Speiltesten er en prøve på selvbevissthet.

Den går enkelt og greit ut på å undersøke om et individ som ser seg i speilet, forstår at det ser seg selv og ikke en artsfrende.

Testen er for eksempel utført på babyer, men typisk også på ulike dyrearter.

Forskerne merker et dyr med en flekk på et sted på kroppen som ikke synes andre steder enn i speilet, for eksempel i panna eller under nebbet. Dersom dyret ser sitt eget speilbilde, og deretter forsøker å gni bort flekken, er det et tegn på at dyret skjønner:

Jeg ser meg selv, og jeg har en flekk i panna.

Dette kan igjen bety at dyret har en bevissthet om seg selv som individ.

Få består

Forskere har forsøkt speiltesten på en rekke arter. De aller fleste har feilet.

Tidligere forskning har antydet at elefanter, delfiner, hester, skjærer og kråker består, men andre forskere har vært svært skeptiske. Ikke minst da japanske forskere publiserte en studie som viste at pussefisken Labroides dimidiatus kjente igjen sitt eget speilbilde.

Flere forskere har argumentert for at de positive testene kan ha andre årsaker, og at de eneste uomtvistelige eksemplene på beståtte speiltester finnes blant sjimpanser og kanskje hos orangutanger.

Men nå kommer altså neste kapittel i historien.

Flekk på halsen

De japanske forskerne, med Masanori Kohda i spissen, har nå gjentatt testene fra sist, med enda flere fisk.

De lagde en liten brun flekk på området under haka på fisken. Da fiskene så seg selv i speilet, forsøkte de å skrape flekken bort mot andre overflater. Alle de testede fiskene gjorde dette.

Samtidig har forskerne også gjort en rekke andre prøver for å få en avklaring på om fiskene faktisk er selvbevisste.

Kan det for eksempel være slik at fisken egentlig ikke kjenner igjen seg selv, men heller tror de ser en annen fisk med flekk på halsen? Flekken kan minne om en parasitt. Kanskje fisken bare blir minnet om at den selv også kunne ha fått en parasitt?

Kohda og kollegaene lot derfor fiskene møte andre fisker med brun flekk. Men dette førte ikke til at fiskene begynte å skrape seg.

Skrapte bare med speil

Et annet spørsmål er om fiskene kan føle flekken, og at det er denne følelsen som gjør at de forsøker å skrape den vekk. Det er et viktig spørsmål, for flekken lages ved at forskerne sprøyter en liten dråpe fargestoff under skinnet hos fiskene.

Men det viste seg at fiskene ikke forsøkte å skrape seg dersom de bare fikk flekken, men ikke noe speil til å se seg i.

Forskerne forsøker også å sette flekken dypere i huden, der det var større risiko for at fiskene kunne kjenne det. Dette førte til at fisken forsøkte å skrape bort flekken, selv uten speilet.

Flere andre tester pekte også mot at fiskene forstod at de så seg selv, og ikke en annen fisk, i speilet.

Pussefisken imponerer

Til sammen gir forsøkene et klart inntrykk av at pussefisken faktisk består speiltesten, skriver forskerne.

Det er imponerende. For pussefiskens hjernestørrelse i forhold til kroppen er omtrent som hos leppefisker flest. Det å ha stor hjerne i forhold til kroppen er ansett som et mål på intelligens, og mennesker, sjimpanser og delfiner har typisk store hjerner.

Men pussefisken har imponert tidligere også. En studie fra i fjor viste for eksempel at fisken ser ut til å ha theory of mind – altså evnen til å skjønne hva andre individer oppfatter og tenker.

Selvbevisst som oss?

Et spørsmål som bør stilles, er så klart hva det betyr at en art består speiltesten.

Hva sier det om intelligensen hos denne arten og om måten de forstår seg selv og omgivelsene?

• Les også: Ravner og måker gjorde det like godt i populær test

Det er lett å tenke at selvbevissthet hos et dyr ligner det vi opplever selv. Men noen forskere spekulerer på om arter kan ha visse elementer av selvbevissthet som er veldig nyttig for dem, uten at de ellers har et spesielt høyt nivå av bevissthet og intelligens.

Et annet spørsmål er hvor godt speiltestene som er gjort til nå faktisk reflekterer evnen til å kjenne seg selv igjen. Og dermed, hvor vanlig selvbevissthet faktisk er.

• Les også: Flere dyr enn vi har trodd kan ha selvbevissthet

Uinteressert i grønn flekk

I et av eksperimentene testet forskerne hva som skjedde hvis de ga fiskene grønne eller blå flekker. Men nå gjorde ikke fiskene noe forsøk på å skrape vekk flekken.

Kohda og co tror det handler om at den brune flekken har det de kaller økologisk relevans: Den ligner nemlig på en parasitt, som det er lurt for fisken å skrape vekk. Det samme gjelder imidlertid ikke for grønne og blå flekker.

Det er altså godt mulig at fisken også oppdaget den grønne eller blå flekken, men ikke gjorde noe med den.

Referanse:

M. Kohda m. fl., Further evidence for the capacity of mirror self-recognition in cleaner fish and the significance of ecologically relevant marks, PLOS Biology, februar 2022.