Store marine pattedyr søker ofte etter de samme ressursene som mennesker, noe som fører til at det kan oppstå konflikter. Hvaler kan i verste fall sette seg fast eller fanges i fiskeredskaper og skade seg eller dø, men de kan også bli tiltrukket til fiskebåter fordi de finner et stort matfat der.

Derfor krever god naturforvaltning at vi faktisk får kunnskap om hvalenes bevegelser og adferd rundt menneskelig aktivitet i havet og langs kysten.

Akkurat det bidrar Evert Muls forskning til. Han har i arbeidet med doktorgraden studert spekkhoggeren og knølhvalens bevegelse langs norskekysten og i Barentshavet ved hjelp av satellittmerke-teknologi og fiskeridata.

– Vi vet ikke nok om dette temaet, men vi fortsetter likevel å øke menneskelig aktivitet langs norskekysten og i Barentshavet, sier forskeren.

Han mener det kan være farlig når vi ikke vet konsekvensene av dette.

– Med dette kunnskapshullet er det farlig å øke olje- og gassaktivitet og skipstrafikk i disse havområdene, mener Mul.

Nyttig satellittmerke-teknologi

– Livet i havet utsettes stadig for mer påvirkning fra menneskelig aktivitet, og dette har sjelden noen positiv effekt på dyrene og økosystemene, sier professor i arktisk og marin biologi, Audun Rikardsen.

Rikardsen var en av veilederne til Mul under doktorgradsarbeidet.

Han forteller at fram til doktorgraden til Mul, så var slik påvirkning lite undersøkt for marine sjøpattedyr i Nord-Atlanteren. Mye fordi man har manglet metoder til å studere slik påvirkning over et så stort område.

Satellittmerke-teknologi eller såkalt biotelemetri er en relativt ny metode og nå anerkjent som et verdifullt verktøy når forskerne skal studere dyrs atferd og bevegelser.

– For å evaluere hvordan dette verktøyet kan brukes til å studere menneskelig påvirkning, så merket vi 41 spekkhoggere og 30 knølhvaler med satellittsendere mellom 2014 og 2019 i nordnorske fjorder, i Norskehavet og Barentshavet, sier Mul.

Ettersom begge artene følger silda på sin vandring for å overvintre i enkelte fjorder i Troms, ble de fleste hvalene merket der under sildesesongen.

I tillegg ble noen knølhvaler merket på sensommeren i Barentshavet, og noen spekkhoggere ble merket i løpet av våren utenfor kysten av Vest-Norge.

– Satellittmerke-teknologi er en veldig nyttig metode for å studere overlappende områder mellom menneskelig aktivitet og hvaler, ettersom disse dyrene beveger seg over svært store områder og ofte langt ut til havs, sier Mul.

Evert Mul og hans forskerkolleger undersøkte fordeler og ulemper med å bruke denne teknologien. De fant ut noen nyttige detaljer om hvor man bør plassere satellittmerkene på dyrene for å få et best mulig resultat og kunne tolke disse best mulig.

– Ved hjelp av denne teknologien har Mul vist hvordan vi nå bedre kan forstå og belyse ulike menneskeskapte forstyrrelser, inkludert for eksempel fiskeri, båttrafikk og lyd, som kan påvirke dyrene og økosystemet, enten hver for seg eller samlet, sier Audun Rikardsen.

Spekkhogger tiltrekkes av fiskebåter

I den andre delen av doktorgradsprosjektet ville Mul teste om spekkhoggere tiltrekkes av fiskefartøy. For å undersøke dette brukte Mul satellittmerke-data fra 25 spekkhoggere fra to påfølgende år.

Resultatene viste at inne i fjordene kunne i snitt nesten halvparten av tiden til spekkhuggerne knyttes opp mot fiskebåter i aktivt fiske, mens noen individer bevegde seg mot båtene opptil 80 prosent av tiden.

– I studien vist det seg at nesten alle spekkhoggerne i mer og mindre grad søkte mot fiskebåtene. Der kunne de få et gratismåltid med sild som flyter rundt nota og slipper å bruke energi på å fange den selv, sier Mul.

Han forklarer at det var mer sannsynlig at hvalene ble tiltrukket av fiskebåter når de var 20 kilometer fra nærmeste fiskeaktivitet.

Dette kan forklare hvorfor tiltrekning skjer i større grad i fjordene hvor spekkhuggere og fiskebåter er tettere samlet over lengre tid.

Når silda forlater fjorden på slutten av vinteren for å vandre til deres to gyteområder langs norskekysten, så spres fiskeaktiviteten over et større område.

