Det knyttes mange ubesvarte spørsmål til dyrelivet og økosystemer i Antarktis, og spesielt til livet i havet. Her er en ringpingvinfamilie som nylig ble observert på Kopaitic Island i Vest-Antarktis. (Foto: Audun Narvestad, Norsk Polarinstitutt)
Det knyttes mange ubesvarte spørsmål til dyrelivet og økosystemer i Antarktis, og spesielt til livet i havet. Her er en ringpingvinfamilie som nylig ble observert på Kopaitic Island i Vest-Antarktis. (Foto: Audun Narvestad, Norsk Polarinstitutt)

På tokt i Antarktis:
Forskere skal studere dyrelivet i lite utforsket havområde

Nå er forskere på vei til Dronning Maud Land i Antarktis for å finne svar på spørsmål knyttet til dyrelivet og økosystemet i et av klodens minst utforskede havområder.

Publisert

I det kalde polarklimaet i Antarktis finner vi de særegne antarktiske marine økosystemene.

Disse økosystemene er dominerte av planktonet krill som er viktig mat for mange arter, fra fisk til sjøpattedyr og sjøfugler.

Økosystemene her er sårbare ettersom organismene har tilpasset seg ekstreme leveforhold, og som gjennom flere tusen år har utviklet en artssammensetning og en dynamikk som er unik.

Krillen forsvinner

I de siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Havtemperaturen øker og noe ismasse forsvinner, mens nedbørsmengdene har endret seg lite.

Forskning viser indikasjoner på at global oppvarming, i tillegg til havforsuring, kan få konsekvenser for de krillbaserte økosystemene i Antarktis, dels ved endringer i krillbestanden og i den geografiske utbredelsen.

Landbaserte fugler som pingviner, og sjøpattedyr som sel, er sårbare for miljøendringer som fører krill vekk fra leveområdene hvor disse dyrene hekker og føder ungene sine.

Leopardsel spiser både krill, pingvin, blekksprut og fisk, og regnes som det farligste rovdyret i Antarktis. De er svært dyktige jegere i havet med store og usedvanlig lange svømmeføtter som tillater dem å ta raske bevegelser for å fange byttet. Og som vi ser av bildet har de sterke tenner og massive kjever. På land er leopardselen derimot ganske klønete og ufarlig. (Foto: Audun Narvestad, Norsk Polarinstitutt)
Leopardsel spiser både krill, pingvin, blekksprut og fisk, og regnes som det farligste rovdyret i Antarktis. De er svært dyktige jegere i havet med store og usedvanlig lange svømmeføtter som tillater dem å ta raske bevegelser for å fange byttet. Og som vi ser av bildet har de sterke tenner og massive kjever. På land er leopardselen derimot ganske klønete og ufarlig. (Foto: Audun Narvestad, Norsk Polarinstitutt)
Bøylepingviner er de raskeste av alle pingviner, både til lands og til vanns, men likefullt er leopardsel en fryktet fiende i havet. (Foto: Audun Narvestad, Norsk Polarinstitutt)
Bøylepingviner er de raskeste av alle pingviner, både til lands og til vanns, men likefullt er leopardsel en fryktet fiende i havet. (Foto: Audun Narvestad, Norsk Polarinstitutt)

Norge har miljøansvar i Antarktis

Norge er en av tolv stater som i 1939 signerte Antarktistraktaten. Traktaten legger rammer for forvaltingen av kontinentet, og her i landet er det Norsk Polarinstitutt som har ansvar for forskning- og miljøovervåkingen i Antarktis.

Gjennom mange år er det utført mye norsk forskning og overvåking i regi av instituttet på kontinentet, og med forsterket tilstedeværelse etter at den norske Troll-stasjonen på innlandet i Dronning Maud Land åpnet som helårig stasjon i 2005.

Men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til dyrelivet og økosystemet i Dronning Maud Land, og spesielt til livet i havet.

Forskere vet lite om krillbestandene og øvrig plankton, fisk, sel og hval, og de mangler kunnskap om hvordan disse artene påvirkes av et endret klima.

Den norske Troll-stasjonen åpnet som helårig stasjon i Dronning Maud Land i 2005. Troll ligger på barmark i innlandet og i nunatakområdet Jutulsessen, fullstendig omringet av den mektige antarktiske iskappen. (Foto: Sven Lidström, Norsk Polarinstitutt)
Den norske Troll-stasjonen åpnet som helårig stasjon i Dronning Maud Land i 2005. Troll ligger på barmark i innlandet og i nunatakområdet Jutulsessen, fullstendig omringet av den mektige antarktiske iskappen. (Foto: Sven Lidström, Norsk Polarinstitutt)

Leter etter svarene i havet

Når Norges nye isgående forskningsskip, FF Kronprins Haakon, i slutten av februar kaster loss i Punta Arenas på sørspissen av Chile og setter baugen i retning Sørishavet og Dronning Maud Land, er målet å samle inn kunnskap om dyrelivet og økosystemet i dette lite undersøkte havområdet.

– Produksjon av planteplankton, havets karbondioksid-opptak (CO2), havforsuringstilstand og endringer i marine økosystemer er hovedfokus, forteller toktleder Harald Steen fra Norsk Polarinstitutt.

– Det er nærliggende å anta at økosystemet i Dronning Maud Land og Sørishavet er påvirket av et varmere globalt klima, men i hvor stor grad og på hvilken måte vet vi lite om.

Han håper at undersøkelsene som skal utføres under toktet vil gi svar på spørsmål om de biologiske, kjemiske og fysiske prosesser som foregår i havmiljøet i dette området av Antarktis.

Underveis i toktet skal det også settes ut tre nye havobservatorier utenfor isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land. Disse måler temperaturen og strømhastigheten til vannet som strømmer inn under isbremmene. Data herfra skal siden sammenstilles med ti år gamle målinger som ble gjort under de samme isbremmene.

Krill er viktig føde for en rekke arter i Antarktis. Men forskning viser indikasjoner på at global oppvarming, i tillegg til havforsuring, kan få konsekvenser for de krillbaserte økosystemene. (Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt)
Krill er viktig føde for en rekke arter i Antarktis. Men forskning viser indikasjoner på at global oppvarming, i tillegg til havforsuring, kan få konsekvenser for de krillbaserte økosystemene. (Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt)
Toktleder Harald Steen (t.v.) og forskerne Laura de Staur, Agneta Fransson og Tore Hattermann skal alle delta på det syv uker lange toktet til Dronning Maud Land. (Foto: Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt)
Toktleder Harald Steen (t.v.) og forskerne Laura de Staur, Agneta Fransson og Tore Hattermann skal alle delta på det syv uker lange toktet til Dronning Maud Land. (Foto: Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt)

Avansert forskningsskip gir nye muligheter

Toktet til Dronning Maud Land er Norsk Polarinstitutt sitt aller første tokt med FF Kronprins Haakon til Antarktis. Skipet er et av verdens mest avanserte forskningsfartøy, det har isbryterklasse og skal dekke både eksisterende og nye behov for tilstedeværelse, overvåking og datainnsamling i islagte og åpne farvann til alle årstider.

Kronprins Haakon ble døpt i hjemmehavna Tromsø i november i fjor og seilte like etter sørover mot Antarktis for krilltokt i regi av Havforskningsinstituttet.

Når Polarinstituttet overtar roret i slutten av februar, er høsten i anmarsj i Antarktis. Gjennom det syv uker lange toktet kan deltakerne forvente seg høststormer som er atskillig kraftigere i styrke enn hva som er vanlig i arktiske farvann. Høye bølger følger også med, men det nye skipet er utstyrt med stabilisatorer mot store bølger som likevel gjør det mulig å jobbe om bord.

Om bord er forskere, teknikere og øvrig besetning fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU og Norsk Polarinstitutt, i tillegg til forskere fra Sør-Afrika, totalt rundt 30 personer.

Toktet avsluttes i Cape Town i Sør-Afrika 14. april.

Kronprins Haakon ble døpt i hjemmehavna Tromsø i november i fjor. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Kronprins Haakon ble døpt i hjemmehavna Tromsø i november i fjor. (Foto: Havforskningsinstituttet)