Her er en av spekkhogger-gruppene forskerne har studert. Data fra over 40 år og 378 unger støtter hypotesen om at bestemor øker kalvenes sjanser for å overleve.
Her er en av spekkhogger-gruppene forskerne har studert. Data fra over 40 år og 378 unger støtter hypotesen om at bestemor øker kalvenes sjanser for å overleve.

Evolusjonsmysterium:
Hvorfor kommer spekkhoggere i overgangsalderen?

Merkelig nok kan spekkhogger-hunner leve i årevis etter at de har sluttet å få barn. Slik som menneskedamer. Nå mener forskere de vet hvorfor.

Publisert

Fenomenet er et evolusjonsmessig mysterium.

Hos de aller fleste arter er det slik at hunnene kan føde barn helt til de dør. Og det virker jo fornuftig. Ifølge evolusjonsteorien er meningen med livet enkelt sagt å føre egne gener videre til så mange avkom som mulig.

Men det finnes altså noen rare unntak.

Hos noen veldig få arter overlever hunnene ofte lenge etter at forplantningssystemet har lagt ned fabrikken. Dette gjelder mennesker, kortfinnegrindhval, hvithval, narhval og spekkhogger.

Hvordan har de utviklet denne evnen?

Evolusjonsteorien tilsier at et trekk hos en art utvikler seg ved at de som har dette trekket får flere barn enn de som ikke har det. Men et langt liv etter overgangsalderen gir deg jo ikke flere barn. Tvert imot vil en dame som dør når hun er 45 kunne få like mange barn som en som blir 65.

Så hvordan har arten da utviklet en evne til å leve så lenge?

Besta er bra å ha i en krisesituasjon

For noen tiår siden kom den såkalte bestemorhypotesen. Den går som følger:

Hos arter der individene lever i familiegrupper, vil bestemor kunne hjelpe sine barn med å fostre opp barnebarna. Besta kan hjelpe til med mat og pass, og hun har mye kunnskap som kan komme godt med. Særlig i en krisesituasjon.

På denne måten sørger bestemor for at flere av barnebarna overlever, og slik bringes også flere av hennes egne gener videre.

Forskning på mennesker, for eksempel i moderne stammesamfunn eller i førindustrielle befolkninger, har støttet hypotesen: Barn med bestemødre har større mulighet for å overleve, slik at de med tida kan få egne unger.

Men hva da med hvalene? Duger bestemorhypotesen for dem også?

Slett ikke umulig, sier resultatene fra en ny studie.

Undersøkte spekkhoggere

Det er Stuart Nattrass fra The University of York og kollegaene hans som har undersøkt saken.

De har studert data fra 40 år med observasjoner av to flokker av spekkhoggere. Disse marine pattedyra lever sammen i tette familiegrupper, gjerne med en gammel hunn som leder.

Nest etter mennesket er spekkhogger den arten hvor hunnene overlever lengst etter overgangsalderen – nesten 16 år i gjennomsnitt.

Forskerne undersøkte om unger med bestemødre hadde større sjanse for å overleve enn de uten. Og om det var forskjell på om bestemor selv fikk kalv eller om hun var over overgangsalderen.

Best med bestemor over overgangsalderen

Resultatene taler for at bestemor er kjekk å ha, også for spekkhoggere.

Unger med bestemor overlevde oftere og det gjaldt særlig dersom besta var over overgangsalderen. Det så også ut til at effekten var spesielt tydelig i perioder da det var lite mat.

Kanskje har bestemor ekstra god kapasitet til å være hjelper og leder når hun ikke har egne smårollinger å passe på?

– Disse funnene kan være med på å forklare hvorfor spekkhoggere har utviklet den lengste postreproduktive levealderen hos noe dyr bortsett fra mennesket, skriver Nattrass og kollegaene.

De vedgår imidlertid at disse fordelene ikke nødvendigvis er hele forklaringa på hvorfor hunnene faktisk gir slipp på evnen til å kunne få egne barn så lenge før livet er slutt.

Til sammenligning lever elefanter også i tette familiegrupper hvor gamle hunner spiller en viktig rolle for flokken og barnebarna. Men elefantene fortsetter å få barn i hele det lange livet sitt.

I tråd med bestemorforestillingene?

Det har heller ikke vært noen komplett enighet om at bestemorhypotesen stemmer for mennesker.

I en artikkel om saken i magasinet Scienceline i 2013 uttalte David van Bodegom fra Leiden University at bestemorhypotesen trolig er blitt så populær fordi den harmonerer med forestillingen vår om en hyggelig bestemor som skjemmer bort barnebarna sine.

Han mener bestemødre ikke hadde noen nevneverdig betydning for barnebarnas sjanser for å overleve i forhistorisk tid.

Forsker Michael Gurven fra University of Santa Barbara mener det trolig heller var slik at eldre menn og deres jakterfaring økte overlevelsen til barnebarna.

Hvorvidt dette er bare harmonerer med forestillingene våre om det jaktende familieoverhodet, er et spørsmål for en annen anledning.

Referanse:

Stuart Nattrass m. fl., Postreproductive killer whale grandmothers improve the survival of their grandoffspring, PNAS, desember 2019. Sammendrag.