I EUs direktiv om forsøksdyr fra 2010 formuleres det endelige målet tydelig: fullstendig erstatning av dyr til vitenskapelige formål, så snart dette er vitenskapelig mulig. I Norge gjennomførte myndighetene direktivet ved å skrive en ny forskrift til lovverket. «Forskrift om bruk av dyr i forskning» trådte i kraft i 2015.

Replacement/Erstatning er et veletablert dyreetisk prinsipp, og utgjør en av de såkalte tre R-ene, som alle skal benytte ved planlegging av forsøk med dyr (de andre to er Reduce/Redusere og Refine/Forbedre). Erstatning gir forskeren et ansvar for å vurdere om det finnes alternativer til dyreforsøk, og å velge disse dersom det er mulig å oppnå samme kunnskap uten bruk av dyr.

Visjonen om null dyreforsøk er altså en visjon som deles av lovgivningen og av etiske prinsipper.

Skal vurdere alternativer og utsettelse

Prinsippet Replacement er også nedfelt i våre nasjonale forskningsetiske retningslinjer innen naturvitenskap og teknologi. Alle forskere bør gjøre seg kjent med og følge disse retningslinjene. I tillegg stiller lovverket detaljerte krav til forskerne ved bruk av forsøksdyr.

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har nå utarbeidet egne etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning. Disse er nylig sendt på åpen høring.

I forslaget til retningslinjer heter det blant annet: «Forskeren har ansvar for å vurdere om det finnes alternativer til dyreforsøk. Tilgjengelige alternativer bør prioriteres dersom samme kunnskap kan oppnås uten forsøksdyr. Dersom det per i dag ikke eksisterer gode alternativer, bør forskeren vurdere om forskningen kan utsettes til alternative metoder er utviklet.»

• Les også: Skapte mutantmaur uten luktesans ved hjelp av genredigering

Hva gjør dyreforsøk med oss?

Bak dette prinsippet og retningslinjene for øvrig, ligger etiske betenkeligheter ved å bruke dyr i forskning, knyttet til respekt for dyrs integritet, risiko for skade og smerte, men også innsigelser som gjelder hva det gjør med oss som mennesker at vi behandler andre arter på denne måten. Det kan for eksempel føre til at vi flytter grensene for hva vi anser som forskningsetisk akseptabelt, også når det gjelder forskning på mennesker.

Samtidig viser retningslinjene til den utbredte oppfatningen at bruk av forsøksdyr kan være nødvendig for å fremme forbedringer for dyr, mennesker eller miljø.  

Og nettopp her er vi ved kjernen av en uenighet som har rådet i debatter om dyreforsøk, og som først og fremst handler om hvorvidt det eksisterer gode alternativer til dyreforsøk, vitenskapelig sett. Når EU setter utfasing av dyreforsøk som et mål så snart dette er vitenskapelig mulig, er det fordi mange mener at dyreforsøk fortsatt er helt nødvendig. Men hvor lenge vil det være det?

• Les også artikkelen fra Nofima: Derfor er det viktig at forsøksfisken trives

Brikke kan erstatte dyr

Mennesker-på-mikrobrikke fremheves av flere som en teknologi som nettopp kan bidra til å utfase dyreforsøk, fordi teknologien på sikt ikke bare kan tilby et fullgodt alternativ til dyreforsøk, men også et bedre alternativ. Menneskeceller er tross alt ikke helt like dyreceller.

Kort sagt handler teknologien om utviklingen av en mikrobrikke som inneholder menneskeceller, og som simulerer de menneskelige organene i samspill. Et eksempel er brikker utviklet av det tyske selskapet Tissue. Forsker Leopold Koenig presenterte produktene under den norske interesseorganisasjonen Norecopas 10-årsjubileum i høst. Brikken gjør det mulig å teste kjemikalier og medisiner på vev som etterlikner menneskelige organer, som lunger og lever.

Dagens mest avanserte brikke kan, ifølge Koenig, simulere ti organer i samspill. Men han understreker samtidig at systemet fortsatt har vesentlige mangler. I første omgang kan teknologien derfor snarere bidra til å redusere, heller enn å erstatte dyreforsøk helt.

• Les også: Moser-forskerne har funnet fartsceller i rottehjernen

Bedre dyrevelferd mens vi venter

Det er likevel vesentlig å holde fast ved visjonen om null dyreforsøk, fordi det oppmuntrer arbeid internasjonalt for å utvikle, dele kunnskap om og ta i bruk alternativer til dyreforsøk, slik EU nå i større grad går inn for å gjøre.

Mens vi venter, er det viktig at forskere og andre som er i befatning med dyreforsøk, og allmennheten for øvrig, er bevisst og diskuterer etiske spørsmål som oppstår ved bruk av dyr i forskning, og at vi kontinuerlig arbeider for å bedre dyrevelferden i forsøk.

Vi håper retningslinjene som nå foreligger kan bidra til dette, og samtidig være med på å fremme nullvisjonen. Fristen for høringsinnspill er satt til 11. desember. NENT vil deretter ferdigstille retningslinjene, slik at de kan tas i bruk av forskere og andre tidlig neste år.