Dette er Pueblo Bonito, et såkalt storhus i Chaco-dalen i New Mexico. Mellom år 800 og 1120 e.Kr. var dette et av hjemstedene til Chaco-kulturen, og rundt 600 mennesker kan ha levd i den digre steinkonstruksjonen. Det finnes mange hus av denne typen i Chaco-dalen.
Folket som bodde her kalles også Pueblofolket, en samling kulturer som fortsatt lever i blant annet New Mexico og Arizona. Før Amerika ble kolonisert av europeerne, bygde Pueblofolket digre konstruksjoner, som disse storhusene eller klippebyer.
Men hvordan var Chaco-samfunnet organisert? Hvem var det som ledet disse komplekse og relativt store samfunnene?
En DNA-analyse av ni personer som ble gravlagt i et helt spesielt rom i storhuset kan kanskje si noe om de øvre klassene i Chaco-kulturen.
Fra mor
Rommet det er snakk om ble gravd ut i 1896, og inneholdt rundt 15 personer som tydeligvis var de rike og mektige i dette samfunnet. Det er hvert fall slik arkeologene tolker funnstedet.
Personene ble gravlagt med massevis av verdifulle gjenstander, blant annet mange turkiser – en edelsten som pueblofolket satt høyt.
En stor amerikansk forskergruppe har jobbet med å trekke ut DNA-informasjon fra de som ble gravlagt i dette rommet.
De delte noe helt spesielt. De ni personene var spredd over flere generasjoner, og alle delte samme morslinje.
Dette tolker forskerne som at rikdommen og muligens også makten ble arvet fra mor, ikke fra far.
Men hvordan kan de se dette?
Pueblo Bonito sett fra fjellsiden i Chaco-dalen. (Foto: James Jacobs/CC BY-SA 3.0)
DNA?
DNA-materialet var godt nok hos ni av individene. Forskerne analysert både DNA i cellekjernen og det som kalles mitokondrielt DNA (mtDNA) hos personene.
Denne typen DNA finnes inne i mitokondriene i cellene. Mitokondriene kan beskrives som cellenes energifabrikker. Mitokondrielt DNA arves bare av mor. Både menn og kvinner bærer på mtDNA fra mor, men det blir bare ført videre fra mor til datter.
Alle de ni personene hadde nøyaktig samme mtDNA, så forskerne mener dette kan bety at gravkammeret inneholder flere generasjoner fra den samme, mektige familien.
Innbyggerne i Chaco-dalen hadde ikke noe skriftspråk, og forskerne vet lite om hvordan samfunnet egentlig var organisert.
Debatten om hva slags hierarki det var i Chaco-dalen har gått i mange år. Andre, sammenlignbare folkegrupper hadde forskjellige samfunnssystemer. Noen steder gikk makt i arv gjennom morslinjen, blant annet hos Hopi-folket i Arizona.
Annonse
Andre steder var det små grupper med folk som ikke var i slekt, som hadde makten. Disse ble valgt på bakgrunn av hva de hadde oppnådd framfor familie, ifølge forskerne.
I det hele tatt er det mye mystisk med kulturen i Chaco-dalen. Noen forskere har hevdet at det var så dårlige forhold for matdyrking i Chaco-dalen at det ikke kunne støtte befolkningen der.
På tross av store byggeprosjekter og infrastruktur i dalen, varte ikke Chaco-kulturen i mer enn rundt 300 år. Av en eller annen grunn ble bygningene fraflyttet rundt 1120 e.Kr.
