Gjennombruddet – som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature onsdag – kan ifølge eksperter bety at vi må oppdatere definisjonen på selve døden.

De mener også at oppdagelsen gir håp for en rekke potensielle behandlinger for mennesker. Det mest nærliggende er at den kan bidra til å forlenge levetiden til organer.

I så fall kan livene til tusenvis av mennesker som står i kø for organtransplantasjon, potensielt reddes.

Syntetisk hemoglobin

Det samme forskerteamet i USA rystet vitenskapsmiljøet da de i 2019 klarte å gjenopprette cellefunksjonen i hjernen til griser, flere timer etter at de hadde fått hodet skåret av.

I den nye studien tok forskerne i bruk teknikken på hele grisekroppen.

De fremkalte hjertestans i bedøvede griser, og dermed sluttet blodet å strømme.

Slik mister cellene tilførsel av oksygen, og uten oksygen kan ikke pattedyr leve. Grisene var døde i over én time før forskerne pumpet en væske inn i kroppen på dem. Den inneholdt grisenes eget blod, samt en syntetisk form for hemoglobin – et protein som bærer oksygen i røde blodceller.

Væsken inneholdt også medisiner som beskytter celler og forhindrer blodpropp.

Seks timer

Blodet startet dermed å sirkulere igjen. Mange celler begynte å fungere i vitale organer som hjerte, lever og nyre i løpet av eksperimentets neste seks timer.

– Disse cellene var funksjonelle i flere timer etter at de ikke skulle ha vært det. Det forteller oss at celledøden kan stanses, sier en av forskerne bak studien, Nenad Sestan fra Yale University i USA.

En av de andre forskerne, David Andrijevic, sier til nyhetsbyrået AFP at forskerteamet håper teknikken «kan brukes til å redde organer».

Ny definisjon av døden

Filosofen Ben Curtis mener definisjonen av døden kan trenge en oppdatering fordi den hviler på konseptet om irreversibilitet.

– Denne forskningen viser at mange prosesser som vi trodde var irreversible, faktisk ikke er det. Så i den nåværende medisinske definisjonen av døden, er en person kanskje ikke virkelig død før flere timer etter at kroppsfunksjonene har stoppet opp, sier Curtis, som jobber med etikk ved det britiske Nottingham Trent-universitetet, til AFP.

– Saktens kan det ligge lik på likhus akkurat nå som ikke ennå er «døde», hvis vi regner den nåværende definisjonen for å være gyldig, sier Curtis.

Utelukker ikke smerter

Under eksperimentet gjorde så å si alle OrganEx-grisene kraftige bevegelser med hode og nakke, ifølge Stephen Latham, forsker, etiker og en av forskerne bak studien fra Yale.

– De som var i rommet, ble ganske forskrekket, sier Latham.

Han understreker at det ikke er kjent hva som forårsaket bevegelsene. Men på intet tidspunkt ble det registrert noen elektrisk aktivitet i grisenes hjerne, og de fikk aldri bevisstheten tilbake, påpeker etikeren.

Likevel er han bekymret over bevegelsene til forsøksdyrene og viser til nyere hjerneforskning som antyder at «bevisst opplevelse kan vedvare selv når elektrisk aktivitet i hjernen ikke kan måles».

– Det er mulig at denne teknikken faktisk påførte grisene lidelse og vil påføre mennesker lidelse dersom den blir brukt på dem, sier Latham og ber om mer forskning på feltet.

Referanse:

Max Kozlov: Pig organs partially revived in dead animals — researchers are stunned. Nature, 2022.