Da var spekkhoggerne oftere for langt ifra fiskefartøyene til å reagere.

– Interessant nok viste Mul med dette at fiskeri i noen tilfeller også kan tenkes å ha en positiv effekt på dyrene ved at de får servert mye mat på fat uten å bruke mye egen energi. Dermed kan de feite seg raskt opp, selv om de da også utsetter seg for potensiell risiko, sier Audun Rikardsen.

Hvalene kan bli avhengige av fiskebåtene for å få seg mat

– Dette kan bidra til at det blir flere spekkhoggere, fordi de lettere kan skaffe seg mat og bruker mindre energi på dette. Dermed kan det bli en større konkurranse for andre dyr i havet som spiser samme mat, forklarer hvalforskeren.

Mul mener at kanskje noen av hvalene kan bli for avhengige av fiskebåtene for å få seg mat, at det blir deres hovedstrategi.

Det kan også få konsekvenser for fisket dersom antall hval for eksempel øker, i og med at det kan øke faren for at hval lettere fanges i fiskeredskaper og dermed også kan ødelegge fisket for fiskerne.

– Selv om det har vært få rapporter om negative konsekvenser sildefiskeriet kan ha for spekkhoggere, er det viktig å vurdere hele bildet av økende menneskeskapte aktiviteter. Dette for å forstå den samlede effekten disse kan ha på spekkhoggere i Norge, mener Mul.

Påvirkes av samlet effekt av all menneskelig aktivitet

Mul og hans kolleger har også gått gjennom akvakultur, skipstrafikk, fiskerier, olje og gassfasiliteter, havner, rør og kabler for å vurdere om de ulike tingene påvirker hvalene.

Hvor er potensialet høyest for å påvirke hvalene og hvor mye risiko er det på de forskjellige stedene?

I tillegg til satellittmerke-data har Mul brukt tilgjengelige data om kjørerutene til fiskebåter og andre større båter, samt andre tilgjengelige data som undervannslyd og havinstallasjoner.

Forskerne har studert både norskekysten og Barentshavet i denne delen av studiet. Mul forklarer at Barentshavet er sommerbeiteområde for knølhvalene. Om vinteren beiter mange av de samme hvalene på sild langs blant annet norskekysten. Om våren vandrer de til Karibia eller andre sørlige breddegrader for å formere seg.

Skipstrafikk og hval

Spekkhoggere er i norske farvann gjennom hele året, ofte i kystregioner der konsentrasjonen av menneskelig trykk er høyt. Denne forskjellen i livsstrategi vil sannsynligvis påvirke hvordan disse artene overlapper og samhandler med menneskelige aktiviteter.

– Om vinteren overlapper beiteområdene til begge hvalartene alle slags ulike menneskeaktiviteter langs kysten, sier Mul.

Han mener at i verste fall kan hvaler bli fanget i fiskeredskaper eller ledninger, eller de kan bli truffet av store skip. Men det kan også ha store konsekvenser for populasjonene som helhet, som kan bli et større problem på lang sikt med økt menneskelig aktivitet i havet.

Det Mul fant kan ha størst effekt på hvalene er skipstrafikk og fiskeri, som begge overlapper mye av områdene til de to artene han studerte. Han sier at i fremtiden er det viktig å undersøke hva dette overlappet faktisk fører til.

– Store høyhastighetsbåter innebærer nok en høyere potensiell risiko for hvalene, mener Mul.

– Vi mangler dessverre data på hvalsafaribåter i fjordene fordi disse båtene normalt er mindre enn 15 meter lange og derfor ikke trenger å rapportere sine ruter til myndighetene. Det ville imidlertid være viktig også å kunne studere hvordan disse påvirker hvalene innenfor et område. Ikke minst for å kunne gi retningslinjer for hvordan denne turismen kan bli mest mulig bærekraftig for miljøet.

I studien har Mul ikke vurdert petroleumsvirksomhet og hva som for eksempel vil kunne skje ved oljesøl. I tillegg kommer også forurensning via miljøgifter og plast. Samlet, kan dette på sikt ha svært skadelig effekt på hvalene.

– I Barentshavet er det en risiko for at menneskelig aktivitet kan øke ettersom polisen smelter. Her kan det blant annet bli mer utnyttelse av olje og gass, og nye ruter for skipstrafikk. Derfor er det viktig å se på hvilke effekter disse aktivitetene kan ha, for å vurdere hva dette vil ha å si for hvalene og annet dyreliv i disse områdene, sier Mul.

Referanse:

Evert Mul: Human impact on highly mobile cetaceans: the use of biotelemetry data to inform ocean management. Doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.