Elger er den største nålevende hjortearten. Den har ikke levd i Danmark på 5000 år, men den blir nå en del av det rike dyrelivet i området Lille Vildmose.  (Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix)
Elger er den største nålevende hjortearten. Den har ikke levd i Danmark på 5000 år, men den blir nå en del av det rike dyrelivet i området Lille Vildmose. (Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix)

Elgen tilbake i Danmark etter 5000 år

I denne uka ble fem elger satt ut i Danmarks største fredede område, Lille Vildmose. I tillegg til å vekke glede blant danske elg-entusiaster, skal de store dyrene hjelpe med å gjenopprette myra. 

Publisert

Det er omkring 5000 år siden det levde elger i Danmark. Men nå har fem elgkalver blitt satt ut i Lille Vildmose på Nord-Jylland, hvor de skal hjelpe med å gjenopprette myrområdet.

Mennesker har gjennom tiår drenert myra for å kunne grave torv. Nå har dreneringen blitt stoppet, og vannstanden er hevet. Men tilgroingen med bjørk er et problem, og her kommer elgen inn i bildet.

– Elgen er spesialist på å spise trær og busker, i motsetning til hjort og husdyr, som heller vil spise gresset. Elgene spiser trærne og kan dermed redusere tilgroingen av området, sier seniorrådgiver Rita Buttenschøn fra Skov, Natur og Biomasse ved Københavns Universitet.

Hun har utarbeidet en rapport som anbefaler å sette ut elg i Lille Vildmose.

Elgene skal pleie naturen

Lille Vildmose er et kjerneområde for dansk natur fordi den inneholder Nord-Europas største nedbørsmyr. Det er Danmarks største fredede område. Men store områder har blitt gravd ut i jakten på torv.

Nå ønsker Aalborg kommune at området igjen kan bli en naturperle.

Men det krever, ifølge Rita Buttenschøn, at myra kan holde på vannet. Og her er alle trærne, særlig bjørk, en utfordring. Trærne suger opp vann i bladene, der det fordamper.

– Det er ingen andre dyr som kan holde bjørka nede. Husdyrene spiser den ikke i det hele tatt, og hjort spiser for lite. Hvis man skal rydde trærne manuelt, vil det koste en formue, forteller Rita Buttenschøn.

Elgers livrett er knopper, kvister og blader. De trives godt i områder hvor det er fuktig og vått siden de har lange bein, store klover og kan svømme.

Store dyr er viktig for økosystemet

Seniorforsker Rasmus Ejrnæs, som ikke er med i prosjektet, synes det lyder fornuftig å la elgene holde trærne nede på en naturlig måte.

– Det er jo en veldig god idé fra et natursynspunkt, for vi mangler store gressende dyr i de danske økosystemene. Vi har nemlig utryddet dem for mange tusen år siden. Elgene passer inn i den danske naturen, sier Ejrnæs, som er seniorforsker ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.

Han mener at de store dyrene er viktige i økosystemet.

Fra 2012 til 2016 avvikles et EU-støttet prosjekt til 42 millioner kroner i Lille Vildmose.  (Foto: Lille Vildmose/Ib Dyhr)
Fra 2012 til 2016 avvikles et EU-støttet prosjekt til 42 millioner kroner i Lille Vildmose. (Foto: Lille Vildmose/Ib Dyhr)

– De store dyrene er en del av de naturlige rammene for et velfungerende økosystem. Uten store dyr må vi ut med gressklippere og traktorer. Det bør være så mange dyr som det er mat til i økosystemet. Hvis det ikke er nok dyr til at balansen blir opprettholdt, gror alt til, sier Ejrnæs.

Naturen gjenopprettes for menneskers skyld

Den opprinnelige grunnen til å anskaffe seg den største hjortearten er at de skal hjelpe med å gjenopprette myra.

Spørsmålet er hvorfor det er nødvendig at mennesker skal gjenskape natur?

– Dels handler det om å bevare den spesielle naturen som er knyttet til myrområdene. Dels handler det om CO₂-regnskapet vårt. Når du drenerer myra, og torvet brennes, slippes det ut mye CO₂. Når man bygger opp myra, deponeres CO₂ der. Så det er også et miljøprosjekt, mener Rita Buttenschøn.

Rasmus Ejrnæs mener ønsket om å gjenskape den tapte myra også handler om at mennesker setter pris på å oppleve naturen.

– Når vi ser ut av vinduet, ser vi byer, veier og jorder. I feriene vil vi oppleve naturen. Det er en fascinasjon ved å ha vill natur. Vi beveger oss vekk fra synet «naturen som hage» og mot synet «vill natur», sier Rasmus Ejrnæs, og henviser til at bison på Bornholm er en stor attraksjon, og det samme gjelder villhestene på Sydlangeland.

Seniorforsker Peter Sunde, også fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet, påpeker at Danmarks nye elger kanskje ikke er så «ville» og naturlige enda. Lille Vildmose er nemlig et så lite område at det bare vil være nok mat til 30–50 elger.

– Elgbestanden må reguleres nøye for ikke å komme i ubalanse. Den vil også trenge nytt blod utenfra for å unngå innavl. Disse elgene er mer som en alternativ naturpleier, sier Sunde.

Naturen er gjerdet inn

Det er så langt satt ut fem elger i Lille Vildmose, men planen er at de skal få selskap av syv artsfrender i løpet av 2016. Med tiden skal de reprodusere seg, slik at bestanden kan vokse.

Elgene er gjerdet inn det første halve året, slik at de kan få mulighet til å venne seg til sitt nye hjem. De blir først sluppet ut våren 2016, og da kan de som besøker området, få øye på en elg hvis de er heldige.

Planen er imidlertid ikke at elgene skal til å bevege seg fritt rundt i hele Danmark. Elgene skal holde seg i Lille Vildmose, som i seg selv er et inngjerdet naturreservat.

– Man setter opp et gjerde fordi det er vanskelig å ha så mange dyr gående fritt. Det skaper problemer på jorder, veier og byer. Det er hyggelig å se på de store dyrene, men når de står i hagen, så blir det bråk. Derfor setter man opp gjerder rundt naturområdene alle steder i verden. I Afrika kan man heller ikke la elefantene renne fritt omkring, sier Ejrnæs.

Seniorforsker Peter Sunde skrev i 2007 en rapport om mulighetene for å innføre en elgbestand i Danmark. Her viste det seg, som forskerne nevner, at Danmarks natur er godt egnet til elger, men at de kan ha store konsekvenser for trafikksikkerheten. Derfor nøyde myndighetene seg med å innføre elgene i naturreservatet Lille Vildmose, forklarer Sunde.

Beveren er det eneste eksempelet på et dyr som har blitt gjeninnført i den frie naturen i Danmark.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.