Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Et villsvin i Halden har fått en GPS-sender av forskere fra NINA og Veterinærinstituttet.
(Foto: Øivind Ringstad)
Her merkes et villsvin med GPS-sender for første gang i Norge
Målet er å få en bedre forståelse av hvor villsvinene lever og sprer seg i landet. Dermed kan de være bedre forberedt ved et utbrudd av dyresykdommen Afrikansk svinepest.
Oppfordringen er klar og tydelig til jegere på villsvinjakt: Vær så snill, ikke skyt merkede villsvin.
Vi vet i dag lite om villsvinene i Skandinavia. Sverige har en større bestand som stammer fra rømte dyr fra innhegninger. Det er denne som nå holder på å etablere seg i Norge.
Villsvinet er en fremmed art i Norge og regnes som uønsket. Uansett forvaltningsmål er det viktig å få kunnskap om hvordan villsvinet bruker områdene og sprer seg her i nord.
Forskere fra NINA og Veterinærinstituttet jobber nå for å få mer kunnskap om arten for kunne forbedre forvaltningen av den i Norge.
Merket ung hann på 68 kilo
Nylig fanget forskerne et villsvin i Prestebakke i Halden kommune og satt GPS-sender på det. Villsvinet er en ung hann på 68 kilo og er det første villsvinet som er merket med GPS-sender i Norge.
Villsvinet ble fanget i en standard fangstbås som er utviklet i Sverige og ble satt ut av spill med bedøvelsespil.
– Dette er det første av flere villsvin vi planlegger å merke med GPS-sender for å kunne studere hvilke områder de bruker og hvor de sprer seg. Dette er viktig kunnskap å ha for forvaltningen, blant annet hvis det skulle dukke opp afrikansk svinepest, sier Inger Maren Rivrud, prosjektleder hos NINA.
Afrikansk svinepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom hos gris.
Eksperter frykter at den kan spre seg fra villsvin til grisebesetninger, men sykdommen er så langt ikke registrert i Norden.
Samler inn solid datagrunnlag
Kunnskapen forskerne etter hvert får om villsvinet, vil være et nyttig verktøy for å nå målene i Miljødirektoratets og Mattilsynets handlingsplan mot arten.
De vil også kunne sette inn mer målrettede tiltak og avgrense områder dersom de skulle oppdage afrikansk svinepest i Norge.
– Når tilstrekkelig antall individer er merket, vil innsamlet data fra GPS-halsbåndene gi svært mye nyttig informasjon. Vi vil blant annet ha et spesielt fokus på hvor mye tid svinene tilbringer på innmark gjennom året, sier Rivrud.
Dette skal forskerne bruke for å se hvor mye skade villsvinet eventuelt gjør, men også hvor mye tid de bruker ved kjente åteplasser.
– Det vil i denne sammenhengen også falle naturlig å undersøke nærhet til gårdsdrift, med tanke på overføring av sykdommer og parasitter, forteller Rivrud.
Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
