Hva kan dyretårer fortelle oss om våre egne øyeproblemer? Her samler forskere inn krokodilletårer.
Hva kan dyretårer fortelle oss om våre egne øyeproblemer? Her samler forskere inn krokodilletårer.

Kan ugle- og krokodilletårer kurere tørre øyne hos mennesker?

Mennesker blunker 15 ganger i minuttet, mens krokodillen kan gå over to timer uten å blunke. Hvorfor er krokodilletårene så effektive?

Publisert

Dyr gråter ikke. Det er det bare vi mennesker som gjør, tror forskere.

I hvert fall hvis vi definerer gråt som en reaksjon på følelser. Likevel er det vanskelig å avkrefte eller bekrefte gråt hos andre arter enn oss selv.

For dyr har jo tårer.

Dyretårer, som mennesketårer, er helt nødvendig for å klare å se. Fuktigheten holder øynene rene og tilfører næring.

Det er først når tårene blir borte at vi kanskje forstår hvor viktige de er. Sykdommer som blant annet Sjøgrens syndrom påvirker tårekjertlene og gir tørre øyne.

For mye skjermtid kan også gi tørre og slitne øyne.

Nå vil forskere bruke tårer fra ugler og krokodiller for å fukte øynene våre.

Studerer dyretårer

Forsker Arianne Pontes Oriá fra Universitetet i Bahia i Brasil er en av dem som har studert dyretårer.

– Min jobb er ikke å få dyr til å gråte, slår hun fast i dette intervjuet i The New York Times.

Men hun samler likefullt på tårer fra dyr for å forske på dem.

De fleste dyr gjør nemlig det samme som oss: De blunker for å påføre øynene fuktighet og unngå at de blir tørre.

Men de har også utviklet seg et steg videre. For å tilpasse seg ulike miljøer, som for eksempel jungel, skog eller savanner, har evolusjonen formet og endret egenskapene til tårene.

Det er først nå at forskere som Pontes Oriá har begynt å studere dem.

Krokodilletårer

Tåreforsker Pontes Oriá startet med en spesiell type krokodiller som kalles kaimaner.

Mens vi mennesker blunker cirka 15 ganger i løpet av et minutt, kan krokodillen gå over to timer uten å blunke.

Likevel tørker ikke øynene deres ut.

Hva er det med tårene til krokodillen som gjør at de ikke trenger å blunke så mye? Det var dette spørsmålet Pontes Oriá ønsket svar på. Finnes det kanskje noe i svaret som kan hjelpe mennesker med tørre øyne eller andre øye-relaterte problemer?

Pontes Oriá og hennes forskerkollegaer er spesielt interessert i hvilke mekanismer som gjør at tårene har utviklet seg til å tåle ulike temperaturer, luftfuktighet og andre fysiske utfordringer.

Tåredonorer

Oppgjennom årene har flere dyr endt opp som tåredonorer: skilpadder, hauker, papegøyer, ugler, hester og hunder.

Tåreinnsamlingen har foregått stort sett på samme måte: Når dyrene har vært hos veterinæren, har forskerne holdt dem forsiktig og deretter sluppet taket.

Hvordan ser egentlig ugletårer ut?
Hvordan ser egentlig ugletårer ut?

Når dyret etter hvert slapper av, bruker forskerne et absorberende papir og trykker det forsiktig mot øyet. På den måten får de eksemplarer av dyretårene.

Unike som snøkrystaller

Forskerne har ennå ikke helt kommet til bunns i hvorfor krokodilletårene holder så godt på fuktigheten.

Men de har fått noen hint ved å se på tårene på papiret i mikroskop etter at de har tørket. Da får de krystalliserte mønstre som ligner på snøkrystaller.

Disse mønstrene varierer mye fra art til art. Og det spesielle med mønstrene i krokodilletårene er at «greinene» er mye tykkere enn de andre (se bildet under).

Fra venstre: Krystallmønstre fra tårene til skilpadde, krokodille, hauk, sjøskilpadde, ugle og papegøye.
Fra venstre: Krystallmønstre fra tårene til skilpadde, krokodille, hauk, sjøskilpadde, ugle og papegøye.

Tårene er stort sett like

Til tross for ulikhetene i de mikroskopiske tåremønstrene, består mennesketårer og dyretårer stort sett av det samme: vann, fettstoffer, proteiner og ulike mineraler.

De største forskjellene var forbundet med habitat, altså avhengig av hvor dyr og mennesker lever.

Dyr som tilbrakte mest tid på land, hadde for eksempel mer protein i tårene enn de som levde i vann. De hadde også mindre avfallsstoffer, som ellers finnes i urin, enn de vannlevende.

Silke Appel er professor ved Universitetet i Bergen og Broegelmanns forskningslaboratorium- Hun har forsket på behandling av Sjögrens syndrom
Silke Appel er professor ved Universitetet i Bergen og Broegelmanns forskningslaboratorium- Hun har forsket på behandling av Sjögrens syndrom

Tørre øyne hos mennesker

– Tørre øyne er veldig vanlig og har mange forskjellige årsaker, sier Silke Appel, professor ved professor ved Klinisk institutt 2 i Bergen.

– Forekomsten øker med alderen, og en del medisiner kan ha tørre øyne som bivirkning. Økningen i antall timer foran dataskjerm fører også til økt forekomst av tørre øyne, sier hun.

For eksempel sliter pasienter med Sjögrens syndrom med blant annet tørre øyne.

– Man blir veldig sliten av det, og det bidrar nok til reduserte livskvaliteten, sier Appel.

I dag finnes det kunstig tårevæske, altså øyedråper, som folk bruker for å behandle tørre øyne.

Appel synes forskningen til Pontes Oriá virker spennende. Det er ikke blitt forsket så mye på tårevæske tidligere, sier hun.

– Samtidig er det veldig vanskelig å standardisere forskningen – det er så mange faktorer som har effekt på tåreproduksjon, påpeker hun.

– Hvorvidt analysen av dyretårer kan hjelpe mennesker med tørre øyne, er vanskelig å forutse, men hvem vet? avslutter hun.

Referanse:

Arianne Pontes Oriá m.fl: Comparison of Electrolyte Composition and Crystallization Patterns in Bird and Reptile Tears. Frontiers in Veterinary Science. August 2020. DOI: https://doi.org/10.3389/fvets.2020.00574