De første hestedyrene levde i skoger for 55 millioner år siden, både i Europa og Amerika. Da var de på størrelse med hunder.

Hester som ligner dem vi kjenner i dag, utviklet seg i Nord-Amerika. Derfra spredde de seg til Asia og Europa.

Det skjedde for mellom en million og 800 000 år siden, ifølge en ny genetisk studie som er publisert i tidsskriftet Molecular Ecology.

Hvis hestene ikke hadde kommet seg over til Eurasia, ville det trolig ikke ha eksistert hester i dag.

For rundt 10 000 år siden forsvant nemlig hestene fra Nord-Amerika. Inntil da hadde det vært varianter av hestedyr på kontinentet i over 50 millioner år.

I den nye studien har forskere undersøkt om det var kontakt mellom hester i Nord-Amerika og Europa etter den første utvandringen.

- Dette er et viktig spørsmål. Flere hestearter har blitt navngitt basert på fossiler fra de siste en million år. Vi ville spørre, stemmer dette? Var hestene på de forskjellige kontinentene egentlig forskjellige arter? sier Peter Heintzman.

Han er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet og har vært med på den nye studien.

Gikk over en landbro

Forskerne analyserte gammelt genmateriale. Det viste seg at hester fra Eurasia og Nord-Amerika faktisk blandet seg med hverandre etter den første spredningen.

Dette var mulig da havnivået var lavt. Da åpnet det seg et landområde, en landbro, der Beringstredet er i dag. Den skapte forbindelse mellom Sibir og Alaska.

- Vi fant ut at populasjonene av hester flyttet seg over landbroen når den eksisterte. Men ikke bare det, de blandet seg også. De var ikke totalt isolert fra hverandre, sier Peter Heintzman.

- Det tyder på at nordamerikanske og eurasiske hester i bunn og grunn var den samme arten.

Landbroen åpent seg når det var istider og kaldt i løpet av de siste en million år. Da holdt isbreer på mye vann.

Det er fremdeles en diskusjon om akkurat når det gikk an å komme seg over broen.

- Over de siste 100 000 år har vi ganske god peiling på når landbroen var åpen. Men fra 100 000 år og til en million år tilbake, er det mye mer åpent for diskusjon. Faktisk kan genetiske tilnærminger bidra med å lage hypoteser om når den var åpen, sier Heintzman.

Spiller inn i debatt om mustanger

Tamme hester stammer fra villhester i Europa og Asia. De ble temt for omtrent 6000 år siden.

Villhestene er borte, kanskje bortsett fra przewalskihesten. Men det finnes mange viltlevende hester i Nord-Amerika i dag som kom med spanjolene på 1500-tallet.

Det er en debatt i Amerika om de viltlevende mustangene bør ses som en art som egentlig ikke hører hjemme der, eller som en art som er reintrodusert til sitt naturlige miljø, forteller Heintzman.

- Denne studien bidrar med å vise at nesten helt frem til hester ble utryddet i Nord-Amerika, så blandet de seg med hester fra Eurasia.

- Studien antyder at, i det minste fra et biologisk perspektiv, så er det enklere å forklare det som en reintroduksjon, heller enn at hestene er en invasiv art. Men så klart er dette et veldig politisk landet felt.

American Wild Horse Campaign, som jobber for å beskytte Amerikas ville hester, har vært med å støtte studien.

Nylig kom det ut en annen studie der forskere viste at viltlevende hester og esler graver vannhull i tørre områder. Forskerne mener dette muligens kan bedre vanntilgangen også for andre dyr.

Andre mener at de viltlevende hestene er en trussel mot økosystemet, og at de ikke har en naturlig plass der. Wildlife Society skriver at Nord-Amerika har blitt tørrere på 10 000 år og at mange av hestenes naturlige fiender har forsvunnet.

Hestene øker i antall og det er en diskusjon om hvordan bestanden skal kontrolleres.

Så på DNA fra villhestene

Den nye studien viser at det var mist to perioder de siste en million år, hvor hester beveget seg mellom kontinentene etter den første spredningen.

Forskerne så på to typer genmateriale, mitokondrielt DNA og DNA som finnes i cellekjernene.

Mitokondrielt DNA nedarves fra mor til avkom, og regnes for å ha en jevn mutasjonshastighet. Det gjør det mulig å følge morslinjene.

- Mitokondrielle genomer er veldig bra til å se på når og hvor mange ganger hester beveget seg fra en plass til en annen. Men de er ikke så gode til å si hvor mye de blandet seg, så der så vi på kjerne-DNA, sier Heintzman.

Det er vanskelig å få gode rekonstruksjoner av gammelt DNA, så forskerne hadde ikke så mange å se på. Men de har brukt åtte sekvenserte genomer, og flere, 187 mitokondrielle genomer.

- Vi kan ikke si nøyaktig hvor mye og når hestene blandet seg, men vi kan si at det skjedde i noen grad.

Hvordan så de opprinnelige hestene ut?

Heintzman forteller at for en million år siden var hestene i Amerika store.

- De var på størrelse med en stor arbeidshest, som en shirehest.

Shirehest er verdens største hesterase.

- Så for mellom 25 000 og 15 000 år siden krympet hestene og ble mindre, mer som islandshester i dag, sier Heintzman.

På samme tid fantes det faktisk også en annen slekt av hester i Nord-Amerika, Haringtonhippus. De døde også ut på slutten av istiden. Les mer om disse hestene på thesciencebreaker.org.

Przewalskihesten har blitt regnet som den siste gjenlevende villhesten. Lignet den på de opprinnelige villhestene?

Przewalskihesten har én fargevariant og er nokså kort og stutt.

- Przewalskihester har blitt regnet som ville forfedre til domestiserte hester. Man har tenkt at deres forfedre igjen var en mer primitiv form og trolig representative for ville hester, sier Heintzman.

- Det som er interessant er at når man ser på hulemalerier fra den siste istiden, så ser man at det var hester med alle slags farger på pelsen. Alle så ikke ut som przewalskihesten.

I 2011 fant forskere genetiske bevis for at malerier av hester med flekker ikke bare var fantasi. Det var en fargevariant som hestene fra istiden kunne ha, skrev LiveScience.

Videre tyder en genetisk studie fra 2018, publisert i tidsskriftet Science, på at przewalskihesten ikke er helt vill likevel. Den nedstammer fra tidlig domestiserte hester fra Botai-kulturen, og ble siden viltlevende.

Fantes det villhester i Norge?

Det kan godt hende det en gang var villhester i Norge også, sier Heintzman. Men det er vanskelig å få bevis for.

- Problemet er at Skandinavia nærmest ble totalt dekket av isbreer under den siste istiden. Alt eldre bevismateriale fra ville hester og andre dyr ble ødelagt.

- Men det er helt klart mulig. Om vi tenker tilbake for 120 000 år siden så var klimaet faktisk litt varmere enn i dag. Skandinavia var fritt for is, og det ville nærmest helt sikkert ha vært megafauna rundt her.

Referanse:

Alisa O. Vershinina, m. fl.: «Ancient horse genomes reveal the timing and extent of dispersals across the Bering Land Bridge», Molecular Ecology, 10. mai 2021. Sammendrag.