Hester og esler kan grave over en meter ned etter vann.

Hester og esler graver brønner i ørkenen

Mange andre dyr bruker også brønnene.

I 2012 jobbet Erick Lundgren som tekniker på feltarbeid i Sonora-ørkenen i Arizona i USA.

Han campet ved en flott elv, der han hadde vært mange ganger før. Da la han merke til underlige hull i bakken.

Han oppdaget at det var «brønner» gravd ut av ville esler.

- Jeg hadde lest hvordan elefanter graver etter vann. De skaper nye vannkilder, sier Lundgren til forskning.no.

- Jeg ble veldig nysgjerrig. Her har vi disse ville eslene som alle rundt meg betraktet som skadedyr. De gjorde det samme.

Det var denne oppdagelsen som fikk Lundgren til å ta akademisk utdannelse.

Erick Lundgren jobbet som tekninker på feltarbeid da han la merke til brønner laget av ville esler.

Han fikk etter hvert støtte fra universitetet til å kjøpe inn viltkameraer og samlet inn midler via crowdfunding til å forske på hva som skjedde.

Han jobbet alene og sammen med frivillige om sommeren i ørkenen i tre-fire år, før flere forskere sluttet seg til prosjektet.

Lundgren er i dag forsker ved Aarhus Universitet og University of Technology i Sydney.

I en ny studie beskriver Lundgren og kolleger brønngraving blant hester og esler vitenskapelig for første gang. Forskningen er publisert i tidsskriftet Science.

- Det føles veldig bra å endelig publisere. Det har gått mange år og det er dette som fikk meg til å gå inn i akademia, sier Erick Lundgren.

«Hører ikke hjemme her»

Ifølge studien kan hester og esler grave brønner som er mellom 1 og 2 meter dype. De graver i løs jordmasse til de når grunnvann.

Fenomenet er sett tidligere, blant annet hos sebraer. Og hester som graver dype hull, er observert i Australia. Men denne adferden er ikke studert ordentlig før nå.

Vannhull laget av esler, brukes av en rekke andre arter, fant forskerne ut. I tillegg vokser trær ut av forlatte brønner.

Lundgren måtte revurdere det han hadde lært om introduserte arter.

- Mange tenker at viltlevende esler og hester ikke hører hjemme her, sier han.

- Hvis du endrer perspektivet, så ser du at disse dyrene gjør interessante ting, inkludert å tilrettelegge for andre arter.

Esler stammer fra Afrika og er ikke en del av den opprinnelige faunaen i Amerika. De kom med europeere. Ville flokker er etterkommere etter esler som rømte eller ble satt fri. Det finnes også viltlevende hester på kontinentet.

Forskerne tror at hestedyrene kan ta over en funksjon i økosystemet som muligens gikk tapt da store deler av megafaunaen døde ut verden over.

To esler graver etter vann.

Mer drikkevann

Forskerne undersøkte fire bekker i Sonoraørkenen hver andre til fjerde uke gjennom tre somre. De registrerte vann i bekkene og vann i brønner i nærheten, laget av hester eller esler.

Vannmengden i bekkene varierte. Det var spesielt lite midtsommers. På et sted var da eselbrønnene eneste vannkilde.

Vannhullene gjorde at det ble mer drikkevann tilgjengelig. Brønnene reduserte også avstanden et dyr måtte gå for å komme til nærmeste vannkilde.

- Adferden til eslene tilfører en helt ny vannkilde på steder hvor vannkilder er høyst variable, og tidvis tørker ut, sier Lundgren.

En hjort og kalv drikker fra et vannhull laget av esler.

57 dyrearter bruke brønnene

Forskerne installerte viltkameraer i Sonora-ørkenen og i Mojaveørkenen, som også ligger i USA.

De tok bilder av plasser med brønner laget av esler eller hester, naturlige vannkilder og tilfeldige tørre områder. De registrerte hvilke dyr som dukket opp og hva de gjorde.

59 forskjellige arter ble avbildet ved brønnene, og 57 av dem drakk derfra.

Se eksempler på videoen under.

Det var flere forskjellige dyr som ble registret ved eselbrønnene enn i tilfeldige tørre områder. Besøkene var bådde hyppigere og lengre, spesielt når temperaturen krøp oppover.

Forskerne så også at enkelte treslag vokste godt i gamle brønner.

Enkelte treslag trivdes godt i forlatte brønner.

Mindre vann i framtiden

Det er ventet at flere bekker vil tørke ut deler av året på grunn av klimaendringer og menneskers bruk av vann, ifølge artikkelen. En tredjedel av landjorda er tørre områder.

- Reduksjonen i vanntilgjengelighet kombinert med økende temperaturer, kan få sterke virkninger på biologisk mangfold og økosystemene, skriver forskerne i artikkelen.

Esler, hester eller andre store dyr som graver brønner, kan bidra til å begrense disse endringene, tror forskerne.

Før det moderne mennesket spredde seg ut på alle kontinenter, var det rikelig med store dyr, som mammuter og kjempedovendyr. Utryddelsen av megafaunaen har endret tropiske og skogkledde områder.

- Men vi vet ikke hvordan megafaunaen påvirket tørre områder, som jo er en stor del av jordens overflate. Vi spør om de store dyrene kan ha påvirket sørlige økosystemer ved å grave etter vann, sier Lundgren.

Beveren endrer også miljøet rundt seg

Irja Ida Ratikainen er forsker ved Senter for biodiversitetsdynamikk på NTNU.

Hun har ikke hørt om dyr som graver brønner før, men sier at dette med at dyr endrer miljøet rundt seg, er noe som er observert hos ganske mange dyr.

- Vi kaller det nisjekonstruksjon. Det er egentlig noe alle har hørt om. Alle vet jo for eksempel at beveren bygger dammer for å lage et bedre miljø for seg selv. Endringen som beveren gjør, påvirker også mange andre organismer som lever i samme område.

Irja Ida Ratikainen er forsker ved Institutt for biologi ved NTNU.

Ratikainen synes funnene i den nye studien er spennende. Spesielt fordi dette er en adferd som kan ha ganske stor påvirkning på miljøet rundt.

Hun sier at forskerne viser på en overbevisende måte at store pattedyr som hester og lignende kan drive med brønngraving.

- De viser også ganske overbevisende at disse brønnene blir brukt av andre dyr.

Likevel er det vanskelig å si ut fra studien hva effekten faktisk er på økosystemene, sier hun.

- De har ikke sett på utvikling over tid og på forskjellen i et område med og uten denne adferden. Studien åpner opp for mange spørsmål, det er mye uavklart, sier hun.

Også negative effekter

Ratikainen sier at det er interessant at det er ganske store pattedyr som utfører gravingen.

- Vi mennesker har hatt stor innvirkning på de store pattedyrene i lang tid. Mange arter har gått drastisk ned eller er utryddet.

Når arter dør ut, kan de ikke innføres i naturen på nytt.

- I noen tilfeller så har man prøvd seg på å innføre lignende arter. Det trenger ikke være arter som er veldig nært beslektet. Men det som er viktig er at disse artene har samme funksjon i økosystemet.

- Man har sett for seg at de skal hjelpe oss eller økosystemet med ett eller annet. Så ender det veldig ofte opp med at disse introduserte artene også har andre typer effekter som ikke er ønskelige.

Dette bør man ha i bakhodet, sier hun.

- Det er spennende at det det finnes positive effekter, men vi skal ikke glemme at det også finnes negative.

Referanse:

Erick J. Lundgren, Daniel Ramp , Juliet C. Stromberg , Jianguo Wu, Nathan C. Nieto, Martin Sluk, Karla T. Moeller & Arian D. Wallach: «Equids engineer desert water availability», Science, 30. april 2021.

Artikkelen er oppdatert 3.5.21, kl 9:19

Powered by Labrador CMS