Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - les mer.
Forskerne fant PFAS i prøver fra blant annet i oter. Både rovdyr og planteetere utsettes for PFAS i norsk natur.(Foto. Eldbjørg S. Heimstad / NILU)
Forskerne fant flere varianter av det syntetiske stoffet PFAS i dyr enn forventet
Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard, får i seg langt flere forskjellige PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt.
I en nylig gjennomført studie ønsket forskere å se om de kunne finne både tradisjonelle og mer ukjente PFAS-varianter i dyr, fugler og egg fra Svalbard og Fastlands-Norge.
PFAS-er er syntetiske stoffer som brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige.
Forskere fra NINA ledet prøveinnsamlingen av prøver på fastlandet. De samlet inn prøver fra elg, rådyr, ulv, mink, oter, fiskemåke, toppskarv og havørn. Forskere fra Polarinstituttet sto for prøveinnsamlingen på Svalbard, der de samlet inn prøver fra polarmåke, krykkje, ærfugl, isbjørn og polarrev.
Prøvene ble analysert på NILUs laboratorium i Tromsø. Alt i alt lette forskerne etter 73 ulike PFAS-forbindelser. De fant ikke alle – men flere enn de hadde håpet.
Prøver inneholdt et bredere utvalg enn tidligere
Ut fra funnene kunne de fastslå at disse subarktiske og arktiske dyra inneholdt et langt bredere utvalg ulike PFAS-stoffer enn det tidligere studier har fanget opp.
De fant også ut at forbindelsene PFOS, PFNA, PFDA og PFUnDA forekom i alle prøvene.
– Det vil si at uansett om vi ser etter PFAS i ulv, elg, oter, måker, ørn eller isbjørn, så finner vi PFAS i dem alle. Det spiller ingen rolle om det er rovdyr eller planteetere, alle sammen blir utsatt for PFAS i norsk natur, sier forsker Dorte Herzke ved NILU i Tromsø.
Hun er en av forfatterne av den vitenskapelige artikkelen som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environment International.
Om PFAS
PFAS er en stor gruppe fluorholdige stoffer. Flere av dem brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige.
PFAS har blitt brukt i over 50 år i en rekke produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring.
Det produseres ikke PFAS i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter. PFAS er vidt spredt i miljøet. I kroppen til dyr på toppen av næringskjeden er det større mengder av en rekke av disse stoffene enn hos dyr som er lengre ned i næringskjeden.
Egg fra fiskemåke og krykkje inneholdt den høyeste konsentrasjonen eller mengden, av det forskerne kaller SumPFAS9.
Dette er de ni oftest forekommende PFAS-variantene av alle de fant. PFOS forekom aller oftest. Havørn-lever inneholdt like høye konsentrasjoner av de ni variantene, med PFOS på topp også her.
Av de landlevende dyra inneholdt leverprøvene fra oter og mink de høyeste mengdene av de ni PFAS-ene. PFOS dominerte, mens forbindelsen PFNA fulgte like bak. For første gang fant forskerne også forbindelsen PFECHS i målbare mengder i alle blodplasmaprøvene fra isbjørn.
I sum inneholdt prøvene fra de landlevende dyra ulv, rådyr og elg langt lavere konsentrasjoner av de ni PFAS-ene enn prøvene fra dyra som lever og fanger maten sin til havs.
– Grunnen til dette er forskjell i diett, sier Herzke.
Hun forklarer at næringskjeden på land er mye kortere enn den på og i havet. Det fører til mye mindre opphopning fra byttedyr til rovdyr på land, som igjen fører til mye lavere konsentrasjoner generelt.
I tillegg er mange PFAS-stoffer svært vannløselige og ender dermed opp i havet etter utslipp fra områder der det brukes mye PFAS.
Figuren viser hvor de ulike prøvene ble tatt på Svalbard (trekanter) og Fastlands-Norge (stjerner).(Figur: Børge Moe / NINA)
Stadig nye PFAS-varianter i produksjon
Annonse
Herzke forteller videre at produksjon og bruk av blant annet de mest kjente PFAS-typene som PFOS og PFOA er strengt regulert og i ferd med å fases ut i Europa og USA.
Studier viser også at PFOS-nivåene i dyr har gått ned over tid.
Samtidig produseres nye PFAS-varianter som ikke omfattes av lovverket fortløpende. De har i stor grad samme potensial for skade på helse og miljø som de mer tradisjonelle PFAS-stoffene.
Det er spesielt funn av et stoff som heter TFA som vekker bekymring. Denne PFAS-typen har mange kilder, og det ser ut som om den har spredd seg i hele det norske miljøet i en god stund allerede.
Uansett uroer det Herzke at de finner såpass mange ulike PFAS-forbindelser.
– Verken vi forskere eller myndighetene vet nok om hvordan de nyere PFAS-forbindelsene som produseres i dag, påvirker dyrehelsen, matsikkerheten og vår menneskelig helse. Det vi vet, er at disse stoffene ender opp ute i miljøet. Derfra hoper de seg opp gjennom verdikjeden vi står på toppen av, sier hun.
Norge går for totalforbud
Samtidig ser forskeren et lite lys i tunnelen. Norge er blant foregangslandene som over flere år har jobbet med å få på plass regulering av PFAS-forbindelsene og har fått gjennom begrensninger og forbud både i Europa og globalt.
Sammen med flere andre land jobber Norge nå med et forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer. Forslaget skal gjelde i hele EU og EØS og leveres til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA i januar 2023.
– Vi ønsker dette forbudet hjertelig velkommen og håper det vil utvides til å gjelde globalt, sier Dorte Herzke.
Studien ble gjennomført med forskere fra klima- og miljøinstituttet NILU, Örebro universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk polarinstitutt.
Deler av forskningsarbeidet bak denne studien ble finansiert av:
Miljødirektoratet via overvåkningsprogrammene Screening 2017 og Screening 2018
Forskningsrådet via prosjektene Clean Arctic
Framsenteret via prosjektet PERFORCE-North
The Knowledge Foundation via Enforce Research Project, 20160019
