Bakgrunn: Fakta om sporothrix schenkii og sporothrikose

Soppen Sporothrix schenkii er distribuert over hele verden, men er sjelden i Europa, med unntak av Spania og Italia [1].

Publisert

Soppen kan forårsake infeksjon (sporothrikose) hos mennesker og dyr, men til tross for sin verdensomspennende distribusjon er infeksjon mest vanlig i tropiske og subtropiske områder.

Sporothrix schenkii er en vanlig saprofytt dvs. at den lever av dødt plantemateriale. Forekomst/distribusjon av Sporothrix i Norge er ikke kjent.

Sykdommen sporothrikose er en zoonose og kan smitte mellom mennesker og dyr.

Sporothrix er en dimorf sopp, dvs. en sopp som kan veksle mellom å være gjærsopp og muggsopp avhengig av temperaturen.

Ved 37°C, og altså når den har infisert en varmblodig vert, opptrer S. schenkii som gjærsopp (en encellet organisme som formerer seg ved knoppskyting).

Ved 25°C opptrer den som muggsopp.

(Foto: Veterinærinstituttet)
(Foto: Veterinærinstituttet)

Sporothrikose (”rose-handler disease”)

Dette er primært en kronisk soppforårsaket sykdom på huden eller i underhuden og tilhørende lymfekar, karakterisert av knuter som kan sprekke opp og danne sår. Hos både mennesker og dyr skjer infeksjon som regel via små sår i huden, og bare sporadisk ved inhalering av sporer til lungene.

Sekundær spredning til ledd, knokler og muskler er ikke uvanlig.

Siden den første rapporten av human sporothrikose i 1898 er sykdommen blitt beskrevet hos hester, hunder, katter, storfe, kameler, fugler, gris, rotter, mus, hamstere, sjimpanser og mennesker [3].

Human sporothrikose opptrer hovedsakelig i Sentral- og Sør-Amerika hvor den vanligvis er endemisk, og bare sjeldent epidemisk.

De fleste tilfellene på hunder og katter er også beskrevet fra USA og Sentral- og Sør-Amerika. Hos katter ser det ut til at ukastrerte hannkatter er mest utsatt. Friske smittebærere er ikke uvanlig [2,3].

Kliniske manifestasjoner

Hudformen (Lokal kutan sporothrikose):

Primære sårdannelser utvikles på stedet hvor soppen først kom i kontakt med huden, vanligvis på mer utsatte steder som lemmer, hender og fingre. Sårdannelsen starter som en smertefri knute der det etter hvert dannes sår og ofte utsondrer puss.

Sårdannelsen forblir lokalisert rundt stedet der soppen kom i kontakt med huden og sprer seg ikke langs lymfekar.

Lymfeformen (Lymfokutan sporothrikose):

Primære sårdannelser utvikles på stedet der soppen kom i kontakt med huden, men det oppstår også sekundære sårdannelser langs lymfekar og disse følger den samme utviklingen som den primære sårdannelsen, ved at de starter som smertefrie knuter som etter hvert danner sårdannelser.

Lungeformen (Pulmonær sporothrikose):

Dette er sjeldent forekommende, vanligvis forårsaket av inhalasjon av soppsporer, men tilfeller av spredning med blod er også rapportert. Symptomene er uspesifikke og inkluderer hoste, slimproduksjon, feber, vekttap og sårdannelser i øvre lungelapper.

Hemoptyse (hoste opp blod) kan forekomme og den kan være massiv og fatal. Pulmonær sporothrikose ender oftest fatalt.

Leddformen (Osteoartikulær sporothrikose):

Tilstedeværelse av stivhet og smerte i store ledd, vanligvis kne, albu, ankel eller håndledd. De fleste pasienter har også sårdannelser i huden. Ostomyelitt (infeksjonssykdom i knoklene) opptrer som regel sammen med leddbetennelse; infeksjonen er da vanligvis begrenset til lange knokler nær de berørte ledd.

Andre former

Andre sjeldne former av sporothrikose inkluderer endophtalmitt (infeksjon i øyeeplet), årehinnebetennelse, bihulebetennelse og hjernehinnebetennelse. Hos hunder er det også beskrevet tilfeller av sporothrikose i nesehulen[3].

Hos individer med normalt immunforsvar forblir infeksjonen som regel lokal, mens det hos individer med nedsatt immunforsvar kan oppstå en systemisk infeksjon med dødelig utgang.

Sporothrix schenkii som zoonose (sykdom som smitter mellom dyr og menneske)

I Brasil har man sett flere tilfeller hvor mennesker er blitt smittet av først og fremst katter, men også hunder. Sporothrikose regnes her som en ”emerging” zoonose. Hos katter med klinisk sporothrikose er S. schenkii isolert fra kattens hud, nese, munnhule og fra klør.

Den er også påvist i nese og munnhule hos klinisk friske katter. Klor og bitt fra katter anses her som en betydelig smitterisiko til mennesker [2,4].

Referanser

  1. Bachmeyer C, Buot G, Binet O, Beltzer-Garelly E, Avram A. Fixed cutaneous sporothricosis: an unusual diagnosis in West Europe. Clin Exp Dermatol 2006; 30: 479-81
  2. Schubach TM, de Oliveira Schubach A, dos Reis RS et al. Sporothrix schenkii isolated from domestic cats with and without sporothricosis in Rio de Janeiro, Brazil. Mycopathologia 2002; 153: 83-6
  3. Cafarchia C, Sasanelli M, Lia RP, de Caprariis D, Guillot J, Otranto D. Lymphocutaneous and nasal sporotrichosis in a dog from southern Italy: case report. Mycopathologia 2006; 163: 75-9
  4. Schubach A, Schubach TM, Barros MB, Wanke B. Cat-transmitted Sporotrichosis, Rio de Janeiro, Brazil. Emerging Infectious Diseases 2005; 11: 1952-54

Websider:

Mycology Online, www.mycology.adelaide.edu.au/ .

Dr. Fungus, www.doctorfungus.org/ .