Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.
Økosystemet er knyttet sammen. Begrepet Én helse handler om gjensidig avhengighet mellom humanhelse, dyrehelse og miljøhelse.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Dyr, mennesker og miljø har felles helse
Koronapandemien har vist sammenhengen. Alt henger sammen med alt. Nå vil forskere utvide samarbeidet om konseptet Én helse.
Konseptet «One Health» handler om at helsen til dyr, mennesker og miljø er sammenvevd og avhengig av hverandre. Den enes helsetilstand påvirker helsen til alle.
På norsk har konseptet navnet «Én helse». Hvordan skal vi alle klare å samarbeide om en slik verdensomspennende forståelse av helse, en mer bærekraftig balanse i økosystemer?
Én-helse handler om å bekjempe nye helsetrusler, matbårne sykdommer, zoonoser og antibiotikaresistens. Det handler om globale utfordringer som klimaendringer og miljø.
Menneskers helse og velferd henger sammen med miljøet og dyrenes helse og velferd. Én helse handler om samspill og konsekvenser.
Syke dyr som vi spiser eller har kontakt med, kan ha farlige bakterier eller virus som skader menneskers helse.
Et forurenset miljø kan skade menneskers helse ved å forårsake giftige matprodukter.
Menneskelig aktivitet påvirker helsen til både dyr og miljø. Det har også konsekvenser for vår egen helse. Klimaendringene og truslene mot det biologiske mangfoldet er i stor grad forårsaket av mennesker.
– Vi må kunne forutse konsekvensene av at vi mennesker blir flere, bor tettere og reiser mer, og konsekvensene av mer intensiv husdyrdrift og økt avskoging. Når vi arbeider med disse komplekse sammenhengene for å bedre vår felles helse, kaller vi det Én helse, forteller veterinær og forsker, Hannah Joan Jørgensen.
For tiden jobber hun i Kenya med prosjekter som omhandler Én helse.
Seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Hannah Joan Jørgensen, er fagansvarlig for zoonoser, som er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker.(Foto: Mari Press)
Samarbeid er nødvendig
Hva skal til for å lykkes med tilnærmingen? Ifølge forskeren betinger suksess for Én helse et godt samarbeid om helse og velferd på tvers av fagområder, disipliner og sektorer.
– Forskning viser betydningen av samspill mellom dyr og eier. Det er sammenheng mellom hvordan dyrene har det og hvordan menneskene har det, sier Jørgensen
– Å arbeide med Én helse handler om å bringe sammen alle fagområdene som er relevante for å løse en kompleks problemstilling rundt.
Veterinærinstituttet skal bidra til at norske dyr skal ha en god helse. God dyrehelse skal også bidra til folkehelsen. Mennesker som spiser produkter fra eller lever tett på dyr, skal ha god helse.
Friske dyr er bra for alle
– Friske dyr produserer mer mat for mindre penger og færre ressurser. Et friskt dyr har det bedre uten behov for medisiner eller pleie. Det er mer bærekraftig med friske dyr. For matsikkerheten i verden er det fundamentalt at dyrene er friske, sier Jørgensen.
Å få til samarbeid omkring Én helse har vært vanskelig i mange land.
– En grunn til dette er at vi har bygd opp våre systemer for dyrehelse, og folkehelse og miljøhelse hver for seg. Det er ikke alltid et naturlig samarbeid mellom disse miljøene, og heller ikke alltid ressurser for å sikre at samhandling kan skje, forklarer hun.
Utfordringene er mange og komplekse, som eksisterende strukturer, barrierer og bevilgninger til de ulike fagområdene.
Annonse
Ofte er det enklere å samarbeide med andre forskere og grupper som har lik faglig bakgrunn som en selv.
– For eksempel er samfunns- og sosialvitenskaplige fag viktige i Én helse-samarbeid, men det er veldig forskjellige metoder som brukes i slike fag og i naturvitenskapelige og medisinske fag. Å bygge broer mellom disse områdene kan være utfordrende, men det er til gjengjeld veldig viktig å få til. Og berikende når vi lykkes, sier Jørgensen.
