I dyphavet finnes det skapninger ingen mennesker har sett tidligere.(Foto: ROV-teamet på «Kronprins Haakon»)
Se hva forskerne møtte nede i Norges dypeste hull
På 3.500 meters dyp oppdaget den fjernstyrte ubåten noe helt spesielt.
BårdAmundsenJOURNALIST
Publisert
Som en danser i ballerinaskjørt
kom den svevende bortover.
Med isbryteren «Kronprins Haakon», et av verdens mest avanserte forskningsfartøyer, er forskere nå på ekspedisjon til dyphavet
nordvest for Svalbard.
Det var natt til søndag at de skulle gjøre et første dykk ned i Norges dypeste hull.
Molloydypet stuper hele 5.569
meter ned under havoverflaten. Det er mer enn dobbelt så langt
ned under havets overflate som det Galdhøpiggen stikker opp over havets høyde.
Molloydypet går så langt ned at
mye av overflaten der nede viser jordas mantel. Altså det som ligger gjemt nede
under jordskorpa.
Dette vil forskerne se nærmere
på.
Med 15 laboratorier og noe av
det mest avanserte utstyret som er levert til noe forskningsfartøy i verden,
brukes «Kronprins Haakon» i sommer til en ekspedisjon kalt GoNorth.
Fjernstyrt ubåt
Om bord på «Kronprins Haakon»
har forskerne tatt med seg den fjernstyrte ubåten «Ægir 6000» fra Universitetet i Bergen. Den kan gå ned til 6.000 meters dyp.
Blekkspruten som ubåten møtte på
vei ned i dypet, er av slekten Grimpoteuthis. Disse blekksprutene kalles populært for Dumbo-blekkspruter.
Ingen andre blekkspruter kan
dykke så langt ned i havet som Dumbo-blekksprutene.
På siden av kroppen har denne blekkspruten en
slags finner som får den til å ligne på Dumbo, den flyvende tegneserieelefanten med de store ørene.
Grimpoteuthis lever på
havdyp fra 1.000 meter og nedover. Kanskje går den så dypt som 7.000 meter.
Molloydypet
Mollodypet kan ha blitt dannet for
30 millioner år siden.
Dypet ligger akkurat der fjellkjeden
Atlanterhavsryggen gjør en brå sving. Det er kjent at slike svinger i store
undersjøiske fjellkjeder kan skape store havdyp.
GoNorth-ekspedisjonen med
«Kronprins Haakon» i sommer går altså til de arktiske havdypene mellom Svalbard og
Nordpolen. Hovedmålet er å slå fast hva jordskorpa her består av.
Forskerne konsentrerer seg om den delen av Atlanterhavsryggen som kalles
Gakkelryggen.
Annonse
Gakkelryggen strekker seg 1.800
kilometer, fra nordenden av Framstredet mellom Svalbard og Grønland – og videre bortover
mot Sibir.
Langs ryggen er to av jordas
store tektoniske plater på vei bort fra hverandre. Men ingen andre steder på
jorda skjer denne tektoniske bevegelsen så sakte som akkurat her. Det synes forskerne er interessant.
Fordi havoverflaten over Gakkelryggen er dekket av
is det aller meste av året, så har forskerne fram til nå visst veldig lite om den.
Planen er at «Kronprins Haakon»
i sommer skal samarbeide med det tyske forskningsskipet «Polarstern» om
kartleggingen av Gakkelryggen.
De to skipene skal seile ved siden av hverandre
i jevn fart, mens de begge sender seismiske bølger ned mot havbunnen. Men dette
er enklere sagt enn gjort å få til når havoverflaten er dekket med is.
Handler også om politikk
Denne norske forskningen i
Arktis handler også om politikk. Det legger ikke fiskeri- og havbruksminister
Bjørnar Skjæran (Ap) skjul på i et intervju med GoNorth-ekspedisjonens egne nettsider.
For selv om Gakkelryggen ligger
utenfor Norges martime grense
nord for Svalbard, så er denne forskningen også en måte for Norge å vise
tilstedeværelse i Polhavet på. Det er igjen med på å sikre Norges interesser i Arktis.
Samtidig er dette forskning der norske forskere samarbeider med kolleger fra både
Tyskland, USA og de andre nordiske landene.
Norge har nå et av verdens mest moderne forskningsskip. «Kronprins Haakon» er konstruert med stålplater som er opptil 40 milimeter tykke og kan holde en jevn fart på 3,5 knop gjennom en meter tykk massiv is. Blir isen enda tykkere, kan skipet rygge og hente fart, slik at det klatrer opp på havisen og bruker sin egen tyngde til å knekke ned isen. (Video: Marius Bratrein/Polarinstituttet)
Ødelagt instrument
Forskning i arktisk sjøis er
krevende.
Isflak på flere titalls tonn kom drivende da «Kronprins Haakon» lå
over Molloydypet denne helgen.
Annonse
Få timer etter møtet med Grimpoteuthis-blekkspruten
nede i dypet, så ble dessverre et instrument som stikker ned i havet under forskningsskipet
skadet av is.
Det var en stor isklump som
traff røret nå på søndag. Dermed kan instrumentet ikke lenger trekkes inn i skroget.
Nå er «Kronprins Haakon» sakte på
vei tilbake i havn i Tromsø.
Der skal instrumentet etter planen kappes av og bli erstattet
med et nytt så raskt som mulig, slik at ekspedisjonen til dyphavet nordvest for
Svalbard kan fortsette mens det ennå er arktisk sommer.