Motstanden mot ulv på bygda i Norge handler ikke om ulven. Den handler om noe annet, mener forskere i Hedmark.  (Foto: Tom Schandy / NN / Samfoto)
Motstanden mot ulv på bygda i Norge handler ikke om ulven. Den handler om noe annet, mener forskere i Hedmark. (Foto: Tom Schandy / NN / Samfoto)

Godtar ulovlig jakt på ulv

I Norge er det klart mer aksept for ulovlig jakt på rovdyr enn i Sverige, finner forskere.

Publisert

21. april i år ble fem menn dømt i Sør-Østerdal tingrett i Elverum, for å ha forsøkt å drepe tre ulver. Politiet brukte store ressurser i etterforskningen, blant annet telefonavlytting. Hovedtiltalte fikk en dom på ett år og åtte måneder i fengsel.

Forskere ved Høgskolen i Hedmark har undersøkt hvordan nordmenn og svensker stiller seg til rovdyr i naturen – og til ulovlig jakt på disse dyrene.

I Sverige er det rundt ti ganger så mye ulv som i Norge.

Likevel vil langt færre nordmenn enn svensker la rovdyrene som finnes få rusle fritt rundt ute i naturen. Og aksepteringen av ulovlig jakt på ulv er klart større i Norge.

Forskerne bak dette forskningsprosjektet tror de vet hvorfor.

Og det har ikke med ulv å gjøre.

Rurale mot urbane verdier

Kristin E. Gangås er forsker ved Høgskolen i Hedmarks campus på Evenstad i Østerdalen.  (Foto: Bård Amundsen)
Kristin E. Gangås er forsker ved Høgskolen i Hedmarks campus på Evenstad i Østerdalen. (Foto: Bård Amundsen)

– Vi tror det handler om rurale verdier mot urbane verdier, sier førsteamanuensis Kristin E. Gangås.

Kort sagt, folk på bygda i Norge vil ikke at noen fra byen skal komme og forteller dem hva de skal gjøre.

– Her er forskjellen mellom Sverige og Norge interessant. I Sverige har de historisk en annen tradisjon for å bli styrt ovenfra, mens i Norge har lokaldemokratiet og eiendomsretten stått sterkt fra langt tilbake i tid. Dette antar vi gjør noe med folks grunnholdninger, sier Gangås.

Nordmenn aksepterer antakelig ikke i samme grad som svensker, å bli styrt av samfunnet utenfor bygda eller utenfor kommunen de bor i.

Og ulven spiller knapt noen rolle i denne sammenhengen, tror forskeren.

– Ulven blir i stedet et symbol på sentrale myndigheter og storsamfunnets overkjøring av folk på bygda.

Natur uten rovdyr

Forskerne bak denne studien har spurt et lite antall personer i alle kommuner i Norge (434 kommuner) og Sverige (290 kommuner) de samme spørsmålene om rovdyr og natur. Til sammen 1507 nordmenn og 1014 svensker er spurt.

Undersøkelsen gir ikke svar på hva gjennomsnittet av befolkningen i Norge eller Sverige mener.

Men den er representativ for hva folk over hele landet mener.

Selv om det altså er langt mer av både ulv og bjørn i Sverige enn i Norge, er det vesentlig flere i Norge enn i Sverige som i denne undersøkelsen svarer at det er for mye rovdyr ute i naturen.

I Sverige sier bare to prosent av de spurte i undersøkelsen at de ikke kan akseptere at det finnes rovdyr som går fritt omkring. I Norge svarer syv prosent av de spurte det samme.

Blant de i alt 100 nordmennene som svarer at de ikke kan akseptere rovdyr i naturen, er det 36 som sier ja til ulovlig jakt på rovdyrene. Blant de 21 svenskene som ikke kan akseptere rovdyr, er det kun to personer som svarer det samme.

I Sverige er det ti ganger så mye ulv som i Norge. Hos oss er det klart færre som godtar at disse dyrene er en del av naturen. (Foto: Lars Gejl/NTB Scanpix)
I Sverige er det ti ganger så mye ulv som i Norge. Hos oss er det klart færre som godtar at disse dyrene er en del av naturen. (Foto: Lars Gejl/NTB Scanpix)

Svensk bygd er ikke avfolket

Kristin E. Gangås vil gjerne få avlive en gammel myte: At det bor færre mennesker på bygda i Sverige enn i Norge.

