Biologer ved University of Utah, USA bekymrer seg for om kalver av sørlig retthval, som arten også kalles, vil evne å finne mat på nye steder enn der mor allerede har vist vei.

- Dette er noe av det som uroer oss mest: hvordan vil hvalene oppføre seg ved global oppvarming, som kan medføre at bytttet deres forsvinner til et annet sted, ifølge professor Vicky Rowntree.

Den nye studien skal publiseres i tidsskriftet Molecular Ecology 15. februar.

- Sørlig retthval (Eubalaena australis) spiser enorme mengde mat, og må bevege seg over store distanser for å finne tilstrekkelige med bytte, sier medfortatter og professor Jon Seger i en pressemelding.

I studien har forskerne både kartlagt slektskap mellom hvaler gjennom DNA-analyser, og sammenlighet informasjon om hvalenes matinntak, ved å studere kjemiske forekomster i skinnet. Slik har de kommet fram til morens veiviserfunksjon.

Langtur etter fødselen

Rowntree og kolleger har faktisk fulgt en gruppe sørlige retthvaler i 38 år. Tre måneder hvert år trekker hvalene til et område ved Península Valdés i Argentina, der de kalver.

- Denne plassen ligger så langt sør for ekvator som vi er nord for ekvator her i Salt Lake City, sier Rowntree, som leder retthvalprogrammet ved the Ocean Alliance’s Whale Conservation Institute.

Ved Península Valdés faster kuene og føder deretter sine avkom. Resten av året legger de ut på en langtur i Søratlanteren, til områder der de finner rikelige mengder krill og andre små krepsdyr.

Det er ikke uvanlig at  voksne individer av sørlig retthval blir 14-18 meter lange. Hvalkuene kan bli noe større enn hvaloksene, mens kavlene er rundt seks meter og ett tonn tunge ved fødselen.

Tidligere data fra 1800- og 1900-tallet antyder at retthvalen hadde seks hovedsteder der den spiste i Sør-Atlanteren. Likevel; forskerne vet ikke eksakt hvor flesteparten av hvalene inntar sine måltider i dag.