En forsker ved det medisinske universitetet Tufts i Boston har nå blitt nektet å jobbe med dyr i ett år framover.

Forskeren satte sprøyter på mus på steder på kroppen som ikke er godkjent og ga dem ikke smertestillende. Dyrene fikk dårlig stell og oppfølging. Han tok heller ikke livet av musene når han skulle, ifølge godkjenningen av forsøkene.

Dette kommer fram i et brev fra universitetet, melder Retraction Watch.

I et bur levde en hannmus blant døende og døde nyfødte museunger. Forskeren hadde fjernet musemoren, ifølge universitetet.

Forskeren selv, som er anonymisert, tilbakeviser beskyldningene.

Ingen norske forskere er utestengt

Ole Aamodt leder avdelingen for nasjonale oppgaver i Mattilsynet. Det er denne avdelingen som gir tillatelser til og følger opp bruk av forsøksdyr.

Aamodt kjenner ikke til noen eksempler fra Norge der forskere har blitt utestengt fra å bruke forsøksdyr.

LES OGSÅ

Forskere skjenket rotter fulle og fant ut hvorfor noen drikker overdrevent mye

Han husker bare ett eksempel på en forsker som fikk pålegg av Mattilsynet om å skjerpe dyrevelferden. Det dreide seg om en rotte som ikke ble fulgt opp. Saken endte med et overtredelsesgebyr.

Avdelingen mottar rundt 450 søknader i året. I tillegg kommer søknader om endringer i forsøk og søknader om godkjenning av virksomheter.

Belastning på dyrene versus nytteverdi for forskningen

– Søknadene dreier seg om forskning på alle typer sykdommer og medisiner, men også utvikling av dyrefôr og adferdstudier, sier Aamodt til forskning.no.

Det er ikke lov å bruke forsøksdyr i utvikling av kosmetikk i EØS-området.

Søknadene behandles etter prinsippet om 3R. De tre r-ene står for replacement, reduction og refinement:

• Replacement – finnes det alternativer til bruk av dyr?
• Reduction – antallet dyr skal reduseres til absolutt minimum.
• Refinement – forsøkene skal maksimere dyrevelferden og gi minst mulig smerte og lidelse for dyrene.

– Vi ser på belastningen for dyrene opp mot nytteverdien for forskningen, sier Aamodt.

Riktig tidspunkt for stopp eller avliving

I alle søknader om bruk av forsøksdyr skal søkerne angi det som kalles humane endepunkter, ifølge Ole Aamodt.

Det betyr at belastningen for dyret skal fjernes eller forsøket avsluttes når belastningen blir større enn det som er nødvendig for å få relevante resultater. Kriteriene for humane endepunkter skal fastsettes før forsøket blir startet.

Det var blant annet dette den amerikanske forskeren forbrøt seg mot.

Mattilsynet i Norge avslår fem til ti søknader i året.

Nei til fugl med ryggsekk

– Mye av arbeidet vårt går ut på dialog med søkerne og justering av søknadene. Det fører til at få søknader blir avslått, sier Aamodt.

Avslagene har de senere årene ofte handlet om merking av ville dyr, som også faller under regelverket for forsøksdyr.

– For eksempel fikk vi en søknad om der forskerne ville feste en ryggsekk med GPS på fugler, for å se hvordan de beveget seg rundt i verden. Den søknaden ble avslått fordi belastningen ville blitt for stor for fuglene, sier Aamodt.

EUs forsøksdyrsdirektiv ligger til grunn for det norske regelverket som Mattilsynet forvalter. De rapporterer til EU om hvor mange forsøksdyr som blir brukt i året.

– Tidligere var tallene vi fikk fra virksomhetene, svært upålitelige. Derfor har vi brukt mye ressurser på å få korrekte tall. Det endte med at vi i år sendte ut over 30 varsler om tvangsmulkt for å få dem til å rapportere. Det er sterke virkemidler, men nå får vi inn tall fra alle forsøk, sier Aamodt.

Fisk, ville dyr, mus, rotter, kaniner og griser

Det er særlig fisk som er forsøksdyr i Norge.

– Norge er verdensledende når det gjelder bruk av fisk som forsøksdyr, sier Aamodt.

– Det dreier seg om forskning på fiskesykdommer, men også utvikling av fôr, sier Aamodt.

Ville dyr som ulv, gaupe, elg og fugler, og husdyr, blir brukt i forskning som handler om artenes adferd.

Andre dyr blir brukt på forskning på menneskesykdommer.

– Det er mest mus og rotter, samt noen kaniner og sebrafisk. Også gris blir brukt i noen studier, sier Aamodt.

Ikke alle forsøksdyr blir avlivet.

– I mange fôringsforsøk blir ikke dyrene avlivet. Heller ikke i adferdsforskning og forsøk med ville dyr, sier Aamodt.

LES OGSÅ

Laksen er den nye forsøkskaninen

– Får ikke mange bekymringsmeldinger

Det er rundt 90 virksomheter som har godkjenning for å drive dyreforsøk.

Disse er oftest universiteter, høyskoler og andre virksomheter som har egne forskningsavdelinger. Mattilsynet skal ifølge forskriftene føre tilsyn med 30 til 40 virksomheter i året.

– Vi får ikke mange bekymringsmeldinger, selv om nærmest alle våre tillatelser blir saumfart av dyrevernorganisasjoner. Jeg tar det som et tegn på at vi overholder regelverket, sier Aamodt.

Faglig leder Siri Martinsen i dyrevernorganisasjonen Noah kjenner seg ikke igjen i påstanden om at tillatelsene blir grundig undersøkt.

– Det er direkte feil at vi har mulighet til å saumfare alle tillatelser, sier hun.

Hun mener systemet i dag ikke er tilrettelagt for innsyn fra dyrevernere og andre deler av sivilsamfunnet.

Reagerer sterkt

Martinsen viser til en søknad om forsøk på vågehval. Dyrene skulle fanges og holdes fast i en not. Media skrev om saken, og da ba Noah om innsyn.

– Det tok lang tid å få saksdokumentene, som ga oss kort tid til å klage innenfor fristen. Dette er ikke et system som gjør det enkelt for oss. Vi har ikke kapasitet til å følge opp, men er avhengige av tips gjennom media, men de skriver ikke ofte om forsøksdyr, sier Martinsen.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen reagerer sterkt på at deres bruk av innsyn blir brukt som tegn på at regelverket overholdes.

– Tillatelsene som vi får innsyn i, sier bare noe om hva dyreforskeren har lov til å gjennomføre, men sier ingenting om hva dyrene faktisk blir utsatt for, skriver Kleveland i en epost til forskning.no.

– Så å benytte Dyrevernalliansen som et sannhetsvitne her, faller på sin egen urimelighet. Vi har som ideell organisasjon ikke myndighet til å gjennomføre de nødvendige kontrollene, det er det bare Mattilsynet som har.

Ikke fornøyd med tilsynet

De to dyrevernorganisasjonene er heller ikke fornøyde med tilsynsvirksomheten til Mattilsynet.

Live Kleveland er ikke overrasket over at det ikke har vært tilfeller i Norge som med den amerikanske forskeren.

– Det foregår dessverre nesten ikke tilsyn med norske forsøksdyr fra Mattilsynets side. Dyrevernalliansen har nettopp klagd Norge inn til EFTAs overvåkingsorgan ESA for manglende oppfyllelse av denne tilsynsplikten, forteller Kleveland.

Siri Martinsen i Noah er heller ikke fornøyd med Mattilsynets tilsyn.

– De foretar tilsyn med virksomhetene, det vil si avdelingene, laboratoriene og burene. Men jeg kan ikke se for meg at det gjøres mange tilsyn med forsøkene mens de faktisk pågår. Det er da tilsynet bør foregå, når dyrene blir utsatt for forsøk og smertefull behandling.

Hun er nemlig ikke sikker på at studier av dyrs adferd er smertefrie.

– I oppdrettsindustrien er sykdom et stort problem. Såkalt adferdsforskning kan for eksempel handle om hvordan fisk oppfører seg når de sakte dør av virus eller parasitter, sier Martinsen til forskning.no.

– Intim prosess

Mattilsynet har en innstilling om at de skal tilrettelegge for forskerne, mener Martinsen.

– Jeg er kritisk til at søknader om bruk av forsøksdyr nå har blitt en intim prosess mellom Mattilsynet og forskeren, der vi som representerer dyrene ikke lenger har en plass i diskusjonen.

Noah er mot alle dyreforsøk som skader eller dreper dyr.

Da Martinsen tidligere satt i Forsøksdyrsutvalget, fikk de stoppet en del forsøk.

– Blant annet var det noen som ønsket å teste ut skyting av dyr med pil og bue. Men her var det gjort studier i andre land, så det sa vi nei til. Også forsøk på slakt av dyr uten bedøvelse, altså halalslakting, ble stoppet. Det er allerede kjent at det er smertefullt for dyret.

– Vi får stadig flere nye, teknologiske metoder, som stadig mer avanserte datamodeller og cellekulturer, som vi kan bruke istedenfor dyreforsøk, sier Siri Martinsen.

LES OGSÅ

Mini­hjerne av menneskeceller ble satt inn i hodet til rotter