Denne mekanismen gjør at mange insekter
får et hardt ytre skjell. Skallet utenpå kroppen kan både beskytte dyrene og
hindre at de tørker ut.
De japanske forskerne har tidligere
vist at den mekanismen som insektene bruker for å herde det ytre hudlaget
sitt, er basert på et enzym kalt multikobberoksidase-2 (MCO2).
Insektene har utviklet et helt eget
gen som setter dem i stand til å produsere nettopp dette enzymet.
Nå foreslår forskerne i Tokyo at den samme mekanismen som gir insektene en stor fordel på land, er tilsvarende til ulempe dersom de beveger seg ut i havet.
Insektene kom fra havet
På land har insektene tilpasset
seg å kunne leve nesten overalt. De lever i tørre ørkener, og de lever på veldig
fuktige steder som i mudder, sumper og ferskvann.
Men veldig få insekter har gjort
havet til sitt hjem.
Forskere som setter opp
slektsbånd mellom arter (fylogenetikere), har de siste årene kommet fram
til at krepsdyrene i havet og insektene på land tilhører en og samme familie i
dyreriket.
Begge arter kommer opprinnelig fra
et liv i havet.
Det var da insektene tok steget
opp på land, at de skaffet seg den unike evnen hvor de bruker oksygen i lufta til
å herde fram et hardt ytre hudskall. Dette i motsetning til krepsdyrene i
havet, som herder skallet sitt ved hjelp av kalsium i sjøvann.
Svar på mysterium
Insektene gjorde seg altså til
venns med oksygenet, som det finnes en overflod av i lufta på landjorda. Men
samtidig gjorde de seg avhengige av noe som de vanskelig kan skaffe seg i
havet.
MCO2-enzymet gir insektene et
ytre hudlag som er hardt. Dette beskyttende skallet utenpå kroppen er også veldig
lett. Det er noe insekter har stor fordel av om de vil klatre eller fly.
Annonse
Krepsdyrene sitt skall er mye
tyngre. Men nede i havet er ikke det noe stort problem.
De japanske forskerne går så
langt som til å foreslå at enzymet MCO2 er et definerende trekk ved insektene.
Slik kan forskerne i Tokyo
kanskje ha gitt oss svar på noe som lenge har vært et mysterium.