Hurtigvoksende løvtrær kan svare fortere på et varmere klima enn bartrær, så klimaendringer vil påvirke sammensetningen av skogene ved at det blir flere løvtrær.

Men løvtrær er også mest sårbare for beiting.

– Vi forsket på hvordan elgen modifiserer klimaeffekten på boreale trær på to kontinenter, forteller biolog Katariina Vuorinen.

Den boreale barskogen består i hovedsak av bartrær og strekker seg rundt den nordlige halvkule.

Vuorinen tok doktorgraden ved NTNU på planteeteres beiting på 47 avgrensede områder i Norge og 15 i Canada i vår.

Elgen beiter mest på løvtrær

Veksten på vegetasjonen ble sammenlignet med den innenfor inngjerdede områder hvor elgen ikke fikk slippe til.

Forskeren modellerte årsakssammenhenger som tok hensyn til ulike klimatiske faktorer, ulike treslag, konkurranse mellom treslag, trærs høyde, tid, mat tilgjengelig og tilgjengelighet av planteetere samt intensiteten av beitingen.

Redusert vekst

Elgens beiting førte til lavere vekst hos rogn og bjørk i Canada og hos bjørk og furu i Norge.

I Canada vokste rogn 12 centimeter mindre og bjørk 13 centimeter mindre. I Norge vokste bjørk 8 centimeter mindre og furu 3 centimeter mindre.

Konklusjonen er at elgens beiting motvirker effekten av et varmere klima på skogens vekst. Men forskningen viser også at effekten varierer avhengig av andre faktorer i hvert økosystem.

Snø beskyttet for eksempel trærne mot beiting.

Referanse:

Katariina Vuorinen mfl: Cool as a moose: How can browsing counteract climate warming effects across boreal forest ecosystems? Ecology/Ecological Society of America, 2020. Doi.org/10.1002/ecy.3159

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER