Et voldsomt etegilde utspilte seg ved Weddell-havet i Antarktis da opp mot 150 finnhvaler gled forbi hverandre i det iskalde havet mens de mesket seg med krill – et lite rekelignende krepsdyr.

– Jeg har aldri sett så mange hvaler på et område før, sier professor i biologi Bettina Meyer om den koreograferte middagen hun observerte under en ekspedisjon i 2019 i en pressemelding.

Meyer arbeider ved det tyske Alfred Wegener Institute, som står bak en ny studie der en forskergruppe forteller om det unike synet fra 2019.

De store strømmene av finnhvaler ble observert av en forskergruppe som hadde satt kurs mot Antarktis for å undersøke hvordan klimaendringene satte spor på den antarktiske krillen.

Se den store samlingen av finnhvaler meske seg med krill her:

Finnhvalen gjør comeback

Etegildet bør ses som et tegn på at bestanden av finnhvaler øker igjen etter at den kommersielle fangsten av dem ble gjort ulovlig for snart 50 år siden.

– Selv om vi ikke kjenner det fulle antallet finnhvaler i Antarktis på grunn av manglende simultane observasjoner, kan det være et tegn på at populasjonen er på vei tilbake, sier Meyer i pressemeldingen.

Hvalforsker Peter Teglberg Madsen bekrefter at bestanden av den opp mot 20 meter lange hvalen øker.

– Det er vanskelig ikke å være enormt begeistret når man ser videoene av alle de finnhvalene, sier Peter Teglberg Madsen, som er professor i zoofysiologi ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Vi blir hele tiden bombardert med nyheter om klimakrisen og naturkrisen. Så det er veldig gledelig å se at vi mennesker faktisk kan rette på noe av den dritten vi har gjort i fortiden, sier professoren.

Hvalsang satte fokus på utryddelse

Finnhvalen ble så godt som utryddet fra begynnelsen av 1900-tallet og fram mot 1970-årene. I 1967 ble den amerikanske biologen og miljøforkjemperen Roger Payne berømt for oppdagelsen av hvalsang blant knølhvaler.

Og den vakre sangen endret alt, påpeker Peter Teglberg Madsen:

– Payne fikk folk til å innse at hvaler ikke bare var en flytende klump spekk. Da man ble kjent med hvalsangen, skapte det en enorm miljøbevissthet. Det førte til en stopp for hvalfangst, og det er det vi ser effektene av i dag, forteller professoren.

I 1970-årene ble det satt en stopper for den kommersielle hvalfangsten på finnhvaler, knølhvaler og flere andre hvaler.

I dag er knølhvalens bestand flere steder i verden tilbake på samme nivå som før vi mennesker drev rovdrift på dem. Allerede i 2008 ble knølhvalen fjernet fra rødlisten over truede dyrearter utarbeidet av Den internasjonale naturbeskyttelsesunionen (IUCN).

– Der er vi ikke med finnhvalene ennå, sier Peter Teglberg Madsen, men han påpeker at bestanden er på rett kurs:

– Vi har i mange år visst at antallet finnhvaler var på vei opp i Nord-Atlanterhavet. Så det overrasker meg heller ikke at de har funnet så store samlinger i Antarktis. Men det ser ut til å gå saktere i Antarktis. Eller så har vi rett og slett ikke hatt like god overvåking der, forteller Madsen.

Det var på en ekspedisjon med isbryteren Polastern forskerne observerte alle finnhvalene:

Økosystem trenger hvalmøkk

Hvalenes retur er gode nyheter for hele økosystemet. Hvalene – og særlig hvalmøkk – spiller en viktig rolle i komplekse økosystemet i havet.

– Det sentrale med hvaler er at de alltid gjør fra seg i havoverflaten. Dermed omsetter de gjødsel i form av næringsstoffer som alger og andre dyr trenger, påpeker hvalforskeren.

– Så at hvalene er tilbake, kan øke produksjonen i hele økosystemet. Det vil hjelpe alt fra pingviner og havfugler til seler og torsk, mener Madsen.

Unikt innblikk i finnhvalers jaktteknikk

Den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Scientific Reports, har mange interessante detaljer.

Finnhvalene viste nemlig en helt unik jaktteknikk.

Med akustiske måleinstrumenter fulgte forskerne med på hva som skjedde under overflaten.

De observerte at en håndfull av finnhvalene dykket dypt ned mot havbunnen for å tvinge krillen opp mot overflaten, der resten av hvalene kunne meske seg.

– Det er en virkelig interessant mekanisme, forteller Bettina Meyer i en vedlagt video til den nye studien:

– Bare noen få hvaler går ned, mens alle de andre spiser på overflaten. Det kan være en måte å spare energi på, sier professoren.

Kollegaen hennes, Helena Herr, supplerer:

– Å dykke dypt krever uten tvil mer energi. Så hvis flere hvaler dykker ned for å tvinge krillen opp, er det en avansert type samarbeid. Det er den første observasjonen av den kooperative jaktatferden hos finnhvaler.

Du kan se finnhvalene dykke og spise krill i havoverflaten her:

Mer enn en klump spekk

– Vi vet at knølhvaler samarbeider ved at noen av hvalene blåser ut bobler som kan samle byttedyrene i en tett stim. At finnhvaler koordinerer jakten på lignende måter, er nytt, forteller Peter Teglberg Madsen:

– Det kunne være spennende å se nærmere på hvordan det foregår rent akustisk, altså hvordan hvalene snakker sammen, og hvordan de bestemmer hvem som dykker, sier han.

Oppdagelsen av den avanserte jaktteknikken understreker for Madsen den læringen som Paynes oppdagelse av hvalsangen i 1976 ga oss:

– Så vidt jeg kan se, er det enda en bekreftelse på at dette dyret er mye mer enn en klump spekk. At hvaler er mer avansert enn man hadde regnet med for bare noen tiår siden, sier han.

Referanse:

Helena Herr mfl.: Return of large fn whale feeding aggregations to historical whaling grounds in the Southern Ocean. Scientific Reports, 2022. DOI: 10.1038/s41598-022-13798-7

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les også

Hvalsang overrasker: Knølhvalene synger også i Norge