Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Det finnes rundt ni hundre forskjellige arter flått i verden. Minst elleve av disse er påvist i Norge.(Foto: Richard Bartz / Wikimedia commons / CC BY-SA 2.5)
Flåtten har inntatt høyfjellet
Forskere har funnet flått 1000 meter over havet i den norske fjellheimen og sier årsaken er varmere klima.
Funnene er gjort på to forskjellige steder i Sør-Norge, og Nicolas De Pelsmaeker ved Universitetet i Sørøst-Norge ser ikke bort fra at flåtten kan finnes enda høyere.
– Tidligere har man ikke funnet flått høyere enn 583 m.o.h. så det har skjedd en dramatisk utvikling på kort tid, og vi vet ikke hvor den stopper. Videre studier kan fortelle oss om det finnes flått enda høyere til fjells, sier De Pelsmaeker.
Han disputerte for doktorgraden i økologi 5. mars.
De Pelsmaeker har kartlagt forekomsten av to forskjellige flåttyper: Ixodes ricinus (skogflått) og I. trianguliceps (museflått). Undersøkelsene er gjort i Lærdal i Vestland fylke og på Lifjell i Vestfold og Telemark fylke.
Nicolas De Pelsmaeker har forsket på flått helt siden han tok bachelorgraden. Nå har han disputert med funn som viser at flåtten finnes i det norske høyfjellet.(Foto: Helle Friis Knutzen / USN)
Flåttlarver på smågnagere
Forskerne fanget godt over 3500 smågnagere under feltarbeidet i fjellet. På disse fant de over 15 000 flåttlarver. Larver og nymfer er avhengig av smågnagere og andre mindre dyr, mens voksen flått kan feste seg til store dyr. Både nymfer og voksen flått kan feste seg til mennesker.
Det er godt kjent at bestanden av smågnagere varierer i fjellet. De Pelsmaeker er usikker på hvordan dette vil slå ut på de unge flåttene og larvene. Fordi variasjonene i smågnagerbestanden øker jo høyere til fjells du kommer, kan dette kanskje bli en begrensende faktor for hvor høyt opp flåtten kan etablere seg.
De Pelsmaeker mener uansett funnene fra doktorgradsarbeidet bør få oss til å tenke nytt om sykdomsrisiko for mennesker og dyr i fjellet.
Flere dyr og mennesker vil bli bitt
– Mange nordmenn bruker mye tid i fjellet. En økning av flått i større høyder vil gi økt risiko for å bli bitt, og dermed også en overføring av flåttbårne sykdommer.
I Norge diagnostiseres årlig mellom fire og fem hundre tilfeller av bakterie-infeksjon med Borrelia burgdorferi, viser en oversikt fra Folkehelseinstituttet. Denne bakterien er årsaken til sykdommen borreliose, Lyme-sykdom, eller Lyme-borreliose, og bakterien overføres via flåttbitt.
Også sauebønder, geitebønder og alle som har kyr i fjellet vil kunne merke at det er mer flått i høyden, sier De Pelsmaeker.
Han sier at det er kjent at sykelighet og dødelighet blant sau kan være forårsaket av flåttbåren anaplasmose. Sykdommen som også blir kalt sjodogg har vært en kjent dyresykdom i Norge i flere hundre år, ifølge Flåttsenteret.
– De sosiale og økonomiske konsekvensene av flåttbårne sykdommer har hittil vært begrenset til lavereliggende områder, men en høyere forekomst kombinert med en lengre flåttperiode kan føre til økte skader på husdyrnæringen, sier De Pelsmaeker.
Han frykter også at husdyrenes rolle som flåttverter både kan bidra til mer flått i fjellet og til at flåtten kan spre seg til enda flere områder.
Med trekkfugl fra Syden
Det finnes rundt ni hundre forskjellige arter flått i verden. Minst elleve av disse er påvist i Norge. Det tallet kan dessverre stige i årene fremover.
Trekkfugler har nemlig med seg andre flåttyper når de kommer til Norge. Tidligere har ikke disse artene kunnet overleve her, men et varmere klima gjør at luftbåren flått fra sydlige strøk kan bringe tropiske sykdommer til Norge.
Annonse
Flåtten overlever nesten alt
Mange kan nok underskrive på at de ønsker at flåtten bare kunne forsvinne. De Pelsmaeker er derimot opptatt av at alle dyr har en plass i naturen, og selv er han fascinert av det bitte lille dyret.
– Flåtten er i stand til mange ting, men det er noe den utmerker seg ved, og det er dens evne til å vente. Hvis ingen vert er tilgjengelig, luften er for kald eller tørr vil den bare vente. I veldig lang tid om nødvendig. Skogflåtten, som er mest vanlig i Norge kan leve opptil sju år, og det er rapportert om flått så gammel som tjue år.
De Pelsmaeker sier flåtten er utrolig seig og i stand til å overleve ekstreme miljøer for lengre perioder. Eksperimenter har vist at når den er fullstendig nedsenket i vann, kan hunnflåtten leve uten luft i opptil tretten dager uten å vise tegn på svakhet. Nyklekkede larver har faktisk overlevd så lenge som halvannen måned nedsenket i vann.
Overlever vinterfjellet
Men hva med den tøffe vinteren i fjellet? Vil ikke den ta knekken på flåtten?
Det var De Pelsmaeker også usikker på. Derfor satte han opp et overlevelses-eksperiment vinteren 2019-2020.
Han plasserte flått i små rør laget av stoff, slik at flåttene ikke skulle kunne rømme og at de samtidig ble påvirket av ytre miljøfaktorer. Rørene stod ute gjennom vinteren og ble sjekket da snøen var smeltet. Forskerne fant mye levende flått da de sjekket rørene.
– Vi ser en stor grad av overlevelse på alle høyder, sier De Pelsmaeker.
Han understreker at resultatene er foreløpige og ikke publisert ennå, men de viser altså at flåtten både takler lave temperaturer og lange perioder uten mat.
Vestlandsflåtten holdt det gående i kjøleskapet
– Den går i dvale når temperaturen er lavere enn fem, seks grader. Da stanser den så og si alle kroppsfunksjoner. Så snart det blir varmere blir den aktiv igjen. Jeg har testet dette med flått i kjølekapet hjemme over flere måneder, og det viser seg faktisk at skogflåtten fra Lærdal oppfører seg annerledes enn flåtten fra Lifjell, sier De Pelsmaeker.
Annonse
Vestlandsflåtten holdt seg aktiv mye lenger i kjøleskapet før den gikk i dvale, mens flåtten fra Lifjell raskere gikk inn i dvale.
De Pelsmaeker vet ikke hva årsaken kan være.
Livreddende flåttspytt
Uansett hva du måtte mene om flått. Det lille dyret kan faktisk vise seg å bli til nytte for mennesker en dag.
Forskere har avdekket at spyttet til flåtten inneholder en stor mengde komplekse organiske molekyler. Noen av disse har som funksjon å hindre blodet til verten i å klumpe seg, å koagulere. Andre stoffer gjør flåtten i stand til nærmest å superlime seg fast til verten.
– Fordi flåtten gjerne drikker blod flere dager i strekk, bør den ikke bli oppdaget av verten. Derfor finnes også spesielle molekyler i spyttet som hindrer irritasjon og kløe i huden, forteller De Pelsmaeker.
Det er flere lovende resultater knyttet til stoffene i flåttens spytt. Kanskje kan spyttet en dag i fremtiden brukes i behandlingen av sykdom hos mennesker, forteller De Pelsmaeker.
Molekylene som hindrer irritasjon og kløe kan kanskje brukes i forebygging og behandling av Myokarditt. Det er en betennelse i hjertemuskelen som gjerne rammer unge mennesker under 30 år, og som kan føre til hjertesvikt.
Forskere ser også på om stoffet som gjør at flåtten sitter fast i verten, kan brukes til å lime sammen huden på mennesker etter operasjoner, ved sår og skader, og hindre kritisk tap av blod.
– Moder natur er et endeløst klasserom for de som er nysgjerrige og som ønsker å observere og oppdage, sier Nicolas De Pelsmaeker.
