I USA er det mulig å gå inn på et sykehus og melde seg frivillig til å donere vekk en nyre til et annet menneske du aldri har møtt før.

Det kalles altruistisk uspesifisert donasjon, og er en spesielt selvoppofrende og lite egoistisk handling. Det er ikke særlig utbredt, men det skjer blant annet i USA og Storbritannia.

I Norge blir ikke dette gjort. Donerte nyrer kommer fra nære slektninger eller venner av den syke, hvis helsevesenet finner en passende donor og de er villige til å gjøre det.

Men hvordan tenker de som faktisk går gjennom en operasjon for å donere en nyre til veldig heldig fremmed?

Egoisme?

En amerikansk forskergruppe ville undersøke noen underliggende mekanismer hos de som gjør dette.

Spørsmålet er hvorfor de i det hele tatt gjør det. Er det virkelig ekte altruisme, eller er de egentlig egoister?

Teoretiske forklaringer om biologisk altruisme legger en del egoisme til grunn. Et dyr eller menneske kan gjøre noe som er en ulempe for seg selv, men en fordel for noen andre. Likevel kan det bety at du får en eller annen fordel senere.

For eksempel kan foreldre eller andre slektninger sørge for at genene sine overlever selv om de må lide for det. En annen variant er at du hjelper noen med tanke på å få hjelp på et senere tidspunkt.

• Les også: Mistet nyre i forsøk – sparer andre for farlig behandling

Gi penger

Forskerne samlet sammen rundt 20 mennesker som hadde valgt å donere vekk en nyre til en fremmed. De satte gruppa på en liten test, og sammenlignet resultatene med en gruppe med folk som ikke ville gi bort en nyre.

De fikk flere varianter av samme test, men den gikk ut på å lage en liste med 100 mennesker som var venner, familie, kolleger og bekjente av den som tok testen. Listen skulle rangeres fra nærmest til fjernest.

Deretter fikk de en pengesum som skulle fordeles på disse hundre. Forsøkspersonene fikk også lov til å beholde så mye de ville selv.

Kontrollgruppen og forsøksgruppen rangerte lista likt, men de som hadde donert nyra si valgte å gi mer penger til folk som var lenger ned på lista, sammenlignet med kontrollgruppen.

Forskerne mener de var mer opptatt av fremmedes ve og vel enn sine motparter i kontrollgruppa.

Et vanlig utsagn fra folk i kontrollgruppa var at de aldri kunne tenke seg å risikere helsa for en ukjent person, men at de kunne gjort det for en nær slektning.

For de som ville donere bort nyra si gjaldt omsorgen og ønsket om å hjelpe mange flere mennesker.

• Les også: Stressa nyrer fører til sykdom

Hva innebærer en nyredonasjon?

Journalisten Dylan Matthews hos Vox er en av dem som har valgt å donere nyra sin til en fremmed mottaker. Han har skrevet en lang tekst om sin opplevelse og sin motivasjon hos Vox, hvis du vil lese mer om temaet.

Han mener det var en fantastisk opplevelse, og at det ikke var så ille etter operasjonen. Etter noen uker var han nesten tilbake til normalen, ifølge han selv.

Det er uvanlig med langsiktige problemer, ifølge Mayo-klinikken i USA. Men siden man bare har en nyre igjen, har man litt større sjanse for å få nyresvikt senere i livet, og man bør ha regelmessige legebesøk for å sjekke at alt går som det skal.

Den gjenværende nyra blir også litt større siden den tar over alt nyrearbeidet.

I Norge?

– Vi ser ikke at dette vil være hensiktsmessig å innføre i Norge, sier Aleksander Sekowski til forskning.no. Han er fungerende informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.

– Altruistisk uspesifisert donasjon praktiseres bare i noen få europeiske land. Det har vært forsøkt i Sverige, men med svake resultater. For få meldte seg som donorer, og av de som meldte seg, var det mange som trakk seg i siste øyeblikk.

Det ble gjennomført 47 nyretransplantasjoner med nyrer fra levende givere i Norge i 2016.

– I Norge har det lenge vært praktisert nyredonasjon fra levende giver. Men dette skjer alltid på initiativ fra helsevesenet, og det er kun familie, slekt, eller nære venner som er aktuelle som donorer. I disse gruppene er ønsket og motivasjonen om å donere langt høyere enn ved altruistisk uspesifisert donasjon.

Han forteller også at anonymitet kan være et problem når det kommer til nyredonasjon til fremmede.

– Ved denne typen donasjon blir det ekstra høye krav til anonymitet, for å unngå blant annet kjøp og salg av nyre, samt andre former for avhengighetsforhold mellom giver og mottaker. I USA har de ikke de samme høye kravene, og der opplever de i blant uheldige situasjoner som følge av dette.

Referanse:

Vekaria mfl: Social discounting and distance perceptions in costly altruism. nature Human Behaviour, april 2017. DOI: 10.1038/s41562-017-0100. Sammendrag