Nervegjennombrudd
Selvlysende tråder snor seg under supermikroskopet i de aller første opptakene som viser detaljer på levende hjerneceller.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På bildene kunne de tyske forskerne se at de ytterste forgreningene av nervecellene beveget seg i løpet av minutter.
En mulig forklaring på bevegelsene er at grenene griper tak i en nervecelle i nærheten for å ta imot informasjon, skriver Stefan Hell i en e-post til forskning.no. Han er forsker ved Max Planck-instituttet i Göttingen.
Ørsmå bevegelser
Disse forgreningene finnes bare på enkelte nerveceller i hjernebarken. De er som grener på et tre, der stammen er en dendritt.
Hver nervecelle kan ha rundt 20 dendritter. Dendritten er i seg selv tynn, bare noen få tusendels millimeter tykk.
For å se disse ørsmå forgreningene, må forskerne bruke et supermikroskop som kalles et STED-mikroskop.
En veldig tynn laserstråle sveiper over objektet, får det til å lyse av seg selv, og scanner det linje for linje, omtrent som et TV-bilde.
Vindu mot hjernen
For å se levende hjerneceller, åpnet forskerne et hull gjennom skallen til en laboratoriemus. Så rettet de STED-mikroskopet mot et objektglass i vinduet inn mot hjernen.
En utfordring var å få musen til å ligge helt stille. Selv i bedøvet tilstand skapte åndedrett og puls problemer. Hver minste lille bevegelse ville gjort bildet uskarpt.
Derfor fikk musene blant annet et spesielt kunstig åndedrett, og ble holdt godt fast i kort avstand fra mikroskopet.
Resultatene er publisert i en artikkel i tidsskriftet Science.
Referanse:
Sebastian Berning et.al: Nanoscopy in a Living Mouse Brain, Science Vol 335 3. februar 2012
