Annonse
I dyphavet finnes det skapninger ingen mennesker har sett tidligere.

Se hva forskerne møtte nede i Norges dypeste hull

På 3.500 meters dyp oppdaget den fjernstyrte ubåten noe helt spesielt.

Publisert

Som en danser i ballerinaskjørt kom den svevende bortover.

Med isbryteren «Kronprins Haakon», et av verdens mest avanserte forskningsfartøyer, er forskere nå på ekspedisjon til dyphavet nordvest for Svalbard. 

Det var natt til søndag at de skulle gjøre et første dykk ned i Norges dypeste hull.

Molloydypet stuper hele 5.569 meter ned under havoverflaten. Det er mer enn dobbelt så langt ned under havets overflate som det Galdhøpiggen stikker opp over havets høyde.

Viser jordas mantel

Molloydypet går så langt ned at mye av overflaten der nede viser jordas mantel. Altså det som ligger gjemt nede under jordskorpa.

Dette vil forskerne se nærmere på.

Med 15 laboratorier og noe av det mest avanserte utstyret som er levert til noe forskningsfartøy i verden, brukes «Kronprins Haakon» i sommer til en ekspedisjon kalt GoNorth.

Mollydypet går hele 5.569 meter ned under havoverflaten (blå farge). Rett ved siden av stikker et undervannsfjell (rødt) 4.000 meter høyere opp. På dette bildet har forskerne lagt Norges nasjonalfjell – Stetind i Nordland – nede i dypet. Slik ser du bedre proporsjonene på det enorme hullet.

Fjernstyrt ubåt

Om bord på «Kronprins Haakon» har forskerne tatt med seg den fjernstyrte ubåten «Ægir 6000» fra Universitetet i Bergen. Den kan gå ned til 6.000 meters dyp.

Blekkspruten som ubåten møtte på vei ned i dypet, er av slekten Grimpoteuthis. Disse blekksprutene kalles populært for Dumbo-blekkspruter.

Ingen andre blekkspruter kan dykke så langt ned i havet som Dumbo-blekksprutene. 

Det finnes nesten helt sikkert arter blant Grimpoteuthis-blekksprutene som aldri noe menneske har sett. Noen er bare blitt sett en eneste gang.

På siden av kroppen har denne blekkspruten en slags finner som får den til å ligne på Dumbo, den flyvende tegneserieelefanten med de store ørene.

Grimpoteuthis lever på havdyp fra 1.000 meter og nedover. Kanskje går den så dypt som 7.000 meter.

Molloydypet

Mollodypet kan ha blitt dannet for 30 millioner år siden.

Dypet ligger akkurat der fjellkjeden Atlanterhavsryggen gjør en brå sving. Det er kjent at slike svinger i store undersjøiske fjellkjeder kan skape store havdyp.

GoNorth-ekspedisjonen med «Kronprins Haakon» i sommer går altså til de arktiske havdypene mellom Svalbard og Nordpolen. Hovedmålet er å slå fast hva jordskorpa her består av. Forskerne konsentrerer seg om den delen av Atlanterhavsryggen som kalles Gakkelryggen.

Gakkelryggen strekker seg 1.800 kilometer, fra nordenden av Framstredet mellom Svalbard og Grønland – og videre bortover mot Sibir.

Langs ryggen er to av jordas store tektoniske plater på vei bort fra hverandre. Men ingen andre steder på jorda skjer denne tektoniske bevegelsen så sakte som akkurat her. Det synes forskerne er interessant.

Fordi havoverflaten over Gakkelryggen er dekket av is det aller meste av året, så har forskerne fram til nå visst veldig lite om den.

Planen er at «Kronprins Haakon» i sommer skal samarbeide med det tyske forskningsskipet «Polarstern» om kartleggingen av Gakkelryggen. 

De to skipene skal seile ved siden av hverandre i jevn fart, mens de begge sender seismiske bølger ned mot havbunnen. Men dette er enklere sagt enn gjort å få til når havoverflaten er dekket med is.

Handler også om politikk

Denne norske forskningen i Arktis handler også om politikk. Det legger ikke fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran (Ap) skjul på i et intervju med GoNorth-ekspedisjonens egne nettsider.

For selv om Gakkelryggen ligger utenfor Norges martime grense nord for Svalbard, så er denne forskningen også en måte for Norge å vise tilstedeværelse i Polhavet på. Det er igjen med på å sikre Norges interesser i Arktis. 

Samtidig er dette forskning der norske forskere samarbeider med kolleger fra både Tyskland, USA og de andre nordiske landene. 

Norge har nå et av verdens mest moderne forskningsskip. «Kronprins Haakon» er konstruert med stålplater som er opptil 40 milimeter tykke og kan holde en jevn fart på 3,5 knop gjennom en meter tykk massiv is. Blir isen enda tykkere, kan skipet rygge og hente fart, slik at det klatrer opp på havisen og bruker sin egen tyngde til å knekke ned isen. (Video: Marius Bratrein/Polarinstituttet)

Ødelagt instrument

Forskning i arktisk sjøis er krevende. 

Isflak på flere titalls tonn kom drivende da «Kronprins Haakon» lå over Molloydypet denne helgen.

Få timer etter møtet med Grimpoteuthis-blekkspruten nede i dypet, så ble dessverre et instrument som stikker ned i havet under forskningsskipet skadet av is.

Dette posisjoneringsinstrumentet som stikker fire meter ned ut under «Kronprins Haakon», må forskerne ha i orden om de skal ha full kontroll på den fjernstyrte ubåten nede i dypet. Her ser du hvordan instrumentet ble bøyd under skroget på skipet. Røret må stikke loddrett ned. Bildet av det skadde instrumentet ble tatt med den fjernstyrte roboten.

Det var en stor isklump som traff røret nå på søndag. Dermed kan instrumentet ikke lenger trekkes inn i skroget.

Nå er «Kronprins Haakon» sakte på vei tilbake i havn i Tromsø. 

Der skal instrumentet etter planen kappes av og bli erstattet med et nytt så raskt som mulig, slik at ekspedisjonen til dyphavet nordvest for Svalbard kan fortsette mens det ennå er arktisk sommer.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder:

GoNorth-ekspedisjonens nettsider og daglige rapporter fra toktet i 2023.

Wikipedia om Grimpoteuthis-blekkspruten.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS