I Norge har vi 34 arter humler. Noen arter ligner veldig på hverandre, så det er ikke lett å se akkurat hvilken humle som surrer rundt deg.

– For å være helt sikker må vi av og til ta livet av humla for å finne ut hvilken art det er, men det er jo ganske drastisk, sier Wenche Dramstad. Hun er forsker ved Nibio.

Det finnes flere måter å dele opp humler i enn i arter.

De med lange tunger og de med korte tunger

– Vi kan dele opp humler i de med lange tunger og de med korte tunger, sier Dramstad.

Blomstene lager nektar, som er det deilige sukkeret som humler, bier og andre insekter vil ha tak i. Men blomstene serverer nektaren på ulike måter.

Hos noen blomster ligger nektaren enkelt tilgjengelig. Der kan humler med korte tunger forsyne seg.

Andre blomster gjemmer nektaren godt og vil bare ha besøk av noen arter.

– Tungene er en heftig begrensning. Det er ikke hvem som helst som får opp nektar av blomkarsen, sier Dramstad.

Men humler med lange tunger får det til. Tungene fungerer som sugerør ned i blomstens nektarrør.

Sjekk fargen på pelsen

Men det er ikke lett for oss mennesker å se hvor lang tunge ei humle har. Derfor bruker Dramstad noen ganger en enklere metode.

– Hvilken metode man bruker, kommer naturligvis an på hva man skal bruke informasjonen til, understreker Dramstad.

– Men om vi kan unngå å ta livet at humlene, synes jeg vi bør prøve det.

Om vi for eksempel er mest opptatt av hvilke blomster som humlene besøker, eller hvor langt de flyr, er det kanskje ikke så viktig å vite akkurat hvilken art vi ser.

– Da kan en enklere metode, som ble utviklet i England for mange år siden, ofte være tilstrekkelig, sier Dramstad.

Alle humler har pels utenpå skallet. Humlene kan deles i seks grupper etter hvilken farge de har på pelsen.

Hvis du kobler pelsfargen med hvor du ser humla, kan du finne ut hvilken humleart det sannsynligvis er.

Humler med rød rumpe

En av disse er steinhumla. Den er veldig vanlig sør i Norge. Du finner den i hager og veikanter. Den har bolet sitt nede i jorda, ifølge Artsdatabanken.

Andre arter med rød rumpe er berghumla og tyvhumla. De liker seg i fjellet eller skog i høyereliggende områder. Tyvhumla liker seg i bjørkeskog.

Humler som har brun pels

– Bakkehumla har brun pels, men kan også ha striper i andre nyanser. Du finner den vanligvis på Østlandet, sier Dramstad.

Denne humla har bolet sitt oppå bakken.

Andre brune humler er for eksempel åkerhumla. Den finnes over hele Norge og er aktiv langt utover høsten. Kysthumla har også brun pels, og du finner den helst langs kysten.

Humler med brun og hvit pels

Trehumlene er brune med hvit rumpe. De finnes over hele landet.

– Om du ser en humle som har bygd bolet sitt i en husvegg eller en fuglekasse, så er dette veldig ofte en trehumle, forteller Dramstad.

Også barskoghumlene har brun og hvit pels, men de er ikke så vanlige.

Humler med tre gule striper og hvit bak

Hagehumla er en av artene med virkelig lang tunge.

– Det krever litt trening å se at det er tre, og ikke to striper, men se etter hvor stripene er. De som har tre gule striper, har også en stripe bak på kroppen, helt foran, sier Dramstad.

Også lynghumla har tre striper, men den finner du helst i områder med mye røsslyng.

Humler med to gule striper og hvit rumpe

Lys jordhumle er en av de vanligste humlene i Norge. De finnes overalt.

– Når det gjelder humlene med to gule striper og hvit bakstuss, er det mer vrient, for det er mange arter som ligner veldig på hverandre. Og flere av dem er ganske vanlige, sier Dramstad.

Før var de plagsomme, nå får de omsorg

Omsorg for insekter er et ganske nytt fenomen, ifølge Wenche Dramstad.

– Før i tiden likte vi sommerfuglene, men ellers var insekter upopulære. Mygg, klegg og veps og mange andre insekter ble stort sett sett på som plagsomme, sier hun til forskning.no.

Det er gjort lite forskning på situasjonen for humler i Norge. Derfor er det ikke lett å svare på om hvordan det står til med humler generelt.

– Vi har ikke overvåket insekter i Norge mer enn et par år, sier Dramstad.

Det hun derimot er sikker på, er at det har skjedd mye i naturen og med jordbruket her i landet.

Bekker har blitt lagt i rør. Jordene har blitt større. Kantene langs åkrene har blitt mindre. Alt dette gjør at humlene får færre steder å bo, spise og leve.

– Vi ser at mye av det humlene trenger, har blitt borte, sier Dramstad.

Men det er noen som følger med på hvilke arter som står i fare for å dø ut.

Seks humler som kan være i fare

Artsdatabanken er vår nasjonale kunnskapsbank for artsmangfold. De lager Rødlista, som peker ut arter som har ulik grad av risiko for å bli borte.

Metoden er telling, observasjoner og vurdering av leveområdene for dyr, insekter og planter.

– Store dyr som elg kan telles. Men små arter som humler, er ikke så lett å telle. Da undersøker vi om stedene de bor, har blitt mindre, for det kan føre til nedgang i antall humler, forteller Snorre Henriksen. Han er seniorrådgiver ved Artsdatabanken.

28 humlearter er livskraftige, ifølge Rødlista, mens fire arter har status som nær truet.

– Det betyr at de har en negativ utvikling, men de er ennå ikke truet, sier Henriksen.

Én humleart har status sårbar, som er et hakk videre på skalaen mellom livskraftig og truet. Og én art, kløverhumla, er sterkt truet.

– Områdene den lever på, er i tilbakegang, og det får følger for antallet kløverhumler, sier Henriksen.

– Vi vet aldri hundre prosent hvordan det står til med alle arter, men humlene er vi ganske sikre på. Vi vet mer enn nok til å avgjøre om en art er i tilbakegang, sier han til forskning.no.

Tysk studie skremte mange

For noen år siden kom en stor studie om insekter fra Tyskland. Den viste at det var voldsom nedgang i antall insekter i naturreservater der i landet. Det skremte mange, ikke bare i Tyskland, men over hele verden.

• Les saken vår om forskningen her: Stor studie av tyske enger: 78 prosent færre insekter på 10 år

I Norge er det ikke gjennomført denne typen studier over mange år. Men nå har altså arbeidet startet opp.

– Den tyske studien bekreftet det som vi har hatt mistanke om lenge. Vi som forsker på insekter, har sett at forholdene for dem har blitt endret, sier Wenche Dramstad.

– Nå har vi fått en advarsel, mener hun.

– Og mange flere har blitt opptatt av humler og andre insekter, både forskere, politikere og de som jobber med forvaltning. Det er jo fantastisk.

Praktisk humleomsorg

Så hva kan hver enkelt av oss gjøre, for eksempel om vi finner en humle på bakken?

– Hvis det er kaldt i været, kan det hende den jobber med å få opp temperaturen. Humla må bli varm for å fly, sier Dramstad.

Humler er varmblodige insekter. De kobler ned vingene og bruker vingemusklene til å øke sin egen kroppstemperatur. Hvor lang tid det tar, kommer an på hvor kaldt det er, ifølge Dramstad.

– Når du nærmer deg, kan du se at den løfter på det ene bakbeinet. Det er en trussel. Den vet at du er det og synes ikke det er greit.

Hvis det er varmt i været, er humla på bakken kanskje varm nok. Da kan den være skadet eller ha blitt truffet av en bil.

Det kan også hende en grevling har tatt humlebolet i jakt på honning.

– Da kryper den rundt og leter etter resten av familien. Det er litt tragisk, sier Dramstad.

Glem hotell

– Og plant gjerne en selje i hjørnet av hagen. Det liker humlene, sier Dramstad.

Insekthoteller, som er til salgs overalt, kan du bare glemme hvis det er humlene du vil gi omsorg.

– Det funker ikke for humlene, for de bygger bol, sier Wenche Dramstad.

Snorre Henriksen på Artsdatabanken oppfordrer oss til å ta bilder av humler, om vi tror det er en av de sårbare artene.

På nettstedet artsobservasjoner.no kan du legge inn bilde og stedet du så humla.

Mange humlearter er vanskelige å bestemme. Da kan du sjekke på nettstedet Spør en biolog, forteller Henriksen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les også

400 nye insektarter påvist i Norge