Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Opptil 60 prosent av alle infeksjoner hos mennesker i verden er forårsaket av smittestoffer fra mat eller fra dyr. Borreliose smitter med flått.
Opptil 60 prosent av alle infeksjoner hos mennesker i verden er forårsaket av smittestoffer fra mat eller fra dyr. Borreliose smitter med flått.

900 smitte­stoffer hos dyr kan gjøre mennesker syke

Derfor er det viktig å jobbe med dyrehelsen, slik bønder og veterinærer gjør i Norge, hevder forsker.

Smittestoffer hos dyr som kan gi oss mennesker infeksjoner, kalles zoonoser.

Friske dyr har mindre zoonotiske smittestoffer, som er et viktig argument for å sikre god dyrehelse. Norge har en gunstig situasjon for dyrehelsen og har mye å bidra med internasjonalt.

Dette kom frem i et foredrag på seminaret SMITTSOMT nylig arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Nasjoner må jobbe sammen

– Globalt er opptil 60 prosent av alle infeksjoner hos mennesker forårsaket av smittestoffer fra mat eller fra dyr. Norge og mange andre land gjør et viktig arbeid her. Dette gjør at vi globalt står sterkere sammen i kampen mot de nye smittestoffene, sa seniorforsker ved Veterinærinstituttet Hannah Joan Jørgensen i sitt foredrag.

Hun påpekte at for mer tradisjonelle zoonoser, så må alle nasjoner jobbe systematisk for å begrense smitteutbredelsen og for å få kontroll siden dyrehelsen er så viktig for all helse.

– Med våre gode erfaringer har Norge mye å bidra med også internasjonalt, men det er ikke alle land som er like godt økonomisk stilt som det vi er, sa hun.

– Nær kontakt med dyr øker sannsynligheten for smitteoverføring, sa nylig Hannah Joan Jørgensen på et seminar om zoonoser.
– Nær kontakt med dyr øker sannsynligheten for smitteoverføring, sa nylig Hannah Joan Jørgensen på et seminar om zoonoser.

Flere smittekilder

Zoonoser kan overføres til mennesker på ulike måter:

  • Smitte fra mat, for eksempel kan noen smittestoff fra dyr finnes i kjøtt, i melk og i egg. Toksoplasmose og en del andre parasitter er eksempler på det. Gjennomsteking av kjøttet er derfor ofte lurt.
  • Smitte kan også skje ved direkte kontakt, som når rabies smitter vanligvis ved hundebitt. Rabies finnes ikke på Fastlands-Norge, men det finnes på Svalbard.
  • Luft og dråpesmitte. Q-feber er et eksempel på det, en bakteriesykdom som gir abort hos drøvtyggere. Den kan spres med støv i luft til mennesker. Q-feber finnes ikke i Norge.
  • Blodsugende insekter, såkalte vektorer, som for eksempel flått og mygg. Borreliose smitter med flått. Gnagere og ville dyr er smittereservoar for borrelia i naturen, og flåtten kan overføre smitten til mennesker.
  • Indirekte - ofte via mat: For eksempel om gjødsel forurenset med salmonella brukes på grønnsaker som mennesker senere spiser.

Viktig å jobbe med dyrehelsen

– Det er selvsagt viktig med friske dyr for de har mindre zoonotiske smittestoffer. Derfor er det viktig å jobbe med dyrehelsen slik bønder og veterinærer gjør i Norge, sa Jørgensen.

Hun fortalte at vi i Norge i dag har en frisk husdyrpopulasjon, og det er gunstig for folkehelsen.

– Nær kontakt med dyr øker sannsynligheten for smitteoverføring. Det betyr ikke at man skal unngå dyr, men det betyr at man bør se an situasjonen, understreket Jørgensen.

Hun trakk frem den formidable innsatsen som ble gjort for dyrehelsen i Norge i første halvdel av 1900-tallet, da programmene for bekjempelse av husdyrsykdommer og spesielt zoonoser ble prioritert høyt.

– Bekjempelsesprogrammene ble basert på systematisk undersøkelse og diagnostikk av husdyr for å påvise smitte og utrangering av smittede dyr. Et viktig tiltak var at bønder fikk økonomisk kompensasjon for tapene. Den store satsingen som ble lagt ned i Norge og i Norden, lever vi fortsatt godt på, sa hun.

Mest vanlig å bli smittet gjennom mat

Norge er forpliktet etter EUs regelverk å overvåke og rapportere zoonoser til EU. Hvert år lages det en zoonoserapport av Veterinærinstituttet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, som beskriver forekomsten av zoonoser hos mennesker og dyr i Norge.

De viktigste zoonotiske sykdommene som påvises hos mennesker i Norge, smitter med mat.

Aller størst er salmonellose og campylobacteriose med henholdsvis rundt 1.000 og 4.000 smittetilfeller hos mennesker årlig. Over halvparten av disse tilfellene er smittet i utlandet.

Heldig stilt i Norge

Jørgensen nevnte at det er flere grunner til at vi i Norge har en gunstig situasjon.

– Vi har god plass og næringsriktig mat til de menneskene og de dyrene som bor her. Det bidrar til at dyr og mennesker holder seg friske.

Videre forteller hun at vi også har gode veterinærtjenester og et sterkt helsevesen og overvåker og bekjemper dyresykdommer og zoonoser.

– I tillegg så har vi gunstig klima, god mattrygghet og strenge importkrav for fôr og mat og importerer nesten ikke livdyr.

Livdyr er buskap som ales opp for blant annet avl, melkeproduksjon eller produksjon av ull.

Hun påpekte samtidig at hvis vi skal bevare den gunstige situasjonen vi har, så er det en del ting vi skal være oppmerksomme på.

Klimaendringer, antibiotikaresistens og nye virus

– Klimaendringer vil kunne endre på forekomst av vektorer også hos oss. Én grad gjennomsnittlig økning i temperatur er nok til at arter brer seg og til at nye etablerer seg. Det pågår også en stille pandemi av antibiotikaresistens, noe som er en av de virkelig store helseutfordringene verden står overfor i dag, sa Jørgensen.

En annen trussel hun viste til, var nye virus som for eksempel SARS-CoV-2 som gir covid-19.

Disse virusene betegnes ofte som zoonoser, men er ikke nødvendigvis det. De har zoonotisk opphav, altså startet hos dyr, men de ble tilpasset mennesker og er blitt humane sykdommer.

– Av nye smittestoff som oppdages hos mennesker, kan opptil 75 prosent ha sin opprinnelse hos ville dyr. Forskning viser at dette trolig skjer oftere enn før. Alt tyder på at det er menneskeskapte endringer som er drivere for denne utviklingen. Når vi øker vår egen kontaktflate mot ville dyr, så øker vi samtidig sannsynligheten for at vi møter nye smittestoff, forklarte Jørgensen.

Powered by Labrador CMS