Kjempeblekksprutene er i slekt

De mystiske gigantene som er funnet i alle verdenshav er en og samme art.

Publisert
Dette er de to største kjempeblekksprutene som er funnet i Norge. Den ene er 10 og den andre 12 meter lang med armene. De ble funnet på Hemne i 1896. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)
Dette er de to største kjempeblekksprutene som er funnet i Norge. Den ene er 10 og den andre 12 meter lang med armene. De ble funnet på Hemne i 1896. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Det største av alle nålevende virvelløse dyr har også vært svært nær å bli utryddet en gang i fortiden.

Det viser en ny studie av levninger fra 43 kjempeblekkspruter fra ulike steder på kloden. De fleste blekksprutene har blitt skylt i land, men noen av dem har også blitt fanget av fiskere.

Ett tonn, 12 meter lange armer

Kjempeblekkspruten (Architeuthis dux) har verdens største øyne, kan ha en kropp på opp mot 6 meter, 12 meter lange armer og veie over ett tonn.

Den store skapningen har i lange tider vært svært myteomspunnet, og det er bare rundt ett år siden forskere for første gang greide å fange video av en levende kjempeblekksput.

Et internasjonalt forskerteam, ledet av Tom Gilbert og Inger Winkelmann fra Naturhistorisk Museum ved Københavns Universitet, har nå gjort en analyse av blekksprutenes mitokondrielle DNA.

Det er et lite stykke DNA som finnes utenfor cellekjernen, og som bare arves ned fra mor til avkom. Derfor er det fint å bruke til å studere slektskap.

Unger med strømmen

Forskerne har ikke funnet noe som tyder på at ulike typer kjempeblekksprut bor i geografiske avgrensede områder.

Voksne kjempeblekkspruter holder seg gjerne til bestemte områder, mens ungene driver i havstrømmene rundt kloden, ifølge forskerne.

De skriver at de unge blekksprutene lever ganske nærme overflaten, men at de dykker ned mot dypet med en gang de blir store nok til å overleve de tøffe forholdene der nede.

Det er ikke observert at kjempeblekkspruter har gått til angrep på mennesker eller båter i moderne tid. (Foto: (Illustrasjon: Pierre Denys de Montfort/Wikimedia Commons))
Det er ikke observert at kjempeblekkspruter har gått til angrep på mennesker eller båter i moderne tid. (Foto: (Illustrasjon: Pierre Denys de Montfort/Wikimedia Commons))

Nesten utryddet

Det at genene til de ulike kjempeblekksprutene som er analysert er såpass like, tyder på at det en gang var svært få av dem igjen i verdenshavene.

Av 20 331 felles genetiske markører,  var det bare 181 genetiske basepar som skilte de enkelte blekksprutene fra hverandre.

Så like gener har forskere aldri sett før hos en skapning som finnes over hele kloden. De slår dermed fast at alle kjempeblekksprutene tilhører samme art.

Ingen vet hvor mange kjempeblekksprut som lever i dag eller hva som forårsaket fortidens nesten-utryddelse. 

- Jeg kan ikke forestille meg at et rovdyr har skylden, og jeg setter pengene mine på at forandringer i havmiljøet på en eller annen måte endret det næringsrike dypet som disse dyra trenger, sier Gilbert til Scientific American.

Saken er oppdatert 22/3 kl. 11:00

Referanse:

Thomas P. Gilbert et.al., Mitochondrial genome diversity and population structure of the giant squid Architeuthis: genetics sheds new light on one of the most enigmatic marine species, Proceedings of the Royal Society B, mars 2013