En rapport signert forskere og rådgivere fra noen av landets forskningsinstitusjoner og direktorater viser at siden 1990-tallet har nivåer av noen miljøgifter gått ned i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak.

– Miljøgifter via lufta, blant annet PCB og kvikksølv, er redusert i omfang, forteller forsker Sylvia Frantzen ved Havforskningsinstituttet.

Rapporten bygger på prøver fra luft, sedimenter, flere arter av fisk og skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr.

Geografiske forskjeller

Miljøgifter i de norske havområdene stammer i stor grad fra industriområder lengre sør på kloden og havner i nord via luft- og havstrømmer. I havene slår miljøgiftene ned ulikt.

Noen miljøgiftstoffer, blant annet gamle miljøgifter som PCB, PBDE og DDT, finnes det lavere nivåer av i Barentshavet enn i de mer sørlige havområdene Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak.

Forskerne tror forskjell i tilførselsveier og færre lokale forurensningskilder kan være grunner til de lavere miljøgiftnivåene i Barentshavet.

Ender opp i dyrene

Men selv om det er mindre av noen gamle miljøgifter i Barentshavet, så forsvinner de ikke helt fra naturen likevel. De tenderer i stedet til å flate ut, opplyser Frantzen.

I havene gjør miljøgifter en potensiell stor skade på økosystemene.

– Et dyr vil over tid spiser veldig mange byttedyr og ta opp i seg miljøgiftene som byttedyrene inneholder. Siden stoffene skilles sakte ut, hoper stoffene seg opp over tid og øker i konsentrasjon fra et nivå i næringskjeden til det neste, forklarer Frantzen.

Slik risikerer dyrene som lever øverst i næringskjeden å få i seg de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter.

Nedsatt immunforsvar

Studier har vist at miljøgifter kan føre til hormonforstyrrelser og nedsatt immunforsvar hos dyr, som i neste runde fører til at de blir lettere syke.

I Arktis er isbjørn en av artene som over flere år har vært undersøkt for miljøgifter.

Isbjørn foretrekker fettholdig mat, som spekket på selen. Fett er også isbjørnens viktigste kilde til energi.

– Isbjørner trenger disse store fettlagrene for å overleve lange perioder uten mat. For eksempel kan gravide binner ha lange fasteperioder, fra den isfrie sensommeren til de kommer ut fra hiet i mars eller april, forklarer forsker Heli Routti ved Norsk Polarinstitutt.

Men det er også i fettvevet hos isbjørnen at miljøgiftene lagres.

Overfører giftstoffer via isbjørnmelka

På høsten, når isbjørnbinna går i hi for å føde unger, går de inn i en periode på flere måneder uten mat. Da må isbjørnen tære på fettet. Og det er da det skjer. De mikroskopiske giftene frigjøres fra fettet på bjørnen og vandrer rundt i kroppen med blodet.

Isbjørnbinner kvitter seg med deler av denne giften når de dier ungene – fordi miljøgifter finnes i den fettrike isbjørnmelka.

Når ungene forlater hiet sammen med moren, kan de ha over to ganger høyere nivåer av miljøgifter i kroppen enn mora.

Vil utvikle nye overvåkningsserier

Rapporten er et bidrag til faggrunnlaget til neste Stortingsmelding for helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder som kommer i 2024.

– I tillegg til å gi oppdatert kunnskap om nivåer og mulige påvirkninger av kjente miljøgifter må vi fremover utvikle og utvide overvåkingsserier for å vise trender av nye miljøgifter og marin forsøpling, sier seniorrådgiver Louise Kiel Jensen ved Norsk Polarinstitutt.

Fra forskning til forbud

Data om miljøgifter i miljøet i Arktis er viktig for arbeidet i FNs internasjonale miljøavtaler Stockholmskonvensjonen om såkalte persistente organiske miljøgifter (POP-er) og Minamata-konvensjonen om kvikksølv.

POP-er er organiske kjemikalier som brytes svært langsomt ned i miljøet og har evne til å oppkonsentreres i levende organismer og påføre skadelige effekter på helse og/eller miljø. POPer kan for eksempel være industrikjemikalier som PCB og plantevernmidler som DDT.

Stockholmskonvensjonen og Minamata-konvensjonen har som mål å avvikle eller begrense bruken av skadelige miljøgifter i industri og jordbruk.

Forskere og myndigheter har en sentral rolle i dette arbeidet med å redusere eller stoppe tilførselen av miljøgifter i havene. De kan gjennom overvåkning, kartlegging og effektstudier av miljøgifter i Arktis fremme forslag om forbud av nye og gamle miljøgifter i de internasjonale forhandlingene.

Referanse:

Sylvia Frantzen mfl.: Forurensning i de norske havområdene - Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Rapport fra havforskningen, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Lomviungens farlige ferd

• 

  Antarktis: – Nå er vi faktisk her alene

• 

  Møt fem av polarinstituttets kvinner: – Mangfold er nøkkelen til suksess

• 

  Ekspedisjonen som satte fart i den vitenskapelige utforskningen av Antarktis

• 

  Fimbulisen i Antarktis smelter fra undersida

• 

  Spektakulære historiar frå isøydet er no berre nokon tastetrykk unna

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER