Kjempeblekksprut er sjelden fanget på kamera i live.

Forskere fikk sjeldne videoopptak av digre blekkspruter

En metode ser ut til å fungere bra for å lokke frem sværingene.

Flere hundre meter under havoverflaten lever blekkspruter som kan bli fjorten meter lange.

De har øyne så store som tallerkener og ti armer. Skapningen ville passet godt i rollen som sjøuhyre.

Kjempeblekkspruter, eller Architeuthis dux, finnes i alle verdenshav, men er bare sett i live noen få ganger.

De gåtefulle dyrene blir derimot skylt opp på land iblant. Her i Norge er det funnet rundt 20 eksemplarer. Den siste dukket opp i 1975.

En gruppe forskere har nå klart å filme en kjempeblekksprut i live. Det er andre gang dypvannsdyret har blitt fanget på film i sitt naturlige miljø.

Første gang det ble tatt bilder av en Architeuthis dux i dypet var i 2004.

I en ny forskningsartikkel presenterer forskerne videoer av kjempeblekkspruten og to andre arter. Nettstedet ScienceAlert har omtalt studien.

Denne kjempeblekkspruten ble funnet i fjæra ved Ranheim i 1928.

Dypt under vann

Forskerne brukte en slags plattform med et kamera som ble senket ned i vannet i Mexicogolfen og utenfor Bahamas. Utstyret var designet for å tiltrekke seg store blekkspruter.

Både i 2004 og 2005 traff teamet det som muligens var en Promachoteuthis sloani, 550 og 650 meter under vann.

En mulig Promachoteuthis sloani.

Lengden på kappen eller «overkroppen» til dyret var rundt en meter, da uten armene.

Lite er kjent om arten. Det er tidligere funnet kun tre små eksemplarer på noen centimeter.

I 2012 oppgraderte forskerne plattformen. I 2013 fikk de se Pholidoteuthis adami.

Den slo etter en Bathynomus giganteus, et stort krepsdyr, som som ble tilstrukket av åten. Denne dypvannsblekkspruten var mindre og hadde en kappe på 0,5 meter.

Møte med kjempen

I 2019 traff forskere på selveste Architeuthis dux, kjempeblekksprut. Den snek seg innpå plattformen 760 meter under vann.

Blekkspruten dukket opp i bakgrunnen to ganger før den ble borte i fire minutter. Plutselig ilte den fram og slo mot åten.

Forskerne beregnet at hele kjempeblekkspruten var minst 3,4 meter lang, og kappen utgjorde 1,7 meter. De tror det enten er en fullvoksen hann eller en ung hunn. Fullvoksne hunner kan ha en kappe på 3 meter.

Lure-manet

Store blekkspruter har sjelden blitt sett ved hjelp av undervannsroboter, skriver forskerne i studien. Det kan være fordi vibrasjoner og lyd skremmer dem vekk. Slike fartøy bruker ofte også sterkt lys.

For å få øye på raske og skvetne, dypvannsblekkspruter er det en fordel om kameraet står stille eller driver passivt.

Forskerne brukte i tillegg rødt lys, da blekkspruter og andre dyr i dypet er mindre følsomme for rødt enn blått lys.

Videre trengte forskerne en åte som kunne lure fram de tiarmede rovdyrene.

De laget en kunstig manet som ga fra seg et lyssignal. Lyssignalet imiterer en manet som er i fare.

De svære blekksprutene spiser nødvendigvis ikke manet, men de kan tiltrekkes av «alarmen» likevel. Det forteller blekkspruten at det er noe større i nærheten som prøver å spise maneten.

Aktiv jeger

Forskerne skriver at teknikken de har brukt ser ut til å være effektiv for å studere store blekkspruter.

Selv små videosnutter kan si noe om utbredelsen av dypvannsblekkspruter og hvordan de oppfører seg, skriver de.

For eksempel tyder videoene på at store dypvannsblekkspruter er visuelle jegere. De så ut til å være mer tiltrukket av lyset fra maneten enn av lukten av en åte ved siden av, ifølge artikkelen.

Videre smøg Architeuthis dux seg rundt kameraplattformen i minst seks minutter, før den gikk til angrep.

Dette viser at kjempen er en aktiv jeger. Den står ikke bare og venter til et bytte kommer forbi, slik det har vært foreslått tidligere.

Mer kunnskap om kjempeblekkspruten kan gjøre at vi bedre kan følge med på hvordan det går med bestanden fremover. Mulige trusler mot blekkspruten er støy fra seismiske havbunns-undersøkelser, klimaendringer eller forurensing, skriver forskerne.

En tidligere studie viste at kjempeblekkspruter er i nær slekt over hele verden. Det tyder på arten nesten døde ut på et tidspunkt.

Referanse:

Nathan J. Robinsona, Sönke Johnsen , Annabelle Brooks, Lee Frey, Heather Judkins, Michael Vecchione & Edith Widder: «Studying the swift, smart, and shy: Unobtrusive camera-platforms for observing large deep-sea squid», Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers, juni 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS