Jakopapegøyen kan bytte polletten den har fått fra naboen i en godbit.
Jakopapegøyen kan bytte polletten den har fått fra naboen i en godbit.

Papegøyen hjelper til, uten å få noe igjen for det

Vi mennesker kan gi andre en hjelpende hånd, uten at det venter noen belønning for strevet. Nå viser ny forskning at papegøyer kan gjøre det samme.

Det er en liten gåte:

Evolusjonsteorien tilsier at en art utvikler egenskaper som øker individets mulighet for å overleve og føre sine gener videre til så mange barn og barnebarn som mulig. Evolusjonen favoriserer altså trekk som hjelper deg eller familien din.

Men det er ingen hemmelighet at mennesker til stadighet hjelper bare for å hjelpe, uten noen åpenbar egen fordel. Hvorfor i all verden gjør vi det?

Man kunne tenke seg at slik adferd var et underlig særtrekk hos mennesker. Men tidligere forskning har også påvist fenomenet hos noen andre pattedyr, for eksempel aper.

Og nå kommer enda en gruppe dyr med i klubben:

Fugler.

Nærmere bestemt jakopapegøyer, som naturlig hører hjemme i strøkene rundt ekvator i Afrika.

Byttelek

Forskerne Désirée Brucks og Auguste von Bayern fra Max Planck Institute for Ornithology satte opp et finurlig forsøk. De testet eksperimentet på to grupper av fugler: en gjeng jakopapegøyer og en gruppe blåhodearaer.

Eksperimentet innebar at to fugler av samme art ble plassert i hver sin del av et bur, skilt fra hverandre med en vegg med hull i. Den ene fuglen hadde også mulighet til å stikke hodet ut av et hull i fronten av buret. Der kunne den få frø av forskeren, i bytte mot en pollett.

Men her kom haken.

Papegøyen med hull foran på buret hadde ikke fått noen polletter.

Ga polletter til naboen

Det hadde imidlertid sidekammeraten. Men den hadde på sin side ingen mulighet til å bytte pollettene i frø.

Så hva gjorde papegøyene?

Når det gjaldt blåhodearaene, skjedde det ikke så mye spennende. Men jakopapegøyene foretok seg noe oppsiktsvekkende:

Fuglen som hadde fått polletter, stakk merkene inn til papegøyen i det andre buret. Så kunne denne fuglen levere pollettene til forskeren, i bytte mot noen gode frø.

Fuglen i det stengte buret hadde altså ikke bare skjønt at sidemannen trenger pollettene. Den gikk også ut av sin vei for å sende sine egne polletter over til den trengende naboen, uten at den selv fikk noen belønning.

Dette skjedde også når de to papegøyene ikke hadde tette sosiale bånd i utgangspunktet.

God alliert?

Dette antyder at denne typen prososial adferd ikke bare utviklet seg én gang – altså hos pattedyra, men også oppstod parallelt hos fuglene, skriver Brucks og co.

Det skulle definitivt tilsi at det er en fordel av adferden. Forskerne har imidlertid ikke noe sikkert svar på hvilken.

Har fuglene bare en innebygd trang til å hjelpe andre av samme art, eller forventer de at tjenesten skal gjengjeldes ved en senere anledning?

Eller er dette en måte å vise fram hvor gode allierte de kan være?

Jakopapegøyer lever i sosiale samfunn med grupper og allianser som stadig dannes og løses opp. I konkurransen om kompanjonger kan det jo være en fordel å vise at du er bra å ha på laget.

Referanse:

Désirée Brucks og Auguste M. P. von Bayern, Parrots Voluntarily Help Each Other to Obtain Food Rewards, Current Biology, januar 2020. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS