Danskene gikk drastisk til verks fordi de frykter at en vaksine ikke vil være effektiv mot de muterte variantene av SARS-Cov-2 som har dukket opp blant mink og mennesker på Nordjylland.

Virussmitte fra mink er påvist hos 214 mennesker, både i minkfarmer og i lokalbefolkningen.

Danskene er spesielt redd for en variant som har smittet 12 mennesker, og som i laboratorieforsøk har vist seg mer motstandsdyktig mot antistoffer.

Det urovekkende er at «piggene» som stikker ut fra overflaten på viruset er annerledes enn ellers for koronavirus. «Piggene» eller spike-proteinet, fungerer som en nøkkel for å låse opp adgangen til våre celler.

De fleste av vaksinene som er under utvikling skal angripe nettopp dette spike-proteinet.

– Skrekkscenarioet er at disse endringene på spike-proteinet kan gjøre en vaksine mindre effektiv, sier Andreas Christensen, virolog og overlege ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin.

Smitte mellom arter øker risikoen

Mutasjoner er små endringer i arvematerialet. Risikoen for mutasjoner øker betydelig når virus sprer seg fra en art til en annen, for eksempel fra mennesker til mink, eller fra mink til mennesker.

Viruset tilpasser seg den nye arten.

Risikoen for nye mutasjoner øker også når det smittes mellom mange individer, for eksempel i en minkfarm eller på et dyremarked.

I Danmark er det funnet fem ulike grupper av mutasjoner hos mink.

Tviler på minkmutasjon

Christensen mener imidlertid det er usikkert om den fryktede virusvarianten, cluster 5, på Nordjylland skyldes mutasjoner som har skjedd hos mink, som så har smittet tilbake til mennesker.

– Ingen av mutasjonene som er omtalt så langt i Danmark er nye. Vi har sett dem hos mennesker med covid-19 tidligere. Det spesielle på Nordjylland er at det er første gang vi ser denne kombinasjonen av varianter i samme virusstamme, sier han.

– En viruspopulasjon som sprer seg blant mink har dessuten over tid potensial til å endre seg i andre retninger enn virus som sprer seg blant mennesker.

Han sier at vi må være åpne for at viruset kan ha mutert før det smittet over til mink.

Det er dermed ikke sikkert at disse mutasjonene representerer noe helt nytt og farefullt. De er mutasjoner mennesker har møtt før.

– På den annen side må enhver mutasjon som berører bindingssteder for antistoffer følges nøye, spesielt med tanke på mulige konsekvenser for vaksiners virkning. En viruspopulasjon som sprer seg blant mink har dessuten over tid potensial til å endre seg i andre retninger enn virus som sprer seg blant mennesker, sier Christensen.

Mink er mottakelig

– Seks land har opplevd coronasmitte hos mink, hva er risikoen for at norsk mink smittes?

– Det er vanskelig å svare på. Noen dyr er åpenbart mottakelige for smitte. Vi har sett det hos mink og hamster. Faren øker når et stort antall dyr lever tett. Virus muterer hele tiden og coronavirusvarianter i Norge er derfor litt annerledes enn i Danmark, kanskje smitter de ikke like lett.

– Vi har også hatt fordelen av lav smitteforekomst i befolkningen. Men risikoen er der, naturligvis, sier Christensen.

– Danskene er åpenbart svært bekymret når de utsletter hele bestanden?

– Ja. Ennå vet vi ikke om denne bestemte kombinasjonen av mutasjoner som er assosiert med mink vil svekke effekten av en vaksine, eller er mer motstandsdyktig mot antistoffer.

– Det er langt fra sikkert at forsøkene som er gjort med antistoffer i laboratorium beskriver forholdene i det virkelige liv. Likevel velger danskene å være på den sikre siden. Ut fra et folkehelsesynspunkt er det bra, sier Andreas Christensen.

– Stor risiko for folkehelsen

Statens Serum Institut i Danmark skriver på sin hjemmeside at bakgrunnen for minkutryddelsen er at fortsatt minkavl ville utgjøre en stor risiko for folkehelsen.

Instituttet fryktet for at flere mennesker ville bli smittet, og at risikoen for nye mutasjoner ville gjøre vaksiner mindre effektive.

– Likevel minner Mattilsynet om at det er god rutine å unngå at dyr slikker deg i ansiktet, og å vaske hendene etter håndtering av dyr, sier Christensen.

Samtidig presiserer Statens Serum Institut at det ikke er noe som tyder på virusvarianten er farligere, eller mer smittsom enn variantene vi allerede har.

Mattilsynet: Andre dyr ikke farlige

Ifølge Mattilsynet i Norge er det ikke mistanke om at kjæledyr eller husdyr i Norge kan være smittekilde for covid-19.

«Det er få kjente tilfeller der personer som ikke jobber med mink skal ha blitt direkte smittet av egne eller andres dyr», står det på deres hjemmeside.

Likevel minner Mattilsynet om at det er god rutine å unngå at dyr slikker deg i ansiktet, og å vaske hendene etter håndtering av dyr.

Ifølge Norges Pelsdyralslag finnes det 170 pelsgårder i Norge. Stortinget har besluttet at pelsdyrnæringen skal være avviklet innen 2025. NOAH krever at norsk pelsdyrnæring avvikles i løpet av 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Ammunisjonsfunnet i Mjøsa: – Kan være mer enn antatt

• 

  Forsker tok i bruk 2.000 år gammel metode i undervisningen

• 

  Kunstig nese snuser seg fram til skadet frukt og bedervet kjøtt

• 

  Har du den beste innstillingen for å bli god?

• 

  Millioner av jordas arter er fremdeles ukjente for oss. Kan vi likevel finne dem?

• 

  Grønt eller blått hydrogen: Hva er best for miljøet?

Les flere saker fra NTNU her.