Det finnes to evolusjonære hypoteser som kan forklare hvorfor kvinner som bare får sønner, har økt risiko for å få hjertestans, leddgikt, vanlig gikt, kreft i eggstokkene eller i brystet, type 2-diabetes og overvekt.  (Foto: vandame / Shutterstock / NTB scanpix)
Det finnes to evolusjonære hypoteser som kan forklare hvorfor kvinner som bare får sønner, har økt risiko for å få hjertestans, leddgikt, vanlig gikt, kreft i eggstokkene eller i brystet, type 2-diabetes og overvekt. (Foto: vandame / Shutterstock / NTB scanpix)

Mødre med bare sønner lever kortere og får flere sykdommer

Kvinner som bare får sønner, lever kortere og har høyere risiko for å bli syke sammenlignet med kvinner som får døtre eller barn av begge kjønn, viser ny forskning.

Publisert

Fakta

En ny ph.d.-avhandling viser at kvinner som bare får sønner, lever kortere tid og får flere sykdommer enn kvinner med døtre eller barn av begge kjønn.

Avhandlingen er basert på 30 år med data fra det danske helseregisteret.

Effekten er imidlertid liten sammenlignet med røyking og usunn livsstil.

Så stor er risikoen for sykdommer

Kvinner som bare får sønner, har:

5,4 prosent høyere risiko for type 2-diabetes

3,4 prosent økt sannsynlighet for hjertestans

3,6 prosent flere blir overvektige

Til sammenligning gir røyking 50 prosent økt risiko for hjerte/kar-sykdommer.

Kilde: Den nye studien og hjerteforeningen.dk

Kvinner er fra Venus, og menn er fra Mars, sier man. Og det er kanskje noe i dette når det kommer til hvordan et foster påvirker en mor.

– Kvinner som bare får sønner, har tre til fire prosent høyere risiko for å dø og få sykdommer etter at de er fylt 45 år, sammenlignet med kvinner som bare får døtre eller barn av begge kjønn. Det er et veldig klart resultat, forklarer Birgitte Hollegaard, som står bak en ny avhandling fra Biologisk Institut ved Københavns Universitet i Danmark.

Hun har undersøkt åtte sykdommer hos danske kvinner fra 1980 til 2010 ut fra data fra det danske helseregisteret.

– Studien viser at kvinner som bare får sønner, har økt risiko for å få hjertestans, leddgikt, vanlig gikt, kreft i eggstokkene eller i brystet, type 2-diabetes og overvekt. Det var et overraskende resultat når vi tenker på hvor godt det danske helsesystemet fungerer i dag, sier hun.

Studien tar høyde for forskjeller i økonomi og utdanning, men inkluderer ikke tall om kvinner uten barn.         

– Resultatene er tydelige

– Det er overraskende at hun finner en forskjell i et land som Danmark, hvor folk ikke sulter og hvor vi har en velferdsstat. Hun har en enorm datamengde, og det gjør avhandlingen hennes veldig imponerende, sier  Virpi Lummaa, som forsker på biologisk antropologi ved Universitetet i Turku i Finland.

Avhandlingen vekker også begeistring ved Aarhus Universitet.

 – Studien er grundig utført, og resultatene er tydelige. Det er ikke overraskende at det moderne mennesket fortsatt påvirkes av evolusjonære regler som har oppstått under utviklingen, mener Volker Loeschcke, som er professor i evolusjon ved Institut for Bioscience.

Hypotese 1: Guttefostre bruker mer energi

Ifølge Birgitte Hollegaard finnes det to evolusjonære hypoteser som kan forklare forskjellen.

Den ene handler om at guttebarn krever mer energi fra moren mens hun er gravid. Det kan gjøre henne mer mottakelig overfor sykdommer senere i livet, forklarer Hollegaard.

