forteller hun.

Iachina har ikke forsket på menneskets biologi, men når proteinet i silken er så unikt, er det tvilsomt at mennesker fra naturens side skulle kunne bryte det ned, mener hun.

Edderkoppspinn kan bli lyserødt

En annen grunn til at ideen om matvarer med edderkoppspinn ikke er så god, er ifølge Iachina at innholdet i edderkoppers nett kan variere.

– Å spise edderkoppspinn ville kreve at man holdt øye med hva edderkoppen selv spiser. Oppbygningen av silken endrer seg avhengig av hva edderkoppen spiser. Hvis man for eksempel gir edderkopper bestemte stoffer, blir silken lyserød, sier hun.

Det er en forskergruppe fra Oxford University som kommet fram til dette.

Insekter inneholder protein, men selv hvis edderkoppen holder seg til fluer, kan vi ikke være sikre på at edderkoppens silke automatisk er sunn for oss, mener Iachina.

Hvis edderkoppen for eksempel spiser en syk flue, kan det kanskje påvirke innholdet i silken, mener hun.

Edderkopper spiser sitt eget nett

Bare fordi mennesker får lite ut av å spise edderkoppspinn, betyr det ikke at det samme gjelder edderkopper, påpeker Sebastian Frische.

Faktisk spiser edderkopper sine egne nett for å få i seg protein. De kan nemlig bryte det ned i fordøyelsen, forteller han.

– Når edderkopper har bygget nettet sitt, blir det ødelagt etter noen få dager, og da lager de et nytt. I den forbindelse tar de ned det gamle og spiser det. For dem er det mye protein på grunn av størrelsen, så det er et enkelt kretsløp der de gjenbruker nettet, forklarer Frische.

Det er nødvendig for edderkopper å ha effektive fordøyelsesenzymer på grunn av den måten de spiser på.

Når edderkopper fanger en saftig flue, sprøyter de inn enzymer i kroppen på offeret og danner dermed en næringsholdig væske de kan slurpe i seg uten å tygge, forklarer forskeren.

Kanskje ikke den mest delikate spisevanen, men smart at enzymene også kan brukes til å gjenbruke nettet.

Enklere å spise insekter

Én ting er at det ikke er noen ernæringsmessig gevinst å spise spindelvev. Men selve produksjonen av edderkoppspinn til bruk i matvarer ville også være så omstendelig at det er mer enkelt bare å spise insekter hvis man er på jakt etter en kjøtterstatning, mener Frische.

Første skritt ville være å bryte ned nettet, da vi som kjent ikke kan ta opp proteinene uten videre.

– Man ville skulle lage en enzymatisk behandling av proteinet før man lot det inngå i mat ved å bruke fordøyelsesenzymer. Da ville nettet bli en flytende væske som man kunne tilsette juice eller supper, sier Frische.

– Man ville imidlertid skulle finne en måte å fjerne fordøyelsesenzymet før man spiser nettet, for det er et ganske aggressivt enzym som man ikke har lyst til å ha i maten, legger han til.

En annen komplikasjon ville være selve produksjonen av nett. Man ville skulle bruke veldig mange edderkopper til å produsere tilstrekkelig edderkoppspinn.

– Noen edderkopparter, som hjuledderkopper, produserer nye nett hver dag, så den arten kunne man kanskje bruke. Man kan imidlertid ikke høste nettet for ofte, for de må jo kunne skaffe seg mat. Hvis man sulter edderkopper, blir nettet dårligere og inneholder færre proteiner. Så man skulle undersøke hvor ofte man kunne fjerne nettet, sier Frische.

Da er det nok lettere bare å grille en gresshoppe.

Neppe den nye mattrenden

Så edderkoppnett blir neppe den nye mattrenden blant folk som vil kutte kjøttforbruket.

Men edderkoppspinn har muligheter mange andre områder, påpeker Frische.

– Det mest spennende er utviklingen innen den medisinske verden. Man arbeider for å lage proteinstrukturer til å sy sammen sår eller bruke til implantater. Man har testet kunstige menisker og brukt spindelvevprotein til overflater av brystimplantater. Man kan støpe implantater av silkeproteinene fordi de raskt binder seg sammen igjen, sier han.

Sammenlignet med syntetiske produkter som nylon, er produksjonen av edderkoppspinn miljøvennlig fordi det brukes mindre aggressive kjemiske prosesser, forteller han.

– Edderkoppspinn kan produsere implantater miljøvennlig fordi proteiner lett kan stimuleres til å gå fra oppløsning til fast stoff. I edderkopper stivner silkevæsken når den trekkes ut av spinnekjertelen fordi den utsettes for et trekk som får proteinene til å pakke seg sammen helt naturlig.

Irina Iachinas ph.d.-prosjekt handler om hvordan man kan produsere edderkoppspinn kunstig, slik at det kan produseres i store mengder og inngå i klesproduksjon. Det er et område der hun ser et stort potensial.

– Fordelen er at det blir veldig solid – du skal virkelig dra hardt for å ødelegge det. Det veier heller ikke særlig mye, og det kan være en fordel for idrettsutøvere som skal ha lette sko og drakter. Dessuten er produksjonen miljøvennlig, sier hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les også

Disse bakteriene kan bli en del av fremtidens kosthold