I begge land bor nå 16 prosent av befolkningen på bygda, og de resterende 84 prosent bor i eller rundt byer. Altså er det like store andeler mennesker i by og bygd i Sverige og Norge.

På bygda i Sverige bor det 4,2 mennesker per kvadratkilometer. På bygda i Norge bor det 2,9 mennesker per kvadratkilometer.

– At den svenske landsbygda er mer avfolket enn bygda i Norge, later til å være noe «alle vet». Men det er altså mer folk igjen per kvadratkilometer på bygda i Sverige.

Når flere svensker vil ha rovdyr i naturen, kan det ikke ha å gjøre med at en større andel av svenskene har stukket fra bygda.

Norsk lokaldemokrati skaper ulvemotstand

Forskere ved Høgskolen i Hedmark tror i stedet den norske rovdyrmotstanden kan ha å gjøre med et historisk sterkt lokaldemokrati i Norge.

Sverige er på mange måter et mer toppstyrt land enn Norge.

I Norge har lokaldemokratiet stått sterkere fra gammelt av. Folk på bygda i Norge er mer vant til at de har rettigheter, slik som beiterett og hevd på bruk av eiendom.

På bygda i Norge er folk også vant med at de kompenseres for tap av disse rettighetene.

Dette kan kanskje være en medvirkende årsak til at det oppstår sterkere opposisjon mot urbane verdier på bygda i Norge, spekulerer forskerne. Bygde-nordmenn er imot et storsamfunn de opplever at vil frata dem disse rettighetene. Det gjelder enten disse urbane verdiene er knyttet til å bevare rovdyr eller noe annet.

På bygda i Norge opponeres det sterkere mot det urbane storsamfunnet enn på bygda i Sverige. Ulvemotstanden på den norske bygda handler framfor alt om dette, og mindre om selve ulven, tror forskere i Hedmark.  (Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix)
På bygda i Norge opponeres det sterkere mot det urbane storsamfunnet enn på bygda i Sverige. Ulvemotstanden på den norske bygda handler framfor alt om dette, og mindre om selve ulven, tror forskere i Hedmark. (Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix)

Ulv spiller ingen rolle

– Kanskje aller mest overraskende blant resultatene i den undersøkelsen vi gjorde, er det at tilstedeværelsen av rovdyr ikke spiller noen rolle for om folk på bygda er mer eller mindre imot rovdyr, forteller Kristin E. Gangås.

Det er altså ikke mer rovdyrmotstand i områder i Norge hvor det finnes rovdyr.

Kartet viser hvor økosentrisk (mørk farge) folk svarer i Sverige og Norge, fordelt på fylker. Svensker ser seg selv som en del av naturen, mer enn hva nordmenn gjør (Foto: Fra studien)
Kartet viser hvor økosentrisk (mørk farge) folk svarer i Sverige og Norge, fordelt på fylker. Svensker ser seg selv som en del av naturen, mer enn hva nordmenn gjør (Foto: Fra studien)

– Dette peker klart i retning av at det ikke er rovdyrenes tilstedeværelse i seg selv som nødvendigvis er årsaken til rovdyrmotstanden, sier Gangås.

Svenskene er mer for naturen

Forskerne ved Høgskolen i Hedmark har i denne studien også undersøkt hvordan folk i Sverige og Norge ser på seg selv som en del av naturen.

«Planter og dyr har samme rett til liv på jorda som mennesker» og seks andre lignende påstander, ble alle som deltok i undersøkelsen stilt overfor. De ble bedt om å svare på en skala fra 1 til 5, alt etter hvor uenig eller enig de er i påstanden.

På alle syv spørsmålene svarte svenskene mer økosentrisk – mer positivt til naturen – enn nordmennene.

Nordmennenes svar var mer antroposentriske. De har altså verdier som går i retning av at mennesket står øverst i naturen.

Undersøkelsen viste samtidig at i begge land er det menn, høyt utdannede og ungdommer som er mest økosentrisk orientert.

Kvinner, lavt utdannede og eldre er mer antroposentrisk orientert.

Referanse:

Gangås, K.E., Kaltenborn, B.P. & Andreassen, H.P: «Environmental attitudes associated with large-scale cultural differences, not local environmental conflicts. Environmental conservation», Høgskolen i Hedmark, 2014. Sammendrag