Det finnes svært få intakte fjærtepper, fra 1200-tallets Amerika. Her er et teppe som har tålt tidens tann på museum i Utah. Teppet er 99 x 108 centimeter og laget av kalkunfjær.
Det finnes svært få intakte fjærtepper, fra 1200-tallets Amerika. Her er et teppe som har tålt tidens tann på museum i Utah. Teppet er 99 x 108 centimeter og laget av kalkunfjær.

11 500 kalkunfjær gikk med for å lage dette teppet for 800 år siden

Pueblofolket i USA brukte god tid på å lage teppene sine.

Amerikanske arkeologer har analysert et 800 år gammelt teppe fra Utah i USA.

De ville finne ut av hvordan teppene ble laget.

Det viser seg at teppemakerne måtte bruke 11 500 fjær fra nærmere ti kalkuner for å lage ett enkelt teppe.

Forskerne mener de tjukke og varme teppene gjorde det mulig for pueblofolket å flytte til fjells.

Oldtidens pueblofolk

Det gamle fjærteppet tilhørte forfedrene til pueblofolket, som ofte blir kalt oldtidens pueblofolk eller Anasazi-folket.

På den tiden teppet ble laget, levde de sørvest i Amerika, det som i dag er Arizona, Utah, Colorado og New Mexico.

Noen av stammene finnes fortsatt, men storhetstiden var før europeerne invaderte det amerikanske kontinentet.

Oldtidens pueblofolk er kjent for å bygge forseggjorte steinbyer og terrassehus under klipper i fjellet. Noen av disse steinbyene finnes fremdeles i Mesa Verde nasjonalpark i Colorado.

Klippepalasset ble bygget av oldtidens pueblofolk mellom 1190 og 1260. Landsbyen ligger i Mesa Verde National Park i Colorado.
Klippepalasset ble bygget av oldtidens pueblofolk mellom 1190 og 1260. Landsbyen ligger i Mesa Verde National Park i Colorado.

Alle eide et fjærteppe

Forskerne tror fjærteppene var en av grunnene til at pueblofolket faktisk kunne overvintre i fjellene i Colorado. De hjalp dem med å holde varmen.

Teppene ble laget av kvinner og brukt som ytterklær når det var kaldt, dyne om natten og til slutt som svøpeteppe i begravelser.

Pueblofolket brukte også tepper av annen dyrehud og pels for å holde varmen. Kalkunteppene erstattet for eksempel kaninpelstepper på 1200-tallet.

– Mest sannsynlig hadde hvert enkelt medlem av oldtidens pueblo-samfunn, fra spedbarn til voksne, sitt eget fjærteppe, sier Shannon Tushingham, arkeolog ved Washington State University i en pressemelding.

Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Smertefri fjærplukking

Et annet interessant funn i den nye studien er at fjærplukkingen sannsynligvis var smertefri for kalkunene.

Det var viktig for pueblofolket at teppene ble laget samtidig med den naturlige fjærfellingen.

Kalkuner mister nemlig fjærene sine i visse perioder i løpet av et år, og det er i denne perioden de ble sanket inn.

Forskerne ønsket å finne ut hvordan fjærteppene ble laget. Derfor prøvde de selv. De brukte fibertråd fra Yucca-planten og surret kalkunfjærene på samme måte som indianerne gjorde det for 800 år siden.
Forskerne ønsket å finne ut hvordan fjærteppene ble laget. Derfor prøvde de selv. De brukte fibertråd fra Yucca-planten og surret kalkunfjærene på samme måte som indianerne gjorde det for 800 år siden.

Bærekraftig teppeproduksjon

Kalkuner kan leve opptil ti år, noe som betyr at pueblofolket kunne sanke fjær flere ganger i året i løpet av en fugls levetid. Det blir mange tepper.

Tidligere arkeologiske funn tyder på at kalkuner ikke ble brukt som mat i tiden før teppet ble laget.

Det var ikke før begynnelsen på 1200-tallet, da tilgangen på viltdyr i Amerika gikk dramatisk ned på grunn av for mye jakt, at folk begynte å spise kalkun.

Arkeologene Bill Lipe og Shannon Tushingham samlet fjær fra ville kalkuner for å teste hvordan fjærteppene ble laget.
Arkeologene Bill Lipe og Shannon Tushingham samlet fjær fra ville kalkuner for å teste hvordan fjærteppene ble laget.

Kalkunene ble en del av familien

Før 1200-tallet ble kalkunene begravd med skjelettet intakt.

Ifølge arkeologer betyr dette at fuglene ble begravd med andektighet, og at folk hadde egne ritualer der kalkunen hadde en form for kulturell betydning.

– På den tiden da teppet ble laget ble kalkunene som ga fjær til teppene, mest sannsynlig behandlet som individer som var veldig viktig til husholdet, sier Bill Lipe professor i arkeologi ved Washington State University i pressemeldingen.

Han er også en av forskerne bak studien som har analysert fjærteppet.

– Denne ærbødigheten overfor kalkunene og fjærene deres er fremdeles tydelig i dag, og kommer fram i pueblo-danser og ritualer. De er like symbolske som ørnefjær, sier han.

Ifølge en studie fra 2010 ble kalkunen brukt som husdyr av pueblofolket allerede 200 år før vår tidsregning.

Kalkuner var en av de svært få tamme dyr i Nord-Amerika fram til europeerne kom på 1500 og 1600-tallet.

Referanse:

William D. Lipe m.fl: Staying warm in the upland southwest: A “supply side” view of turkey feather blanket production. Journal of Archaeological Science: Reports. November 2020.

Powered by Labrador CMS