– Jenter investerer mer energi i å lage en morkake, mens gutter bruker den på å vokse seg store, sier hun. – Det er flere studier som viser at mor inntar flere kalorier når hun er gravid med gutter. De krever rett og slett mer næring og energi.

Virpi Lummaa mener at denne forklaringen er sannsynlig, men understreker at sammenhengen er usikker.

– Sønner er ofte tyngre og tar derfor også flere ressurser fra moren. En sykdom som diabetes kan kanskje forekomme oftere fordi sønner «stjeler» næring fra mor, sier hun.

Mor vil spre sine gener

Ifølge Birgitte Hollegaard er det en helt naturlig forklaring på at guttebarn bruker mer av mors energi. Svaret finnes i den naturlige seleksjonen, forklarer hun.

– Moren forsøker å gi barna de beste betingelsene for å kunne overleve, reprodusere seg og dermed gi genene hennes videre, sier hun.

Menn har generelt mer problemer med å reprodusere seg enn kvinner, mener Birgitte Hollegaard på bakgrunn av en rapport av Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).

– Det er en stor gruppe menn som aldri får barn, og en litt mindre gruppe som får mange barn – ofte med flere forskjellige kvinner. Hypotesen er at kvinner velger hvem de mener er best egnet som far til barna, sier hun.

– Derfor er det større konkurranse mellom menn, og de ressurssterke vil ofte vinne kampen. Det gjør at en rekke menn blir alene. Derfor gir det mening å gi guttefostre litt ekstra hjelp. 

Mødrene vil altså bruke mer energi på sønnene.

Hypotese 2: Mormor er genetisk mer verdifull enn farmor

Den andre forklaringen kalles ifølge Hollegaard bestemorhypotesen.

Den går ut på at mormor blir favorisert gjennom evolusjonen sammenlignet med farmor.

– Mormor hjelper mer til med barnebarna fordi de er mer sikre på at de bærer de riktige genene videre. Farmor er ikke like sikker på at sønnen virkelig er far til barnebarna. Derfor vil de ubevisst gi færre ressurser til dem. Dermed er mormor genetisk mer verdifull for familien, forklarer Hollegaard.

Volker Loeschcke kjenner bestemorhypotesen og er enig i at mormor har en spesiell funksjon i familien.

– Mormor har en spesielt evolusjonær funksjon. Flere studier viser at det har en del å si om mormor er i huset eller ikke, sier han.

Han påpeker likevel at dette bare er en hypotese.

– Jeg har ikke noe bedre forslag, men det kan være mange andre faktorer også, sier han.         

– Hypotesene er like sannsynlige

Birgitte Hollegaard anerkjenner at det kan lyde veldig underlig at mormor hjelper mer til.

– Det er viktig å understreke at dette skjer helt ubevisst. Det er genene som skaper denne lille forskjellen. Men det betyr at det er en større fordel at mormor lever lenge og hjelper til med å avlaste familien, sier hun.

Den ene hypotesen utelukker imidlertid ikke den andre, mener Hollegaard.

– Begge faktorene kan bidra. Det kan være fysiologiske årsaker, som at fostrene bruker ulike mengder energi, og evolusjonære hypoteser, sier hun.

Imidlertid er det ingen grunn til panikk hvis bare har sønner, understreker Virpi Lummaa.

– Avhandlingen viser at røyking eller mangel på mosjon har en mye større effekt, avslutter hun.

Referanser:

Birgitte Hollegaard: Using large-scale public health data to explore the evolutionary biology of human pregnancy and Child bearing. University of Copenhagen November 2016.  

Rachel Dunifon mfl: The Role of Grandparents in the lives of YouthUS National Library of Medicine National Institutes of Health mai 2013. Doi: 10.1177/0192513X12444271

Rulla M Tamimi mfl: Agerage energy intake among pregnant women carrying a boy compared with a girlUS National Library of Medicine National Institutes of Health juni 2003. Doi: 10.1136/bmj.326.7401.1245

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.