Gnageren på Svalbard kalles for østmarkmus og skal ha kommet til øya som blindpassasjer på skip en gang på starten av 1900-tallet.

– Østmarkmusa kom med båter som fraktet høy fra Russland til Svalbard under kulldriften i Grumantbyen, forteller forsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

Spredte seg på øyriket

Østmarkmusa etablerte seg i Grumantbyen, sørvest for Longyearbyen. Der livnærte de seg på gress og urter i de frodige gressbakkene under fuglefjellene.

Etter hvert som gruvedriften avtok og menneskene forlot stedet på 1960-tallet, ble østmarkmusa værende igjen.

I dag er Grumantbyen fortsatt kjerneområdet for østmarkmus, men med årene har den spredt seg til andre deler av Svalbard.

Nå sees den både i Vindodden, Revneset og Colesbukta, og i Longyearbyen og Barentsburg, som er de mest befolkede områdene på Svalbard.

På fremmedartslista i 2018

Østmarkmus ble i 2018 risikovurdert, og havnet på Artsdatabankens Fremmedartsliste.

Så lite velkommen er musa at det nå loves dusør til den som fanger flest av dem kommende Svalbard-vinter.

Men mens noen vil kvitte seg med østmarkmusa, er det andre som nyter godt av dens inntog, som fjellreven. Og det er der hele problemet starter.

Kan smitte mennesker

I 1999 ble det oppdaget at østmarkmus er vert for bendelormen Echinococcus multilocularis, også kalt for EM-parasitten.

Parasitten danner store cyster i leveren til musa, og hvis andre dyr, som hund eller fjellrev, spiser en mus med parasitten i seg, vil parasittegg komme ut sammen med avføringen deres.

Og om noen er i kontakt med denne avføringen, kan det få alvorlige følger.

– Hvis vi mennesker får i oss parasitteggene kan dette være helsefarlig for oss, sier Fuglei.

Kan gi leverskader

I mennesker kan parasitten også danne cyster i leveren som tilsvarer dem man ser i mus. Disse er vanskelige å bli kvitt og kan gi alvorlige leverskader.

Det tar 10–15 år før sykdommen utvikler seg hos mennesker og er til slutt dødelig, om den ikke behandles.

Mennesker smittes derimot ikke av mus, selv om de er bærere av parasitten.

Så langt er parasitten bare funnet i østmarkmus i Grumant og i nærområdet Fuglefjella.

Endrer økosystemet

Men så lenge det er mus der det er folk, er det en reell fare for at parasitten kan nå mennesker.

Programleder ved Norsk Polarinstitutt, Harald Steen, ser helst at østmarkmusa forsvinner for godt fra Svalbard.

– Østmarkmusas tilstedeværelse er alvorlig, både fordi den sprer parasitten, og fordi den vil endre økosystemet på Svalbard som vi kjenner det i dag, sier Steen.

Trigges av varmere klima

Utbredelse av østmarkmus på Svalbard knyttes til klimaendringene som slår ned med full styrke i Arktis.

Vintrene er mildere og våtere, våren kommer tidligere, og somrene varer lenger, enn for få år siden.

Isingvintrene på Svalbards tundra blir sjeldnere, og de siste store var i 2012 og 2019.

På tundraen er båndene mellom artene tette. Varmen gir fart i plantevekstene. Østmarkmusa nyter godt av det blomstrende matfatet og formerer seg gjerne med flere kull gjennom polarsommeren.

Gode dager for østmarkmus betyr i neste runde mer mat til predatoren fjellreven og potensielt økt fare for spredning av EM-parasitten.

– Isfri tundra gir økende og mer stabil bestand av østmarkmus, en større frekvens av EM-parasitt i mus og fjellrev, og høyere risiko for smitte til både hunder og mennesker, fastslår Eva Fuglei.

Overvåker musas liv

I 2018 startet UiT Norges arktiske universitet, Norsk institutt for naturforskning og Norsk Polarinstitutt med å dokumentere spredningen av østmarkmus til nye områder utenfor Grumant, med støtte fra Svalbard Miljøvernfond.

Målet er å få innsyn i østmarkmusas bevegelsesmønstre, formeringer og antall, for å hindre at EM-parasitten sprer seg til mennesker og dyr.

Kameraer er plassert ut i naturen for å overvåke gnagerne året rundt.

Venter ny museinvasjon

Musespor i snøen, løpeganger, mus som piler over veier, avbeitet gress og ekskrementer vitner om at 2020 var et godt museår på Svalbard.

Men lite tyder på at det blir færre mus neste år.

I Barentsburg meldes det allerede om tett bestand av østmarkmus, og det anslås en ny invasjon av mus i Longyearbyen den kommende vinteren.

Nå frir forskerne til lokalbefolkningen. I Longyearbyen har de delt ut musefeller til innbyggerne, og det vanker pengepremie til den som fanger flest mus.

Alle innleverte mus undersøkes nøye av forskere for EM-parasitten.

– Jeg oppfordrer folk til å delta i dugnaden med å fange mus. Vi vil unngå at musene sprer seg og etablerer seg der det bor folk, fordi det kan føre til at mennesker får parasitten i seg, sier Harald Steen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.