Dagens Venezuela og Colombia i Sør-Amerika var ganske annerledes for rundt ti millioner år siden.
Store sumper og våtmarksområder strakte seg over store deler av det nordlige kontinentet. I disse sumpene levde det dyr som ville vært mareritt for de som ikke er spesielt glad i krypdyr.
Gigantiske krokodille- og alligator-slektninger lå på lur. Den største, kalt Purussaurus, kunne bli over ti meter lang.
I de samme områdene levde den største skilpadden som noen gang har gått på jorda: Stupendemys geographicus.
Dette var en ferskvannsskilpadde som levde både på land og svømte i elver og i sumpene.
Flere skall og kjever som tilhørte dette forhistoriske beistet har blitt funnet. I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances beskriver forskere dette digre dyret, og forteller om hva slags liv det var tilpasset.
Arten ble beskrevet for første gang på 1970-tallet, og forskerne bak den nye artikkelen beskriver flere nye eksemplarer som har blitt funnet.
På størrelse med en bil
Det største, relativt komplette skallet som har blitt funnet er 2,4 meter langt. Skilpadden hadde sannsynligvis en lang hals i tillegg. Basert på et mindre komplett eksemplar, kunne bare skallet være over tre meter langt, ifølge denne reptil-fagboken.
Basert på størrelsen på skallet, anslår forskerne at dette individet veide nesten 1200 kilo. Det er vanskelig å tolke hva slags diett den hadde ut fra restene som har blitt funnet, men forskerne tror det er snakk om et ganske altetende dyr.
Det kan ha fanget fisk, men også brukt de kraftige kjevene til å knuse skjell og skalldyr. Samtidig kan det ha levd av frukt og frø.
Dette litt rare illustrasjonsbildet (som forskerne har sendt ut selv) viser hvor stor skilpadden må ha vært. Forskerne har brukt den venezuelanske paleontologen Rodolfo Sánchez for å vise den relative størrelsen på skilpaddens massive skall. Nederst til venstre ser du hvordan forskerne tror skilpadden så ut da den levde.(Fotoillustrasjon: Edwin Cadena, Jaime Chirinos)
Skilpaddene var også utsatt. På skallene har forskerne har funnet bitemerker fra de gigantiske krokodille-dyrene som levde i området.
Skilpadde-skallet viser også en pussig egenskap: Noen individer hadde kraftige horn på skallet, på hver side av hodet. Du kan se dette på bildet over, på hornet øverst til venstre på skallet.
Hva var poenget med disse?
Forskerne tror hornene fremst på skallet var et slags gevir, som kan ha blitt brukt i kamp.(Foto: Edwin Cadena / University of Zürich)
Skall med horn
Forskerne mener det er snakk om et slags gevir, bare på skallet istedenfor på hodet. Siden de er rettet framover, mener forskerne at de kan ha blitt brukt i kamp.
Skall fra flere individer er blitt funnet, men ikke alle har disse hornene. Det kan derfor være snakk om en forskjell mellom hanner og hunner.
Ett av disse skallene viser også en tydelig skade på et horn, som kan være et resultat av kamp.
Annonse
En havlærskilpadde som dekker sine egg på en strand.(Bilde: US fish and wildlife service)
Av nålevende skilpadder, er det bare havlærskilpadden som er i nærheten av S. geographicus. Den kan veie over 900 kilo, og bli over 2,5 meter lang, ifølge Store norske leksikon.
Men denne lever i havet, og har andre livsforutsetninger enn en landlevende variant.
Referanse:
Cadena mfl: The anatomy, paleobiology, and evolutionary relationships of the largest extinct side-necked turtle. Science Advances, 2020. Sammendrag
