Villsvin regnes som en fremmed art i Norge, og miljøforvaltningen ønsker å begrense bestanden. Målet er å ha færrest mulig villsvin, spredt ut over et minst mulig område.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vist hvordan kamerafeller og jaktstatistikk kan brukes til å kartlegge utbredelsen av villsvin.

NINA-forskerne beskriver hvordan overvåking vil samle kunnskap om hvordan jakt påvirker antall og utbredelse av villsvin i årene som kommer.

Nettverket av kamerafeller vil sammen med en forbedret jaktstatistikk og data fra fallvilt av villsvin, fortelle hvordan forekomst av villsvin endrer seg innenfor hele utbredelsesområdet.

Må reagere raskt på smitte

– Det er viktig at miljøforvaltningen prioriterer en videre overvåking av bestanden av villsvin i Norge. En god og løpende overvåking er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sette inn målrettede tiltak og for å kunne reagere raskt hvis det skulle bli eventuelle lokale smitteutbrudd, sier forsker John Odden i NINA.

Frykten er at afrikansk svinepest skal spre seg til Norge. Det er en alvorlig smittsom virussykdom hos svin, inkludert villsvin, med høy dødelighet.

Sykdommen forekommer nå i mange land i Europa, men er hittil ikke påvist i Skandinavia. Spredningen skjer hovedsakelig via menneskelige aktiviteter og særlig med infisert matavfall, men kan også smitte mellom tamsvin og villsvin.

Afrikansk svinepest fører til mye lidelse hos dyrene, store kostnader til bekjempelse og økonomiske tap i svinenæringen.

Økning i antall felte villsvin

I dag finnes det ingen formell overvåking av utbredelsen og utviklingen av bestanden av villsvin i Norge, men jaktstatistikken viser en økning i antall rapporterte felte dyr.

De fleste er skutt i kommunene Aremark og Halden i gamle Østfold fylke. Dette tyder på at bestanden har økt, men kan også skyldes endringer i jaktinnsats i noen områder.

For å kartlegge utbredelsen av villsvin har forskerne brukt observasjoner fra SCANDCAM (viltkamera.nina.no) sitt nettverk av kamerafeller, artsobservasjoner, fallviltregisteret og lokaliteten til skutte villsvin rapportert til NINA og Veterinærinstituttet.

Flest langs svenskegrensa

– Storparten av villsvinene fant vi langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord, og det er her de får unger. De fleste dyrene er observert helt i sør i Aremark og Halden, men vi forventer at enkeltindivider kan spre seg over store deler av Sør-Norge, forteller Odden.

Samlet sett ser forskerne en stabil eller noe økende frekvens av villsvin på kamerafellene, og bestanden har fremgang i form av antall og spredning til nye områder.

I enkelte områder, som for eksempel Aremark og Halden, ser det likevel ut til at bestanden har vært relativt stabil de siste årene.

Observerte villsvin 191 ganger

I Aremark og Halden beregnet forskerne tetthet av villsvin ved hjelp av kamerafeller utplassert på 213 tilfeldige steder. Det ble registrert 191 observasjoner i løpet av 30.528 kameradøgn.

Tetthet av villsvin i disse to kommunene ble beregnet til 0,72 individer per kvadratkilometer, noe som tilsvarer rundt 693 individer i alle aldre.

I samme tidsperiode ble det skutt mer enn 300 villsvin.

– Vi foreslår å sette opp et nettverk av tilfeldige plasserte kamerafeller i Aremark og Halden for å beregne den årlige tettheten av villsvin. I tillegg er det viktig med rapportering fra jakt på villsvin, med informasjon om tid, sted, jaktform og andre data om de felte individene, for å følge trender i jaktutøvelsen, bestandsstørrelsen, kjønns- og alderssammensetningen og kondisjonen. Det gir oss muligheten til å evaluere om målene blir nådd og effekten av forvaltningstiltak, sier Odden.

Referanse:

John Odden mfl.: Bestandsovervåking av villsvin – Status og forslag til overvåkingsmetodikk. NINA Rapport;2101, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

• 

  Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER