Fra 1995 til mai 2018 ble det registrert 617 ulveangrep på hund i Skandinavia. 400 av dem endte med at hunden ble drept.

Det viser ny statistikk fra Rovbase.

Tallene viser også at det i gjennomsnitt blir angrepet cirka 30 hunder årlig av ulv i Skandinavia. Syv av dem skjer i Norge.

– Konflikter mellom ulv og beitedyr får mye oppmerksomhet i diskusjonene om norsk ulveforvaltning, men mange er også bekymret for hvordan ulven påvirker ulike former for rekreasjon, sier forsker ved Norsk institutt for naturforskning, John Odden.

– Vi vet fortsatt lite om årsakene til at ulver angriper hunder, men det kan blant annet skyldes jakt på byttedyr, forsvar av revir og dominans, sier han.

I en ny rapport har Odden og kolleger sett nærmere på hvorfor dette skjer ved å analysere mønstrene for angrep på hunder i Skandinavia.

I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse blant 2200 personer, der forskerne har undersøkt holdninger til ulv blant folk generelt – og hundeeiere spesielt.

Eiere av jakthunder er ofte skeptiske til ulv

– Undersøkelsen viser at hundeeiere er noe mer negative til ulv enn resten av befolkningen, og det er særlig eiere av jakthunder som misliker ulv. Samtidig ser vi klare forskjeller mellom eiere av jakthunder og de vi har kategorisert som eiere av annen hund, sier forsker Olve Krange.

Hundene ble delt inn i tre kategorier: Jakthund, brukshund og annen hund.

På spørsmål om de liker eller misliker ulv i Norge svarte nesten halvparten av de som eier annen hund at de liker ulv godt, mens knapt en firedel av eiere av jakthunder svarte det samme.

Rapporten viser også at hundeeiere er mer polarisert i synet på ulven enn befolkningen for øvrig. Hva slags hund man eier, har også stor betydning for hva man mener.

Liten risiko for angrep

Faren for at ulv skal angripe hunder er generelt lav og er som ventet knyttet til områder hvor ulv er etablert, såkalte ulverevir. Det er et begrenset område som ett enkelt dyr – eller en flokk – ser som territoriet sitt.

Mellom 1998 og 2018 skjedde de fleste av angrepene innenfor et revir eller i en radius på ti kilometer fra grensen til et ulverevir i Norge og Sverige.

Statistiske analyser viser også at noen få revir har flere registrerte angrep på hunder i enkelte sesonger. Det kan skyldes forskjell i atferd, der enkelte individer og flokker har en sterkere tilbøyelighet til å angripe hunder enn andre.

Det samme mønsteret bekreftes fra studier i Finland og USA.

Trenden for drepte og skadde hunder er lik i Norge og Sverige. Antall angrep når en topp på høsten, fra september til desember. Det samsvarer med jakttida på hjortevilt og småvilt i begge land.

I ni av ti tilfeller angrep ulven ulike former for jakthunder, og 82 prosent av disse var elghunder og såkalt løs på drevet halsende hunder. Dette er hunder som springer løs mens de driver viltet foran seg.

Ulv påvirker ikke hundeholdet

At det er ulv i området påvirker likevel ikke hundeholdet, ifølge forskerne.

Nesten halvparten av de som ferdes med hund der det er ulv forteller at de ikke har endret på noen ting, og at de bruker hunden i skogen som før. 34 prosent gjør det samme som før, men «passer bedre på» hunden.

Det betyr at åtte av ti ikke har endret praksis i særlig grad på grunn av ulv.

Når det gjelder holdning til å ta forholdsregler, for eksempel å bruke beskyttelsesvest, skifte hunderase eller jakte med hund i bånd, svarer én av fem at de helt sikkert ikke kommer til å ta forholdsregler. Nesten én av fire svarer at de helt sikkert kommer til å ta forholdsregler.

Drøyt fire av ti svarer enten at de helt sikkert – eller trolig – vil ta forholdsregler for å forebygge angrep på hunden sin.

Referanse:

John Odden m.fl: Ulveangrep på hunder i Skandinavia. En tverrfaglig utredning. NINA Rapport. 2018.