Kukrislangens brutale spisevaner er ikke for sarte sjeler.
Kukrislangens brutale spisevaner er ikke for sarte sjeler.

Makaber oppdagelse: Slanger graver seg inn i padder og spiser dem levende innefra

Det er første gang noensinne forskere har sett en slange som spiser et byttedyr på denne brutale måten.

Å sitte hjelpeløs mens en slange mesker seg med innvollene dine i timevis.

Det er en skjebne som kan ramme den asiatiske padden Duttaphrynus melanostictus.

I hvert fall hvis den støter på kukrislangen, Oligodon fasciolatus.

Det er første gang forskere har sett en slange gjøre noe sånt.

– Det er makabert, og det er noe man ikke har sett hos noen slanger før, forteller amatørherpetolog (krypdyr- og amfibieforsker) Henrik Bringsøe.

Han har gjort den nye studien i samarbeid med kolleger fra Thailand.

Flår opp byttet

I stedet for å sluke byttet i én munnfull skjærer kukrislangen hull i buken til offeret og stikker inn hele hodet for å spise organene.

En prosess som kan ta flere timer.

– Man skal ikke tillegge padder menneskelige egenskaper, men de kan føle smerte, forteller Bringsøe.

– De kan bare håpe slangen tar hjertet først.

Gurkhakrigerne er etniske nepalere som gjør soldattjeneste i ulike hærer, og som særlig forbindes med den britiske hæren fra kolonitiden. Gurkhaene bærer tradisjonelt sett en stor kniv kalt en kukri.
Gurkhakrigerne er etniske nepalere som gjør soldattjeneste i ulike hærer, og som særlig forbindes med den britiske hæren fra kolonitiden. Gurkhaene bærer tradisjonelt sett en stor kniv kalt en kukri.

Tenner som minner om kniver

Kukrislangen har noen spesielle egenskaper som gjør den brutale taktikken mulig.

Slangen er oppkalt etter likheten tennene har med de krumme kukri-knivene som de indiske og nepalske gurkhakrigerne bruker.

– Det er ikke spesialiserte tenner, men de er litt flattrykte. Slangetenner er ofte helt runde, utdyper Bringsøe.

– Kukrislangen er kompakt. De bruker rå muskelstyrke for å rive hull i magen på padden.

Sår som ikke kan lukkes

Kukrislangen er ikke en giftslange, men bittet avgir et kjemisk stoff som hindrer sår i å lukke seg.

– De har noe som minner om giftkjertler som sitter i ganen bak hvert øye. Når de biter, strømmer det ut en væske med antikoagulerende komponenter, slik at såret fortsetter å blø i flere timer, forteller Bringsøe.

– Hvis padden prøver å hoppe vekk, følger slangen etter.

En kukrislange i ferd med å spise magesekken og tynntarmen som den har revet ut av en asiatisk padde.
En kukrislange i ferd med å spise magesekken og tynntarmen som den har revet ut av en asiatisk padde.

Atferden er fortsatt et mysterium

Årsaken til den grusomme måten å spise på er fortsatt ikke helt kjent.

Padden har giftkjertler på ryggen og halsen, for den er mest utsatt for angrep fra større dyr som angriper ovenfra.

Forskerne har derfor vurdert om kukrislangen, ved å angripe fra siden, unngår disse kjertlene.

– Vi trodde den gjorde det for å unngå å bli forgiftet, forteller Henrik Bringsøe.

Tre ganger ble kukrislanger observert mens de angrep padder ved å bore seg gjennom siden.

Men den fjerde observasjonen utfordret konklusjonen. Denne gang så de en kukrislange sluke en halvvoksen padde i én munnfull..

– Det er to muligheter. Den ene er at de små paddene ikke er like giftige. Den andre er at den voksne padden er for stor. Den er vesentlig tykkere enn slangens diameter, forklarer Bringsøe.

– Det vet vi ikke enda, men det kan framtiden kanskje si noe om. Denne gruppen slanger kan kanskje være resistente overfor paddegift.

Vil utforske nærmere

Henrik Bringsøe håper å kunne dra tilbake til Thailand og observere fenomenet med egne øyne, men venter til landet lemper covid-19-restriksjonene.

Observasjonene som danner grunnlaget for studien, er gjennomført av hans tre thailandske medforskere.

– Det er de skal ha æren for dette. Jeg har skrevet det meste av artikkelen, men hele fundamentet er laget av dem, forteller Bringsøe.

Professor: Unikt eksempel på naturhistorie

Vi har snakket med Tobias Wang, professor ved seksjon for dyrefysiologi ved Aalborg universitet i Danmark.

– Det er en spennende studie. Det er det første eksempelet på at slanger spiser deler av et bytte.

Men det er et annet aspekt ved oppdagelsen som også gleder Wang.

– Dette er naturhistorie. Man beskriver hvordan dyrene oppfører seg i naturlige omgivelser, og det er det lite igjen av i biologien, forteller Wang.

– Man får ikke penger til det.

At det fortsatt er mennesker som bruker tid og ressurser på å reise ut og observere naturen, er noe han setter på pris.

– Mye naturhistorie er det amatører som står for, men det er få som har Henrik Bringsøes kompetanse, forklarer Wang. – Det er en stor mangel på naturhistorie.

Studien ble offentliggjort i tidsskriftet Herpetozoa.

Referanse:

Henrik Bringsøe mfl.: Eviscerated alive: Novel and macabre feeding strategy in Oligodon fasciolatus (Günther, 1864) eating organs of Duttaphrynus melanostictus (Schneider, 1799) in Thailand, Herpetoza (2020), DOI: https://doi.org/10.3897/herpetozoa.33. e57096

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS