Det er vår i skogen. Både i fuglenes og humlenes verden skal det bygges bolig og klekkes egg.

Noen små lerker kommer hjem fra vinteropphold i sør. Nå gjelder det å finne et passende sted til reiret.

Humledronningene krabber fram fra vinterdvalen. De er ikke veldig spreke og må samle krefter fra nektar hos vårblomstene. Så leter også de etter godt sted å bygge bol. Du ser dem fly i sikksakk over bakken.

Så starter beinhard jobbing, ifølge Wenche Dramstad ved forskningsinstituttet Nibio på Ås. Hun har forsket på humler.

For i motsetning til fugleparet bygger hunnhumla boligen alene.

– Dronninghumla er alenemor og må gjøre alt arbeidet selv, forteller Dramstad.

Når boligene står klar og eggene er lagt, slår gjøkene til. Både i fuglereiret og humlebolet.

Følger med fra sidelinjen

Fuglegjøken har fulgt med på mange fuglepar. Når piplerkene er hjemmefra, legger gjøken lynkjapt et egg. Vertsfuglene ruger videre, men nå på et gjøkeegg blant sine egne.

I humlebolet er også eggene lagt. Humlene som kommer ut av dem, blir arbeidere. De samler enda mer nektar og pollen, slik at dronningen kan legge enda flere egg. Til slutt er det et helt samfunn av humler.

Da kommer gjøkhumla.

Dronning mot dronning

Gjøkhumlene har litt hardere skall under pelsen enn andre humler. Og de er store.

– Om våren flyr gjøkhumlene rundt og leter etter et passende bol med humler som ligner på dem selv, sier Dramstad til forskning.no.

Humlegjøken setter seg i utkanten av bolet den vil overta. Hvert bol har sin egen lukt, og etter en stund har den ventende humlegjøken også fått denne lukta. Nå er den klar til å angripe.

– Da tar den livet av dronningen som bor der, forteller Dramstad.

Gjøkhumla legger så sine egne egg. Arbeiderne i bolet, som egentlig skulle jobbe med å få frem sine søsken, må i stedet passe på gjøkhumledronningas egg.

Det handler om timing

Både fuglegjøken og humlegjøken må slå til på riktig tidspunkt.

Fuglegjøken bruker mye tid på å observere reirbyggingen til fuglevertene.

– Legger hun egget sitt for tidlig, før verten har begynt å legge egg, vil gjerne reiret bli forlatt, sier forsker Bård Stokke ved Norsk institutt for naturforskning, (NINA).

Men legger fuglegjøken egget sitt for sent, kan verten ha lagt alle sine egg og begynt med rugingen. Da er det stor sjanse for at gjøkegget blir klekket etter at vertseggene er klekket. Da får den lille gjøkungen problemer.

– Det er ingen enkel oppgave å være gjøk, sier Stokke.

Også gjøkhumlene må angripe til riktig tid.

For i gjøkhumleartene finnes det ingen arbeidere. De har heller ikke pollenkurver på bena, som brukes til å samle mat til larvene.

– Gjøkhumledronninga er avhengig av at arbeiderne som allerede er i bolet, begynner å jobbe for henne. De må stelle og fôre opp hennes egg og larver, forteller Dramstad.

Derfor må angrepet skje når det er passe mengde arbeidere i bolet. Timing er viktig, ifølge Dramstad.

Tiltak og mottiltak

Gjøkene bruker ulike strategier for å lure vertene sine. Og vertene har utviklet mottiltak.

Fuglegjøken legger 10–14 egg, men bare ett i hvert reir. Hun legger egg bare annenhver dag, så hun har litt tid på seg, ifølge Stokke.

Piplerkas forsvar er å kaste ut egget – hvis hun oppdager at det ikke er hennes eget.

– Gjøken har gjennom evolusjonen utviklet egg som ligner så mye at verten som regel ikke oppdager det, forklarer Stokke.

Gjøkeegget er litt større enn vertsegget, men det har kortere rugetid. Det er viktig for at gjøkungen skal sikre seg nok mat.

– Gjøkungen starter når den er bare noen få timer gammel og fortsatt blind. Den får de andre eggene opp på sin egen rygg og kaster dem ut av reiret. Den vil vokse opp alene, for å få all maten, sier gjøkforskeren.

Humlegjøken vil altså drepe dronninga i bolet den skal overta, men lykkes ikke alltid.

– Gjøkhumledronninga har litt bedre odds i en kamp på liv og død. Hun har litt hardere skall og et litt giftigere stikk, sier humleforskeren.

Men hun kan også møte på forsvar. Hvis gjøkhumla angriper et bol med for mange arbeidere, kan de klare å ta livet av henne.

Bli eller dra?

Fuglegjøken ser trolig aldri ungene sine igjen. Hun forsvinner når hun har lagt eggene i de ti–fjorten vertsreirene.

– De voksne gjøkene flyr sørover til de sørlige deler av Afrika allerede i juli. Ungene følger etter i august, som oftest alene. De har en innebygd mekanisme som styrer når og hvor de skal dra, sier Stokke.

I motsetning til fuglegjøken flyr ikke humlegjøken sin vei når eggene er lagt. Hun blir i bolet og lar arbeiderne jobbe videre som om ingenting hadde hendt.

Hannene spiller ingen stor rolle i fugle- og humledramaet.

Fuglegjøkhannen bidrar med sæd til eggene om våren. Deretter lever han sitt glade gjøkeliv i skogen.

Det er gjøkhunnen som står for det listige spillet, som heter kullparasittisme på fagspråket.

Også hos humlene er det hunnene som styrer showet. Hannene gjør sin jobb på høsten, slik at dronningene allerede er befruktet når de våkner fra dvale.

Fugler og humler gjør som laksen

Både humler og fugler bygger ny bolig på våren, og de forlater den når høsten kommer. Men de vender ofte tilbake til samme område.

Det gjør også parasittene deres, av humle- og fugletype.

– Min hypotese er at humler på en måte er som laks. De vender tilbake til det landskapet de blir født i. Dette har jeg sett hos humler som leter etter bol på tilnærmet samme sted år etter år, sier Dramstad.

Hun mener det er en lur strategi, for dette er jo steder de kjenner godt.

Også fuglegjøken drar tilbake til samme områder år etter år.

Og begge gjøktyper har sine vertsfavoritter, som de utvikler seg sammen med.

– Gjøkhunner i ulike deler av Europa foretrekker gjerne ulike fuglearter og legger egg hos sin bestemte vertsart. Heipiplerka er den mest vanlige verten for gjøken i Norge, sier Bård Stokke.

Gjøkhumla finnes i sju arter i Norge. Hver art angriper humler som ligner på dem selv.

Tregjøkhumle angriper trehumlas bol. Åkergjøkhumla overtar bolet til åkerhumla. I i tillegg finnes jordgjøkhumle, lynggjøkhumle, lundgjøkhumle, steingjøkhumle og markgjøkhumle.

Les også

Slik kan du skille den ene humla fra den andre

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?